Arne N. Jordet<\/p>\n\n\n\n
Barn og unge i kunnskapssamfunnet:<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n Barn kommer inn i skolen fra fem-\u00e5rs alderen, de m\u00f8ter \u00ab….en helt hy verden<\/em>(Jordet, 2020)<\/em>\u00bb<\/em> noe de overhode ikke kjenner til. Skolen er et sted til vil tilbringe mesteparten av livet sitt og \u00ab…de skal tilegne deg ferdigheter og holdninger for kunne mestre livet utenfor skolen og i videre utdanning<\/em>(Jordet, 2020)<\/em>.\u00bb <\/em>Kravene er h\u00f8ye, f\u00f8r kunne man komme unna med grunnutdanning p\u00e5 13 \u00e5r, n\u00e5 er kravene h\u00f8yere for mange yrker. Det er viktigere enn noen gang at man lykkes i skolen, for \u00e5 legge et grunnlag for deltakelse i livet og samfunnet. Skolen skal gj\u00f8re elevene klare for det som venter dem, men gj\u00f8r de en god nok jobb? Forskning viser at 90% trives, men allikevel ser man at frafallet p\u00e5 videreg\u00e5ende skole er veldig stort. Mange elever lykkes ikke, dermed gj\u00f8r ikke skolen sitt samfunnsoppdrag (Jordet, 2020).<\/p>\n\n\n\n Elevers lave engasjement som skolens kjerneproblem:<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n \u00abFrafallet har sine r\u00f8tter tidlig i barneskolen og har sammenheng med at mange elever ikke mestrer de faglige og sosiale utfordringene de m\u00f8ter i skolehverdagen<\/em>(Jordet, 2020, s. 17)<\/em>.\u00bb <\/em>Mange elever opplever skolen som for teoretisk og livsfjern, det er for mye stillesitting og det drives med for mange aktiviteter hvor elevene er passive mottakere av kunnskap. Elevene mister motivasjonen for \u00e5 l\u00e6re sakte, men sikkert p\u00e5 grunn av den teoretiske tiln\u00e6rmingen til fagene. Hattie, en meget profilert og kontroversiell skoleforsker, mener at problemet som m\u00e5 l\u00f8se problemet med uengasjerte elever ved \u00e5 forbedre skolen. Dette er ikke et nytt fenomen, men har preget skolehistorien i lang tid. \u00ab….elever er fysisk til stede, psykisk frav\u00e6rende(Jordet, 2020).\u00bb<\/em> Norsk forskning viser til en \u00abminimumsinnsatskultur\u00bb, \u00ab…elevene gj\u00f8r det de m\u00e5, med lavets mulig innsats(Jordet, 2020, s.18\u00bb. <\/em>Ansvaret plaserers hos elevene med merkelapper som: \u00abunderytere\u00bb og \u00ablavtpresterende elever\u00bb, ikke p\u00e5 skolen som system. \u00abForskning viser at det som skjer de f\u00f8rste skole\u00e5rene har langvarig effekt p\u00e5 barns skolegang (Lillejord et al., 2018 i Jordet 2020, s. 18).\u00bb<\/em> Forskning viser ogs\u00e5 at det er sammenheng mellom engasjement og l\u00e6ringsutbytte. Det legges ikke skyld p\u00e5 l\u00e6reren, men skolens tradisjon og system.<\/p>\n\n\n\n Manglende mestring av skolen rammer barns livsl\u00f8p:<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n Elever som ikke passer inn sosialt og faller utenfor faglig sliter tidlig med skolen, de opplever \u00ab…svakere motivasjon for skolearbeidet, engasjementet avtar, og l\u00e6ringsutbyttet blir d\u00e5rligere(Jordet, 2020, s. 19).\u00bb <\/em>Disse elevene opplever at det blir \u00abnok\u00bb n\u00e5r de starter p\u00e5 videreg\u00e5ende, og dermed dropper de ut. \u00abI siste PISA-unders\u00f8kelsen (2015) oppgir 1 av 4 elever en f\u00f8lelse av ikke \u00e5 h\u00f8re til i skolen(Jordet, 2020, s. 19)\u00bb<\/em> Utenfor familien er det skolen som former barns liv og framtid, om barn mislykkes i skolen rammer det deres selvverd og identitet. \u00abElever som marginaliseres i skolen, kommer d\u00e5rligere ut p\u00e5 alle indikatorer p\u00e5 levek\u00e5r og livskvalitet. De har \u00f8kt risiko for rusproblemer og kriminalitet, d\u00e5rligere fysisk og psykisk helse og \u00f8kt risiko for varig avhengighet av sosiale st\u00f8nader og uf\u00f8retrygd (Jordet, 2020, s. 20).\u00bb <\/em>Negativt for samfunnet og det rammer familiene og deres framtid. Det prestasjonsorienterte skolen og samfunnet skaper store forskjeller mellom de \u00abgode\u00bb og de som strever. Hattie mener at det er viktigere og \u00ab….tenne barns l\u00e6relyst enn \u00e5 fokusere p\u00e5 den enkeltes prestasjoner og resultater….(Jordet, 2020, s.21).\u00bb <\/em>F\u00f8r var det ikke like farlig om man ikke lyktes i skolen, fordi man hadde plass til alle i arbeidslivet, n\u00e5 trenger man stadig mer utdanning til det meste. Dermed er konsekvensene st\u00f8rre.<\/p>\n\n\n\n Tidlig innsats<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n Skolen m\u00e5 gi barn en best mulig start i livet:<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n Gi barna mulighet til \u00e5 f\u00f8le seg som en ressurs i skolen og la alle f\u00f8le p\u00e5 mestring.<\/p>\n\n\n\n \u00abIf\u00f8lge forskning vil skolen v\u00e6re psykisk helsefremmende hvis den:<\/em><\/p>\n\n\n\n (Jordet, 2020, s. 23).\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n P\u00e5 mange av disse omr\u00e5dene svikter skolen i dag. \u00abSkolen skal v\u00e6re en arena hvor den enkelt skal kunne mestre livet sitt og bli en deltaker i arbeid og felleskap i samfunnet, slik form\u00e5lsparagrafen ( 1,1, 5. ledd) legger til grunn(Jordet, 2020, s. 23).\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n En grunnleggende inkluderende skole<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n Skolen skal v\u00e6re for alle, ogs\u00e5 de med spesielle behov. Disse barna, som trenger spesialpedagogiske tilpasninger, f\u00e5r ofte ikke tilstrekkelig det de trenger. De blir d\u00e5rlig behandlet og blir \u00ab….overlatt til personell som verken har spesialpedagogisk eller allmennpedagogisk kompetanse (Jordet, 2020, s. 23).\u00bb <\/em>Det st\u00e5r i oppl\u00e6ringsloven at alle skal inkluderes og f\u00e5 tilpasset undervisningen til sine behov (paragraf 1-3). Alle elever skal kunne mestre livene sine, st\u00e5r det i skolens form\u00e5lsparagraf. \u00ab\u00c5 mestre liver sitt inneb\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 tre fram som en selvbestemt akt\u00f8r som kan handle fritt og etisk bevisst i verden (Jordet, 2020, s.24).\u00bb <\/em> <\/p>\n\n\n\n Anerkjennelse i skolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n Axel Honneths anerkjennelsesteori<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n \u00abErfaringen av anerkjennelse er if\u00f8lge Honneth de moralske, intersubjektive betingelsene for en sunn identitetsdannelse som er forutsetningen for at mennesket skal kunne bli en fri og selvbestemt akt\u00f8r i eget liv(Jordet, 2020, s. 24).\u00bb <\/em>Frav\u00e6r av anerkjennelse-> krenkelser, skader mennesket. Betingelsene for det \u00abgode liv\u00bb er bestemt av hvordan og hvem man har interaksjon og relasjon til. \u00ab… anerkjennelse i form av kj\u00e6rlighet, rettferdighet og sosial verdsetting representerer et \u00abb\u00f8r\u00bb i alle mellommenneskelige relasjoner(Jordet, 2020, s.25)\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n Begrepene patologi og krenkelse<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n \u00abPatologi er, i f\u00f8lge Honneth, uttrykk for avvik fra en \u00f8nsket standard som f\u00f8lge av erfaringer av krenkelser<\/em>(Jordet, 2020, s. 26)\u00bb Negative f\u00f8lger av uheldige undervisningspraksiser. \u00abKrenkelser er handlinger eller praksiser som gj\u00f8r oss syke (Jordet, 2020, s. 26).\u00bb <\/em>Patologi g\u00e5r p\u00e5 det som er etisk problematisk eller u\u00f8nsket, avvik fra gitt standard.<\/p>\n\n\n\n \u00abPatologier i skolen er den smerten eller lidelsen elever (og deres foreldre) p\u00e5f\u00f8res som f\u00f8lge av handlinger og oppl\u00e6ringspraksiser i skolen hvor barn opplever seg avvist, ringeaktet eller devaluert fordi de opplever at de ikke gis mulighet til \u00e5 ta i bruk og realisere sine iboende potensialer og ressurser som menneske i oppl\u00e6ringen. Dette leder i neste omgang mange elever inn i destruktive og selvforsterkende l\u00e6rings- og identitetsforl\u00f8p med svekket selvverd, utenforskap og psykiske helseproblemer som f\u00f8lge. (Jordet, 2020, s.27)\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n Anerkjennelsens fenomenologiske grunnlag<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n \u00abSkal vi lykkes i \u00e5 \u00f8ke elevens engasjement i skolen m\u00e5 l\u00e6rerne kunne ta barnets perspektiv: De m\u00e5 se l\u00e6ringen gjennom elevenes \u00f8yne (Jordet, 2020, s. 28).\u00bb <\/em>Man m\u00e5 ha tilgang til barnets perspektiver for \u00e5 forbedre skolen, fordi det er dem det handler om, det er deres opplevelser som er viktig. Barnets virkelighet m\u00e5 st\u00e5 i sentrum. Det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re et samsvar mellom barnets og de voksnes perspektiver. L\u00e6reren m\u00e5 hjelpe elevene \u00e5 forst\u00e5 sitt iboende potensiale.<\/p>\n\n\n\n Behovet for teori som kan fornye skolen<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n Skolen er underlagt et system som ikke fremmer elevenes selvrealisering og engasjement. L\u00e6rerne videreformidler slik de har blitt oppl\u00e6rt n\u00e5r de gikk p\u00e5 skolen, dermed blir det ingen fornyelse av undervisningen. Vanskelig \u00e5 gj\u00f8re noe med, erfaringstyrani og praksisforkalkning <\/em>er ord som blir nevnt.<\/p>\n\n\n\n Skolens flerdimensjonale form\u00e5l<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kvalifisering, sosialisering og subjektivering<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n Gj\u00f8re elevene klare til det samfunnet krever og trenger. For \u00e5 blir gode medborgere i et b\u00e6rekraftig samfunn. For de som ikke mestrer skolen kan dette f\u00e5 store konsekvenser.<\/p>\n\n\n\n \u00abDet pedagogisk paradoks\u00bb<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n \u00abDet pedagogiske paradoks er et ul\u00f8selig dilemma i all oppdragelse og oppl\u00e6ring og er et uttrykk for et grunnleggende spenningsforhold mellom barns behov for frihet p\u00e5 den ene siden og n\u00f8dvendigheten av at de blir f\u00f8rt inn i kulturen via de voksnes autoritet p\u00e5 den andre siden (Jordet, 2020, s. 34).\u00bb<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Arne N. Jordet Barn og unge i kunnskapssamfunnet: Barn kommer inn i skolen fra fem-\u00e5rs alderen, de m\u00f8ter \u00ab….en helt hy verden(Jordet, 2020)\u00bb noe de overhode ikke kjenner til. Skolen er et sted til vil tilbringe mesteparten av livet sitt og \u00ab…de skal tilegne deg ferdigheter og holdninger for kunne mestre livet utenfor skolen og […]<\/p>\n","protected":false},"author":573,"featured_media":0,"parent":72,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-69","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/69","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/users\/573"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=69"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/69\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":254,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/69\/revisions\/254"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/72"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=69"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}