Den store samtalen må tas, kronikk av Hilde Nagell

Pensumnotater

Debatter i dagens samfunn er ofte preget av polarisering, folk har bestemt seg for hva de mener og skjellsordene hagler løs i debatter, både i større debatter og i kommentarfelt på Facebook. Man hører ikke lengre på hva motparten har å si, men man står fast og bestemt på sin mening. Kommunikasjonen svikter. Ofte i dag så setter personer andre personer med andre synspunkter i bås, og tenker at «de er sånn, så de gidder jeg ikke prate med» eller lignende.

Nagell trekker frem at ordet dialog kommer av det greske ordet dia og det greske ordet logos, som betyr henholdsvis «gjennom» og «ord».

Platon skiller mellom tre former for dialog:

  • Å stille så mange spørsmål at «motstanderen» ikke lengre vet hva hen skal si, f.eks. spørsmål som avdekker argumentene og trekker frem svakhetene, hvis argumentet ikke er godt nok
  • Veiledende dialog. Når man veileder noen til å finne ut av noe du selv vet.
  • Gymnastisk dialog. Ingen hensikt om å lære noen noe, det er en leken dialog som tester hvor god du er til å forsvare argumentene dine eller «angripe» motstanderens argumenter

Man tør ikke diskutere lengre. Man må tørre å ha forskjellige meninger, og klare å komme overens med hverandre selv om man har ulike meninger.

Man på anerkjenne at andre har andre synspunkter og andre meninger.

Man står på hver sin topp, og da ser landskapet annerledes ut for alle. Man må argumentere for hvordan landskapet ser ut fra sin topp, men godta og forstå at landskapet ser annerledes ut fra andres synspunkter.

Folk i dag er dårlig på å ta kritikk.