Pensumnotater
- Det kan dannes et fellesskap rundt rusen
- Mest vanlig er hasj, deretter amf og kokain
- Rusmiddel kan være identitetsskapende
- Oslos vestkant som drikker mye champagne
- Kunst miljøet som røkær hasjisj og tar LSD
- Ungdom som drikker mye alkohol har en høyere andel som også ruser seg og har atferdsproblemer enn resten av ungdommene
- «Stilpakke» – subkulturer
- I ungdomstiden ser man en klar sammenheng mellom tidlig rusdebut, rusproblemer og psykiske vansker
Helsedirektoratet har presentert følgende kjennetegn på ungdom som ruser seg:
- Likegyldighet til prestasjon på skolen, mye glemming og forsoving, manglende innleveringer, mangler oppmøte og høyt skolefravær
- Endringer i humør og temperament
- Irritabel og mer aggressiv atferd
- Påfallende trøtthet etter helg, eller over lengre tid
- Tristhet, tilbaketrekning, konsentrasjonsproblemer, motorisk uro, angst, følelsesmessig ustabilitet, problemer med venner og sosial tilhørighet
- Lukter alkohol eller virker ruset
Kan skille mellom ulike type faktorer.
- Egenskaper ved ungdommen
- Humør, holdninger o.l.
- Handlinger
- Atferdsproblemer, regelbrudd o.l.
- Omgivelser eller relasjoner
- Mobbing, fattigdom, vold, vennemiljø o.l.
Problematisk rusmiddelbruk kan ha ulike konsekvenser
- Fysiske
- Psykiske
- Sosiale
Rus kan bli brukt for en følelse av eufori, eller for å dempe angst eller tristhet.
Tre ulike hovedtyper av rus:
- Sentralstimulerende
- Hallusinogene
- Dempende
Sentralstimulerende gir økt energi, rastløshet, kritikkløshet og redusert konsentrasjon. F.eks. amf, metamfetamin eller kokain. Hallusinogene gir hallusinasjoner eller andre sansebedrag. Bant annet ecstasy, flein, LSD. Dempende reduserer smerte og virker beroligende på kroppen, f.eks. alkohol, sovetabletter, GHB, opioider og heroin. Skillene mellom disse er flytende, det er flere rusmidler som er en blanding av to av tre hovedtyper.
«Amotivasjonssyndromet» – kronisk ruset og brukeren blir mer likegyldig og apatisk.
Tre ulike tiltak
- Universelle tiltak
- Forebyggende tiltak rettet mot alle
- Selektive tiltak
- Tiltak mot elever i «risikogruppen» for problematisk bruk av rusmidler
- Indikative tiltak
- Mot elever som har atferd som kan tyde på rus og der man mistenker problematisk rusbruk
Barn og unge får ikke den hjelpen de trenger! Tidlig intervensjon er viktig.
De fleste ungdommer fortsetter ikke med risikofull rusbruk lenge. Mange kommer inn i nye fellesskap hvor det ikke er en del av «stilpakken» eller at de ikke ønsker å ruse seg lengre pga. de negative konsekvensene. Familie og nærmiljøbasert behandling er mest effektiv.