Pensumnotater

Læreres betydning for ungdommer som lever
med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt

Læreren er viktig. Tillit er et nøkkelord for å få barn og unge til å dele, for å få tillit så må man bygge gode relasjoner. Relasjonskompetanse er et uhyre viktig begrep. Å se elever, anerkjenne og lytte til de er viktig.

En lærer kan støtte og hjelpe en utsatt ungdom gjennom samtaler uten å gå inn i en terapeutisk rolle

s. 139

Elever får også tillit til læreren ved å få faglig støtte og mestring. Læreren kan også by litt på seg selv, men da må man selv føle på hvor mye man har lyst til å dele.

Når en ungdoms hjemmesituasjon setter stopp for læring og utvikling, kreves det handling.

s. 141

Læreren må ha en handlingskompetanse. Læreren må vite hvem eleven bør henvises til, en spesiell instans/person med mer kompetanse, men pass på at eleven ikke føler seg avvist, det er viktig. Hvis eleven føler seg avvist etter å ha åpnet seg opp, kan det føre til at det er vanskeligere for eleven å åpne seg igjen eller mer, og eleven vil få lavere tillitt til læreren.

For å unngå at ungdommen blir utsatt for nye vonde og potensielt farlige opplevelser, er det viktig at vi reagerer raskt

s. 142

Jo lengre barn står i kriser, jo mer svekket blir resiliensen deres,

Ti grunnleggende regler for samtaler med
ungdommer om sensitive temaer

Ikke en fullstendig liste, men kan brukes som en hjelp:

1. Ikke unngå samtalen
2. Barnet har valgt deg med omhu
3. Treff hverandre på et tid og sted som passer, kom med forslag
4. Forklar hvilke forpliktelser du har
5. Prøv å reduser asymmetrien
6. Lytt mer enn du snakker
7. Forsøk å få dialog
8. Den unge bestemmer hvor mye hen vil dele
9. Still direkte spørsmål
10. Vær åpen for nye samtaler

Mer utfyllende:

• Ikke unngå samtalen. Hvis du later som du ikke hører, begynner å prate om noe annet eller ber den unge om å snakke med en annen uten at du først har lyttet til det den unge har å si, kan han eller hun føle seg avvist. Følelsen av å bli avvist kan innebære at den unge velger aldri å fortelle om noe til noen igjen. Oppsøk selv den unge og spør om dere kan prate hvis du har mistanke om at han eller hun har det vanskelig.
• Hvis den unge betror seg til deg, har han eller hun valgt deg ut med omhu. Forskning viser at det ikke er tilfeldig hvem og i hvilken sammenheng den unge forteller om det som er vanskelig. Du bør derfor tenke over at du kan være den eneste som får vite om «hemmeligheten» og komme den unge i møte på en rolig, omsorgsfull og tydelig måte. På den måten blir ungdommen trygg på at han eller hun valgt rett person.
• Om tid og sted ikke passer, bør du be om at dere treffes til en annen tid på et annet sted. Kom med forslag til hvor og når.
• Forklar hvilke forpliktelser du har som lærer eller som en i skolepersonalet, og hvis mulig, diskuter med ungdommen hvordan dere skal gå fram videre. Fortell hvordan du kommer til å gå videre med den informasjonen du har fått. Ikke lov å holde noe hemmelig!
• I samtaler mellom voksne og barn og unge er det alltid en asymmetri i maktforholdet. De voksne har mer makt enn ungdommene, og den profesjonelle eller kunnskapsformidleren har mer makt enn den uten kunnskap. Samtalen bør derfor planlegges og gjennomføres slik at denne asymmetrien i makt kan reduseres. Det kan du for eksempel gjøre ved å tenke på hvor dere sitter når dere samtaler, kroppsholdning og hvilke ord du bruker.
• Lytt mer enn du snakker og vis med dine kommentarer og spørsmål at du tar ungdommen på alvor. Det finnes altfor mange undersøkelser som viser at barn og ungdom ikke opplever at de blir tatt på alvor når de forteller om vold.
• Forsøk å få til en dialog snarere enn et forhør, en monolog eller en samtale med spørsmål og svar. Å ha en dialog med en ungdom betyr at du prater med ungdommen, ikke til ham eller henne.
• Den unge bestemmer selv hva og hvor mye han eller hun ønsker å fortelle. Ikke press den unge til å fortelle mer enn det han eller hun ønsker. Definer heller ikke det han eller hun har opplevd, men la den unge bruke de ordene og begrepene som er naturlig for ham eller henne å bruke.
• Still direkte spørsmål. Nevn volden, overgrepene eller omsorgssvikten han eller hun er utsatt for med konkrete ord, men unngå ledende spørsmål.
• La døra stå åpen for nye samtaler. Understrek at du er der, og at du er klar til å lytte hvis den unge vil prate mer.

Lærerens muligheter og forpliktelser

Oppmerksomhetsplikt, opplysningsplikt, meldeplikt og
avvergeplikt

Opplysningsplikten innebærer en personlig
plikt for alle lærere. Det er ikke tilstrekkelig at man
melder til rektor, om rektor ikke går videre til barnevernstjenesten med saken

s. 144

Opplysningsplikten innebærer et unntak fra den lovbestemte taushetsplikten som gjelder for lærere og annet personale i skolen. […] Det er viktig at du som lærer er åpen og ærlig om at du er forpliktet til å ende en bekymringsmelding til barnevernet eller anmelde en sak til politiet.

s. 145

Hva gjør barnevernet?

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Handlingsplaner

Her er dine samarbeidspartnere

Vil du vite mer?

– Dyregrov, A. (2008). Beredskapsplan for skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Boka gir konkrete råd om hvordan skolen bør håndtere kriser av forskjellige typer. Boka gir for eksempel råd om hvordan
du skriver en handlingsplan, og hvordan du holder den oppdatert.
– Langballe, Å. (2011). Den dialogiske barnesamtalen. Hvordan snakke med barn om sensitive tema. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Her får alle som i sitt arbeid kommer i situasjoner der de må snakke med barn om sensitive temaer, som vold og seksuelle overgrep, praktisk hjelp og kunnskap om en samtalemetode der den unge blir anerkjent og får fortelle fritt.
– Raundalen, M. & Schultz, J-H. (2006). Krisepedagogikk. Hjelp til barn og ungdom i krise. Oslo: Universitetsforlaget. Boka beskriver hvordan skoler kan omskape kriser og traumer til pedagogiske muligheter, der både elever og pedagoger kan oppleve mestring.
– Skaalvik, E.M. & Skaalvik, S. (2005). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget. Boka belyser læring fra ulike perspektiver og gir innsikt i viktige prinsipper for tilrettelegging og å skape forutsetninger for læring.
– Utdanningsdirektoratet (2014). På sine hjemmesider har Utdanningsdirektoratet egne lenker for skolen og lærere der de presenterer beredskapsplaner og krisehåndtering, inkludert rutiner og tiltakslister dersom en elev opplever vold i hjemmet. http://www.udir.no/Laringsmiljo/Beredskap-og-krisehandtering/Veiledere-for-beredskap-og-krisehandtering-i-skolen/Seksuelle-overgrep/Vold-i-hjemmet/Ansatte/

s. 65-66