Pensumnotater
Kapittel 1 – Barn og unge i kunnskapssamfunnet
Barnet møter skolen
Barn starter på skolen i tidlig alder og bruker mye av tiden sin på skolen, skolen blir det stedet hvor det meste av sosiale og faglige læringen for barna foregår. Skolen har en skjult læreplan som må læres og følges, og det er ikke uproblematisk. Kunnskapssamfunnet vi lever i i dag stiller høye krav til utdanning, og barn må derfor klare å tilrette seg etter skolen.
Elevers lave engasjement som skolens kjerneproblem
Frafall har røtter tidlig i barneskolen, elever opplever ikke at de mestrer de faglige og sosiale utfordringene. De opplever at skolen ikke gir virkelighetsnære utfordringer, og er veldig teoretisk.
Skolen er
- Teoretisk
- Kjedelig
- Lite engasjerende
- Instrumentell
Elever er fysisk tilstedeværende, men ikke mentalt. Minimumsinnsatskultur.
Tidlig skolegang har betydning for senere skolegang. (Les: Lave mestringsforventninger, engasjement o.l.)
Frafall framstår dermed som sluttresultatet av en langvarig prosess med lavt engasjement og vedvarende erfaringer med å mislykkes i skolen (Lillejord et al. 2015, Rumberger & Rotermund 2012, Wehlage et al., 1989)
Jordet, 2020
Norsk og internasjonal forskning viser at mangel på elevmotivasjon og tilhørende disiplinproblemer oppgis som en sentral årsak til lærerstress, utbrenthet og mangel på jobbtilfredsstillelse hos lærere (Brophy 2010:108, Hattie og Yates 2014:36, Jennings & Greenberg 2009:497, Skaalvik og Skaalvik 2013:54f, Skaalvik og Skaalvik 2017:76).
Jordet, 2020
Manglende mestring av skolen rammer barns livsløp
Lavt engasjement blant elever fører til at de faller videre bort fra skolen og skolemiljøet, og de kan dette lengre vekk fra det både sosiale og faglige miljøet, som også gjør videre skolegang problematisk.
Lavt engasjement kan etter hvert føre til marginalisering.
Problemet forskningen avdekker forklarer Jordet (2020) som en problemkjede:
• Det er for mange elever som gjennom årene på skolen daglig erfarer at de ikke mestrer de faglige og sosiale utfordringer de møter i skolehverdagen.
• Det fører til at de ikke vil tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og holdninger de trenger for å kunne henge med i det videre skole- og utdanningsløpet, slik at problemet forsterkes.
• Mange av de som strever faglig, strever også sosialt og utvikler i større grad negative relasjoner til lærere og medelever.
• Mange av disse elevene kommer ut av skolen med skadet selvverd og identitet og med tilhørende svak tro på seg selv og egen framtid.
• Den negative effekten av denne subjektive selvopplevelsen understøttes av forskning som viser at elever som marginaliseres gjennom årene på skolen, også objektivt sett får redusert sitt handlingsrom og sine framtidsmuligheter som en faktisk realitet: De har økt risiko for varig utenforskap og økt risiko for sosiale og helsemessige problemer senere i livet.
• Dette svekker muligheten for å bli deltakere i arbeid og fellesskap i samfunnet.
– Jordet, 2020
Tidlig innsats
Skolen må gi barn en best mulig start i livet
«The marmot review» forteller oss at å gi barn den best mulig starten i livet og la de leve opp til potensialet sitt, er ett kjerneelement for å fremme helse.
Syv psykiske helserettigheter av Arne Holte:
Ifølge forskningen vil skolen være psykisk helsefremmende hvis den: 1) styrker det enkelte barns identitet og selvrespekt, 2) oppleves meningsfull, 3) fremmer mestring, 4) skaper tilhørighet, 5) gir trygghet, 6) legger til rette for deltakelse, og 7) styrker fellesskapet.
Skoler som leverer på disse områdene, vil være psykisk helsefremmende, mens skoler som ikke gjør det, vil bidra til patologier.
– Jordet, 2020, s. 23
PATOLOGIER
PSYKISK OG FYSISK UHELSE (HER: HOS BARN)
Alle barn har rett og krav til å få oppfylt disse syv helserettighetene som Arne Holte beskriver. Den norske skolen svikter ofte på flere av punktene for flere elever, og derfor er det viktig å være bevisst over dette og prøve å jobbe med mål om at barn skal få oppfylt helserettighetene sine.
En grunnleggende inkluderende skole
Anerkjennelse i skolen
Axel Honneths anerkjennelsesteori
Axel Honneth har tre dimensjoner i sin anerkjennelsesteori, som Jordet beskriver på norsk som kjærlighet/selvfølelse i den private sfæren, rettigheter/respekt i den offentlige sfære og sosial verdsetting/selvtillit i den sosiale sfæren. Han mener alle mennesker har et behov for å bli anerkjent på disse tre områdene for å kunne leve opp til sitt iboende potensial. Det er også viktig for å kunne bli agent i eget liv (les: agency). Han sier at anerkjennelse er salutogent (helsefremmende), på den andre siden er det å ikke få anerkjennelse patologent (uhelse) og kaller mangel på anerkjennelse for en krenkelse. Anerkjennelse på disse tre sfærene vil også være med på å bygge identitet hos elever, og mennesker som er møtt med anerkjennelse vil også lære å anerkjenne andre. Derfor er det viktig for samfunnet at barn blir møtt med anerkjennelse, for å få et salutogent samfunn og ikke et samfunn full av krenkelser.
Videre i boken ønsker Jordet å se om mangel på anerkjennelse (krenkelser) kan være en faktor i elevers lave engasjement i skolen.
Begrepene patologi og krenkelse
Krenkelser fører til patologier.
Patologier i skolen er den smerten eller lidelsen elever (og deres foreldre) påføres som følge av handlinger og opplæringspraksiser i skolen hvor barn opplever seg avvist, ringeaktet eller devaluert fordi de opplever at de ikke gis mulighet til å ta i bruk og realiser sine iboende potensialer og ressurser som menneske i opplæringen.
Jordet, 2020, s. 27
Krenkelser er det læreren eller skolen gjør som fører til at elever ikke får utvikle sitt iboende potensial. Disse krenkelsene fører til patologier, som kan være en faktor for at elever blir marginalisert.
Anerkjennelsens fenomenologiske grunnlag
Et fenomologisk perspektiv kan kalles for et førstepersonsperspektiv. I skolesammenheng går det ut på at vi må se skolen fra elevers øyne, og vi må respektere deres subjektive mening av skolen. Elevers subjektive syn på skolen og undervisningen er deres hverdag, så selv om lærere synes skolen og undervisningen er perfekt, så holder ikke det mål hvis ikke elevene synes det.
Bokas mål
En pedagogisk teori om anerkjennelse
Behovet for teori som kan fornye skolen
Hvordan lærere praktiserer undervisningen sin går i arv, og at læreren formidler er en kjent undervisningsmetode som har dominert lenge og fortsatt dominerer. Lærere underviser ofte på måten de selv har undervist på, med det i tankene er det naturlig at formidling vil fortsette å dominere. Roger Säljö peker på at tradisjonene sitter så sinnsykt fast i veggene, at det er vanskelig å endre skolens grunnleggende praksis.
Skolens flerdimensjonale formål
Kvalifisering, sosialisering og subjektivering
Skolen har i hovedsak tre formål.
- Skolen skal gjøre elever kvalifiserte, altså skal elever bli rustet til å bidra i samfunnet på en bærekraftig måte og hjelpe samfunnet med å vokse økonomisk og kulturelt.
- Skolen skal sosialisere elever, barn skal lære å tilpasse seg slik at de kan innlemmes i eksisterende samfunnsmessige ordener, i sosiale, kulturelle og politiske praksiser og tradisjoner (Biesta 2014:156)
- Skolen skal gjøre elever til subjekter, individer som tenker kritisk, tar vare på seg selv og sin helse, være demokratiske medborgere og bygge en identitet
Hadde skolens formål kun vært å gjøre elever kvalifiserte og sosialiserte (les: lære den kunnskapen de trenger for å delta og bidra i samfunnet og bøye seg etter samfunnets normer), så ville de kun blitt brukt som objekter med dette formålet. Det er mot FNs barnekonvensjon, som sier at barn ikke skal brukes som objekter, men utvikle seg til å bli selvstendige individer.
Å anerkjenne barn vil ha store fordeler for skolens flerdimensjonale formål. Å lykkes med skolens flerdimensjonale formål er essensielt for å utvikle og opprettholde et demokratisk samfunn.
«Det pedagogiske paradoks»
Hvordan kultiverer jeg friheten ved tvangen? Jeg skal venne min elev til å tåle en tvang i friheten hans, og jeg skal samtidig lede ham til selv å bruke sin frihet på en god måte (Kant 2016:58).
Immanuel Kant, 2016
Om arbeidet med boka
Anerkjennelsesteoriens kritiske potensial
1. Kritisk teori tar utgangspunkt i den sosiale virkelighet slik den faktisk erfares av sosiale aktører: Dette har ledet meg til skoleforskning som beskriver og avdekker den sosiale virkelighet i skolen slik den faktisk erfares av skolens aktører, fortrinnsvis lærere og elever. Tanken er, som jeg påpekte ovenfor med henvisning til den tyske filosofen Walter Benjamin, som også var knyttet til Frankfurterskolen, at barn som strever i skolen, og som står i fare for å marginaliseres, har en helt spesiell kunnskap om skolens tilstand. Da må vi starte med å forstå denne elevgruppens situasjon.
2. Kritisk teori ser det som viktig å undersøke om mennesker har muligheter til frihet
og selvrealisering under de gitte sosiale forhold: Dette har ledet meg til skoleforskning som undersøker om skolen og lærerne gjennom sine praksiser
fremmer eller hemmer barns muligheter til å realisere sine ressurser og til
å være aktører i eget liv i opplæringen.3. Kritisk teori ser det som viktig å kritisere de praksiser, maktforhold eller ideer som
virker negativt inn på menneskers livskvalitet: Dette har ledet meg til skoleforskning og teori som gir grunnlag for å kritisere praksiser som påvirker
barns læring og situasjon i skolen og livskvalitet i negativ retning.4. Kritisk teori ser det som viktig å bidra til at kritikken når ut over den akademiske
Jordet, 2020, s. 35
verden: Dette har utfordret meg til å knytte den kunnskapsbase jeg har
undersøkt, til skolens praksis. Min intensjon er dessuten å utvikle ny kunnskap som kan brukes av skolens aktører til å utvikle praksiser som viser
vei mot en bedre skole. Jeg ønsker å bidra med kunnskap som kan frigjøre
lærere og elever, og som setter dem i stand til å tenke og handle annerledes
enn den eksisterende samfunnsorden og skoletradisjon inviterer til.
Metode
Han har en annen oversettelse av 2 av anerkjennelsesdimensjonene til Honneth enn hva som er tidligere etablert i det norske miljøet. Selv om navnene er annerledes enn hva man finner andre steder, så er innholdet det samme!
Jordet har ikke samlet egen empiri.