Forelesningsnotater

Etikk

• Utilitarisme
• Deontologi
• Dydsetikk

Fra ChatGPT:

1. Utilitarisme: Denne modellen fokuserer på å maksimere lykke eller nytte for det største antallet mennesker. I praksis betyr dette å veie konsekvensene av en handling og velge den som vil gi mest lykke eller nytte til flest mulig mennesker.
2. Deontologi: Denne modellen legger vekt på å følge faste regler og plikter, uavhengig av konsekvensene av handlingene. Deontologi hevder at det er visse moralske prinsipper og rettigheter som må respekteres uansett hva.
3. Dydsetikk: Denne modellen fokuserer på å utvikle gode karaktertrekk og verdier, og på å handle i samsvar med disse. Dydsetikk legger vekt på å fremme menneskelig dyd og god karakter, og handler mindre om spesifikke regler eller konsekvenser.

1. Utilitarisme: La oss si at du arbeider som leder for en organisasjon som har begrenset budsjett. Du har to alternativer for hvordan du kan bruke budsjettet ditt: Du kan investere pengene i forskning og utvikling av et nytt produkt som vil gi stor avkastning, eller du kan bruke pengene på å støtte veldedige organisasjoner som gir mat og medisinsk hjelp til fattige mennesker. Som en utilitarist ville du veie de positive og negative konsekvensene av begge alternativene, og velge det alternativet som gir mest nytte eller lykke til flest mulig mennesker.
2. Deontologi: La oss si at du er en politimann som er satt til å håndheve loven. Du stopper en person som kjører over fartsgrensen, og oppdager at han er på vei til sykehuset for å besøke sin syke mor. Selv om du føler sympati for personen, ville du som deontolog mene at du må håndheve loven og gi ham en bot, uavhengig av omstendighetene. Dette skyldes at du har en plikt til å håndheve loven og respektere den samme loven for alle borgere.
3. Dydsetikk: La oss si at du er en forelder som ønsker å lære barna dine å være ærlige og pålitelige. Som en dydsetiker ville du fokusere på å utvikle gode karaktertrekk hos barna, som ærlighet og integritet. Du ville gi dem positive eksempler på ærlighet og opptre på samme måte selv, og hjelpe dem å forstå verdien av disse karaktertrekkene. På denne måten ville du ikke bare lære barna dine å handle riktig, men også å utvikle en god karakter og personlig integritet.

Moral er relativt – kulturavhengig.

Toleranse og respekt. Toleranse – å tåle uenighet. Respekt – å beundre eller verdsette noe.

«Er det intolerant å være intolerant mot de intolerante? (Popper)»

Oppgave: Smådatapresentasjon som et etisk dilemma

To ganger 60 minutter uten å la elevene få pause, er det etisk forsvarlig? Barn må få leke, få pause for hodet, avkoble.

• Ledelsen legger opp til at elevene ikke får pause. Er det etisk forsvarlig å holde elevene i undervisning i 120 minutter i strekk?
• Er det etisk forsvarlig å holde elevene lengre på skolen, for å få en pause mellom de to øktene? Hvor lenge er det egentlig etisk forsvarlig å holde dem på skolen?
• Ingen pause, er det etisk forsvarlig at lærernes og rektorens hensyn blir fulgt opp, istedenfor elevenes ved å ikke gi de pauser? For det er på grunn av det organisatoriske og lærernes ønsker at det ikke er pause.
• Kan lærerens ønsker om fritid og pause komme foran elevenes ønsker og behov?

Ifht. utilitarismen bør kanskje elevers behov ivaretas, fordi det er flere elever enn lærere og elevene er de som videre skal ut i samfunnet. På den andre siden, så bør kanskje lærerenes behov ivaretas, for at de skal kunne lære opp elevene på best mulig ute. Tveegget sverd?

Ifht. deontologi, moralsk riktig å gi elever pause?

Jeremy Bentham:

• Konsekvensene som teller. Utilitarismen. Det store bildet, hvilken handling gir mest «lykke»? Mest nytte, minst smerte.

Handlingsutilitarisme: Man vurderer hva som gir mest lykke og minst smerte for hvert valg

Regelutilitarisme: Vurderer hva som vil skape mest lykke eller smerte hvis alle fulgte den samme regelen.

Etikk i skolen:

Instrumentell, mål-orientert skole, for samfunnets beste. Er det viktigere enn elevers lykke og velvære? Samfunnet vs. individ

Immanuel Kant:

• Deontologi. Konsekvensene er uvesentlige, det er det moralske og menneskelige som teller.
• Det må være generelle og universale morale prinsipper som man alltid skal følge.
• Heller frikjenne 10 skyldige enn å dømme 1 uskyldig.

Deontologi i skolen.