Pensumnotater

Lenke til PDF versjon av boka: https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/142#chapters

Kapitlet tar for seg hvordan ungdom ser på seg selv, og knytter det opp til elevenes bakgrunn, både hvor de er fra, hvor familiene deres er fra og hvilken sosial klasse familien hører til. Dette er faktorer som spiller inn på hva slags oppdragelse elevene får hjemmefra, for det påvirker hva foreldrene synes er viktig og riktig i oppdragelse. Barn blir naturligvis formet av dette, og det påvirker barnets identitet. Det trekkes opp de forskjellige kapitalene som Bourdeu omtaler, og trekker frem at spesielt den kulturelle og økonomiske kapitalen foreldrene har påvirker hvem elevene er. I tillegg pekes det på «relativ deprivasjon», det går f.eks. ut på at barn fra familier med lav inntekt som er omringet av andre familier med høy økonomisk kapital, føler på en sterkere fattigdom enn barn fra familier med lav inntekt som er omringet av andre familier som også har lav økonomisk kapital.

Studien har tatt for seg ulike elever fra ulike steder i landet med ulik demografi og fra flere forskjellige sosiale «klasser», trolig for å kunne generalisere innholdet mest mulig og få flere elevgrupper representert. Jeg synes studien virker godt gjennomtenkt, for det er tatt hensyn til mange faktorer som er med på å påvirke hvordan elever sitt syn på seg selv er.

De generaliserte funnene sine til å kunne plassere elever i fire forskjellige grupper som de synes kom godt frem, den lokalt forankrede, den selvsikre optimist, den sårbare og rotløse og den talentfulle som satser alt.

Fra side 69 i «Ungdommen», skrevet av Ødegård og Pedersen 20xx?

Den selvsikre optimist: På vei mot en suksessrik framtid

Selvsikker, fornøyd med livet sånn det er nå og hvordan livet kom til å bli fremover. Elevene innenfor denne gruppen hadde også ofte gode karakterer i den grad de hadde fått karakter enda, og så for seg høyere utdanning etter hvert. Foretrekker det urbane og globale fremfor det rurale.

Det jeg lurer på er hva slags kapitaler (jf. Bourdeu) familian og eleven har. Jeg antar høy økonomisk og kulturell kapital.

Her kom svaret; de kom fra familier med god, ofte veldig god økonomi. Foreldrene hadde gjerne «eliteyrker» som jurist eller lege og hadde høy utdanning. Det gjaldt ikke alle, men felles var at de hadde relativt høy økonomisk kapital og et godt forhold til familien, med foreldre som bryr seg og støtter opp og elevene deltok gjerne på kulturelle aktiviteter etter skoletid (les: elevene har kulturell kapital, de driver med idrett o.l., dette styrker trolig også deres sosiale kapital).

Den lokalt forankrede med gjenkjennelig
framtid: Sikker grunn, opptråkket løype

Ambisjoner for fremtiden, men ikke like «store» ambisjoner som den selvsikre optimisten. Elevene her har ofte også gode bånd til familie, gjerne også en litt utvidet familie som også bor i nærområdet. De ønsker gjerne å følge litt i foreldrene sine fotspor, i tillegg til at de gjerne drev med aktiviteter i nærområdet som knytter de enda sterkere til stedet sitt.

Dette bokkapitlet får meg til å bedre forstå mangfoldet av elever. Ikke mtp. legning, etnisitet o.l., men hvordan elever fra ulike sosioøkonomiske lag med ulik mengde av Bourdeus kapitaler «oppfører» seg og tar valg for fremtiden. Dog er det viktig å ikke sette folk for mye i bås.

Mange hadde foreldre fra arbeiderklassen, mengden av kulturell varierer veldig og generelt lavere økonomisk kapital enn den selvsikre optimisten.

Den talentfulle som satser alt: På en smal sti mot et ambisiøst mål

Barn/ungdom som satser stort på å nå et mål, om det er en krevende yrkesvei/utdanning eller en idrettsprestasjon. Generelt fremstår de som sikre, men noen er bekymret for å ikke nå målet sitt – for da har de ikke så mye annet de sitter igjen med.

Go big or go home

Barn/ungdom i denne kategorien kommer gjerne fra familier med økonomisk kapital som den dominerende kapitalformen, og stammer gjerne fra nedre eller øvre middelklasse. Foreldrene støtter emosjonelt og økonomisk for å backe up barnas mål. Likt som den selvsikre optimisten har de høye ambisjoner og selvsikkerhet, men fallhøyden er mye større, for veien deres er mye mer smalt ned mot ett yrke eller en idrett, slik at de ikke har så mange andre muligheter hvis akkurat det feiler.

Den sårbare og rotløse: Svake relasjoner og usikker fremtid

Disse ungdommene er litt mindre sikre på hvordan de skal omtale seg selv. Vet ikke helt hva eller hvor de vil i fremtiden, ikke nødvendigvis forankret til det lokale miljøet. Selv om familien kan være viktig for de, mangler de ofte noe relasjonelt med familien. De har ikke nødvendigvis mangel på økonomisk kapital, men familiene stiller gjerne svakere kulturelt og sosialt. F.eks. har foreldrene kanskje lav utdanning og elevene har svake sosiale nettverk.

Foreldrene har gjerne arbeiderklassebakgrunn.

Avslutning

Hvilken faktor familiens kapitaler har for ungdommenes syn på seg selv og sin fremtid har blitt testet og presentert i dette kapitlet. Vi ser at det «stemmer» og man finner mange fellestrekk hos ungdommer i de fire kategoriene. Kategoriene regner de som «idealtypiske», så ungdommene i de kategoriene er ikke nødvendigvis like (selvfølgelig ikke, alle ungdommer kan ikke kategoriseres i 4 kategorier) og de passer ikke nødvendigvis 100% til beskrivelsen.

Klassene foreldrene og ungdommen kommer fra og hvilke sosioøkonomiske kapitaler de har, betyr ikke at de er dømt til å følge den veien. I Norge har vi (heldigvis) høy grad av sosial mobilitet. Hvordan de forskjellige kapitalene flettes sammen har stor betydning, og den sosiale kapitalen er viktig for den sosiale mobiliteten.