Ungdomstiden beskrives som en tid med utpr\u00f8ving, forvirring og l\u00f8srivelse. Ungdommen skal utvikle en stabil ego-identitet, teste grensene og bygge relasjoner med foreldre og jevnaldrende. Bort fra foreldrenes innflytelse, mot andre p\u00e5 samme alder.<\/p>\n\n\n\n
\u00abFra et mer sosiologisk og kulturorientert perspektiv ble ungdommen imidlertid tidlig beskrevet som innovat\u00f8rer- som en avantgarde som tilegner seg ny kunnskap og nye ferdigheter f\u00f8rst, og dermed blir \u00abhuman agents of change\u00bb, til forskjell fra foreldregenerasjonen- som henger etter <\/em>(\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 31).\u00bb <\/em>Ungdomsoppr\u00f8ret p\u00e5 1960- og 1970- tallet handler om at ungdommen ville l\u00f8srive seg fra samfunnet, ikke bare fra hvordan foreldrene var. Her trekkes det linjer til det som skjedde i den digitale utviklingen. Utviklingspsykologi beskriver den negative siden med det digitale som et \u00absted\u00bb med mye risiko og potensiale for negativ p\u00e5virkning. Samspillet med andre unge p\u00e5 nettet og p\u00e5virkning fra kommersielle akt\u00f8rer. En positiv side, det kulturorienterte perspektivet, ser man p\u00e5 ungdommen som en kompetent og kreativ produsent. Her ser man p\u00e5 det digitale som en \u00e5pen og inkluderende arena, med mulighet for innovasjon og utveksling av informasjon og interesser. Livingstone(2011) lister opp fire viktige omr\u00e5der der den digitale teknologien gir muligheter og risiko. Den f\u00f8rste handler om l\u00e6ring:<\/p>\n\n\n\n \u00abInnenfor sosiokulturelle og pedagogiske perspektiver p\u00e5 ungdom, l\u00e6ring og sosialiseringsprosesser i tradisjoner etter Mead(1934) og Vygotsky(1934) unders\u00f8kes samspillet mellom ungdoms l\u00e6ring og identitetsutvikling p\u00e5 den ene siden, og den sosiokulturelle konteksten og sosiale relasjoner p\u00e5 den andre. Ungens interesse for digitale medier gj\u00f8r disse s\u00e6rlig egnet som grenseobjekter for \u00e5 bygge broer mellom l\u00e6ringsprosesser i og utenfor skolen<\/em>(\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 32)\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n Det andre omr\u00e5det til Livingstone handler om deltakelse og medborgerskap. <\/em>Ungdommen som politisk oppr\u00f8rer<\/em> med sub- og motkulturer<\/em> som g\u00e5r mot de voksne. Sosiale medier gir mulighet til \u00e5 mobilisere seg politisk p\u00e5 en annen m\u00e5te enn tidligere, man m\u00f8tes verden over. Samtidig kan man begrense kontroversielle holdninger og overv\u00e5ke radikale ytringer, som kan v\u00e6re b\u00e5de fint og begrensende. Mange opplever ogs\u00e5 trakassering i sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n Den tredje dimensjonen handler om identitetsutforskning. Dette er en stor del av ungdomstiden, \u00abfinne seg sj\u00e6l\u00bb. Man vil bort fra det tradisjonelle for \u00e5 finne individuelle l\u00f8sninger og st\u00e5 p\u00e5 egne ben, muligheter p\u00e5 ene siden og utrygghet og risiko p\u00e5 andre siden. Man blir lett p\u00e5virket i denne fasen, internett og sosiale medier kan spille inn her- p\u00e5 godt og vondt. Medier kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forsterke et negativt selvbilde og skape usikkerhet.<\/p>\n\n\n\n Den siste dimensjonen handler om \u00abrisky encounters\u00bb – som Livingstone kaller det. Frykten for \u00e5 bli utsatt for nettmobbing, \u00abgrooming\u00bb og overgrep p\u00e5 nettet.<\/p>\n\n\n\n \u00abUngdommen framstilles som b\u00e5de s\u00e5rbare og som kompetente i m\u00f8te med teknologien, b\u00e5de som enkeltindivid i utvikling og som oppr\u00f8rsk gruppe <\/em>(\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 34).\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n Den digitale revolusjonen og nye medievaner<\/strong><\/p>\n\n\n\n Den digitale revolusjonen har g\u00e5tt gradvis. Internett fantes p\u00e5 1990-tallet, men ikke mange brukte det, det var kostbart og begrenset. Derfor kaller man denne perioden \u00aboffline\u00bb fasen.<\/p>\n\n\n\n I fase to hadde flere mobiltelefoner og flere v\u00e5r koblet p\u00e5 nettet, men ungdommen var bare p\u00e5 hjemme og p\u00e5 skolen. I den tredje fasen, ved overgangen til 2010-tallet, hadde nesten alle iphone eller en annen smarttelefon. Internett ble billigere og mer mangfoldig. I denne fasen var ungdommen alltid p\u00e5 nettet.<\/p>\n\n\n\n 1990-tallet: P\u00e5 den digitale terskelen<\/strong><\/p>\n\n\n\n I dette ti\u00e5ret ble mye av tiden brukt til \u00e5 se p\u00e5 TV. Kanaltilbudet ble utvidet og ble mer tilgjengelig etter hvert. Det var ogs\u00e5 videobutikker overalt, hvor man kunne leie og kj\u00f8pe filmer, disse butikkene var ogs\u00e5 m\u00f8teplasser for mange unge.<\/p>\n\n\n\n Internett ble \u00e5pent, som vi kjenner det i dag, i 1989, i 1995 ble det en viss utbredelse. Unders\u00f8kelser fra midten av 1990-tallet, SSB, viser at f\u00e6rre enn hver tiende hadde mulighet til \u00e5 koble seg p\u00e5 hjemme. I 1995 var det ikke mer enn \u00e9n prosent av ungdom fra 13 til 15 \u00e5r som hadde brukt internett i l\u00f8pet av de sju siste dagene, andelen var 60 prosent i 1999!<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 1990-tallet ble mobiler vanlig blant ungdom og man sendte sms. \u00a0<\/p>\n\n\n\n (\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 36)<\/p>\n\n\n\n 2000-tallet: Ungdomsrommet blir et h\u00f8yteknologisk mediesenter<\/strong><\/p>\n\n\n\n I 2002 hadde 93 prosent av ten\u00e5ringer mobil. Det var dyrt \u00e5 ringe og koble seg opp p\u00e5 nettet med mobilen s\u00e5 de fleste brukte SMS. Pc p\u00e5 rommet med internett ble mer vanlig utover, i 2010 hadde ni av ti ungdom pc p\u00e5 rommet. Dette ble en vanlig fritidsaktivitet for mange. Gaming- industrien vokste, og rollespill med virtuelle verdener ble lansert. Teknologi, internett og servere ble billigere. Onlinespill hvor man kunne ble popul\u00e6rt. Ikke mange spilte, i 2002 og 2010 spilte fire av ti flere ganger i uka. Gutta spilte mer enn jentene. Tjenester som blogg, wikier og delingstjenester som MySpace og YouTube ble lansert, s\u00e5 ungdommen kunne produsere ikke bare konsumere.<\/p>\n\n\n\n 2010-tallet: Smarttelefonens og de sosiale medienes ti\u00e5r<\/strong><\/p>\n\n\n\n Iphone ble lansert i 2007, seks \u00e5r senere hadde 95 av norske ten\u00e5ringer smarttelefon. Nettilgangen var bedre og billigere s\u00e5 man kunne koble seg p\u00e5 overalt, nesten like raskt som hjemme. Sosiale medier ga muligheter til \u00e5 holde kontakt med venner, sosiale relasjoner og identitet ble bygget p\u00e5 nye m\u00e5ter. Med den nye teknologien gikk bruken av TV ned. Bruken av YouTube, Netflix og andre str\u00f8mmetjenester gikk opp.<\/p>\n\n\n\n \u00abI l\u00f8pet av tre ti\u00e5r ha den digitale revolusjonen gjort internett, smarttelefoner og digital kommunikasjon til en fullstendig integrert del av ungdommers hverdagsliv og livsverden<\/em>(\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 39).\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n Endringer i fritidsm\u00f8nstre og familieliv<\/strong><\/p>\n\n\n\n \u00abDen digitale arenaen har blitt et rom der ordin\u00e6re ungdomsliv utspiller seg, og som der mulig \u00e5 delta i uten \u00e5 forlate hjemmet- og uten \u00e5 v\u00e6re fysisk sammen.<\/em>(\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 39).\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n Mindre fysisk samv\u00e6r med venner ute og hjemme<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ungdommen er mindre ute med venner, mindre hjemme hos hverandre, kj\u00f8rer ikke like mye bil rundt for moro skyld og shopper mindre sammen.<\/p>\n\n\n\n (\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 40)<\/p>\n\n\n\n Vennenettverket har ikke blitt mindre, unge har mer venner enn tidligere. Ungdommen har flere gode venner p\u00e5 nettet i tillegg til de dem m\u00f8ter fysisk.<\/p>\n\n\n\n Lite endring i treningsvaner og organiserte aktiviteter<\/strong><\/p>\n\n\n\n Studier fra 2005, 2011 og 2018 viser at 15-\u00e5ringer er generelt lite aktive, men m\u00e5lingene har v\u00e6rt stabile gjennom ti\u00e5rene. Det er flere som bruker sin v\u00e5kne tid stillesittende i 2011 enn i 2005 viser dog tallene. Tallene viser at de som har drevet med idrett har ligget stabilt, med en liten \u00f8kning hos jentene.<\/p>\n\n\n\n Tettere b\u00e5nd i familien<\/strong><\/p>\n\n\n\n L\u00f8srivning fra foreldrene og relasjoner med andre p\u00e5 egen alder er viktig for ungdommen, men hva skjer n\u00e5r ungdommen er mye hjemme? Familie konsultasjonene har forandret seg mye gjennom de tre ti\u00e5rene. Fra h\u00f8ye skilsmisserater p\u00e5 1990- tallet, til mer enn halvparten som hadde samboende foreldre p\u00e5 2010- tallet, til barn i 2020 som har foreldre med samme kj\u00f8nn. Fedre i pappapermisjon og lengre dager i barnehagen. Forskning viser at ungdommen har blitt mere hjemmekj\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n (\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 44)<\/p>\n\n\n\n Man kan ikke entydig tolke denne forskningen som at ungdommen tilbringer mere tid med foreldrene sine. Den digitale teknologien er gjort det mulig for ungdommen \u00e5 v\u00e6re sosiale p\u00e5 andre m\u00e5ter enn tidligere, denne digitale aktiviteten er ikke familieaktivitet. \u00abMen at ungdommene oftere gj\u00f8r noe sammen med foreldrene og forteller dem hvor de er, peker kanskje tydeligere mot en ny kvalitet i relasjonen<\/em>(\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 44-45).\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n Endringer i regelbrudd og erfaringer med rusmidler<\/strong><\/p>\n\n\n\n Normbrudd og milde lovbrudd er relativt vanlig hos ungdom, det kan forst\u00e5s som en viktig del av \u00e5 bli selvstendige og finne sin egen identitet. \u00abFor eksempel regnes det \u00e5 pr\u00f8ve ut alkohol i ten\u00e5rene f\u00f8r man er gammel nok, i mange ungdomsmilj\u00f8er som normalatferd- og som et ledd i \u00e5 teste ut voksne roller<\/em>(\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 45).\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n En mer \u00abveltilpasset\u00bb ungdomsgenerasjon?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Om man ser alle ti\u00e5rene under et s\u00e5 ser man en tydelig utvikling blant ungdommen: langt f\u00e6rre bryter loven. De skulker mindre, mindre h\u00e6rverk, sniker ikke p\u00e5 bussen eller drikker seg kraftig beruset p\u00e5 alkohol i ung alder.<\/p>\n\n\n\n (\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 46)<\/p>\n\n\n\n Skiftet skjedde i \u00e5rtusenskiftet, der andelen av ungdom med mobiltelefon \u00f8kte og teknologien gjorde sitt inntog p\u00e5 ungdomsrommene. Ungdommen har kontakt p\u00e5 andre m\u00e5ter, de er ikke mindre sosiale bare nye metoder.<\/p>\n\n\n\n Nye muligheter for rusmiddelbruk og kriminalitet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kommunikasjonen er flyttet til digitale arenaer, kanskje normbrudd og sm\u00e5 kriminalitet er flyttet hit ogs\u00e5? Det finnes f\u00e5 studier p\u00e5 koblingen mellom ungdommens digitale fritidsbruk og deltakelse i normbrudd. Overgangen fra at man m\u00e5tte v\u00e6re hjemme for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 nettet til nettet i lomma med en smarttelefon kan v\u00e6re en forklaring til \u00f8kt vold og hasjbruk i ungdomsmilj\u00f8er i Oslo p\u00e5 slutten av 2010-tallet.<\/p>\n\n\n\n Digital teknologi og ungdomsliv i kontekst<\/strong><\/p>\n\n\n\n Disse endringene som er beskrevet m\u00e5 settes inn i en kontekst av samfunnsmessige og kulturelle forandringer som p\u00e5virker. Er det kun teknologien som har skapt endringer, eller har konteksten rundt gjort at synet p\u00e5 ungdomstiden b\u00f8r endres?<\/p>\n\n\n\n \u00c5 vokse opp langsommere<\/strong><\/p>\n\n\n\n Forskere beskriver hvordan ungdommen i tidligere \u00e5r \u00abvokste opp\u00bb raskere, de var tidligere i jobb, hadde barn i ten\u00e5rene og etablerte seg tidligere- de hadde mer ansvar. Jeffrey Arnett (2000) har lansert begrepet emerging adulthood. <\/em>En annen forsker, Jean Twenge (2017), beskriver hvordan det tar lengre tid f\u00f8r ungdommen er deltakere i handlinger som man forbinder med voksenhet. Twenge mener at dette gj\u00f8r ungdommen mindre selvstendige. \u00abDet \u00e5 pr\u00f8ve ut \u00abvoksne\u00bb aktiviteter anses som mark\u00f8rer p\u00e5 utviklingstempo, og ungdommer har behov for avstand fra foreldrene for \u00e5 kunne delta i slike aktiviteter. At de unge er tettere p\u00e5 foreldrene enn f\u00f8r, samtidig som f\u00e6rre deltar i aktiviteter som forbindes med voksenhet, tolkes som et uttrykk for at de vokser opp langsommere<\/em>(\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 50).\u00bb <\/em>Dette kan henge sammen med at de voksne har mer tid til barna sine og utdanningsl\u00f8pene har blitt lengre, blant annet.<\/p>\n\n\n\n Frav\u00e6ret av ansikt- til- ansikt interaksjoner skaper bekymring hos forskerne.Det vises til studier som sier at fysisk samhandling beskytter mot ensomhet, og det det spekuleres i at frav\u00e6r av dette f\u00f8rer til \u00f8kning i depressive symptomer, som det har v\u00e6rt dokumentert i flere land.<\/p>\n\n\n\n Digitale medier har \u00e5pnet for at barn og unge utsettes for og beg\u00e5r krenkelser og kriminelle handlinger p\u00e5 andre m\u00e5ter enn tidligere. Overgrep og digital mobbing.<\/p>\n\n\n\n Ny n\u00e6rhet mellom foreldre og ungdom<\/strong><\/p>\n\n\n\n Den \u00abnye\u00bb n\u00e6rheten med foreldrene blir en motsats til ungdomstidens utpr\u00f8ving og l\u00f8srivelse. Twenge argumenterer for at skjer senere i livet enn tidligere.<\/p>\n\n\n\n En annen tolkning er at forventningen til ungdomstiden m\u00e5 endres. Ungdommen er mindre oppr\u00f8rske enn tidligere, man kan se en mer \u00abpositiv\u00bb ungdomsforst\u00e5else som har en mer dialogisk relasjon mellom ungdom og voksne. Giddens (1992) beskriver at \u00abungdommers autonomi fikk en st\u00f8rre betydning, mens foreldrenes autoritet mistet kraft og m\u00e5tte stadig reforhandles<\/em>(\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 52).\u00bb <\/em>Foreldrene investerer mer i ungdommens fritidsaktiviteter, f\u00f8lger opp og er engasjerte. Det er mer \u00e5penhet og n\u00e6rhet i relegasjonen, og det er en gjensidig respekt. Dette f\u00f8rer til at de unge i mindre grad skjuler hvor de er og hva de gj\u00f8r for foreldrene. Foreldregenerasjonen er annerledes.<\/p>\n\n\n\n Den digitale teknologien gir ogs\u00e5 foreldrene flere muligheter til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva barna deres holder p\u00e5 med og hvor de oppholder seg.<\/p>\n\n\n\n Nye former for selvstendighet<\/strong><\/p>\n\n\n\n Selvstendighet kreves i andre former enn tidligere. Mange vil lykkes med utdanning, som krever m\u00e5lrettethet og planlegging. \u00abOppmerksomheten rettes dermed mer mot det man skal oppn\u00e5, enn det man skal l\u00f8srive seg fra<\/em>(\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 54).\u00bb <\/em>Struktur og planlegging beskrives som den lille<\/em> selvstendigheten, den store <\/em>selvstendigheten handler om identitet- finne ut hvem man er og hva man vil bli (Smette, Stefansen og Strandbu i (\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021)). Foreldrene er viktige st\u00f8ttespillere i dette arbeidet, man vil ikke i like stor grad l\u00f8srive seg. Man vil heller mestre samfunnets krav i st\u00f8rre grad. \u00abDet digitale rommet kan ogs\u00e5 v\u00e6re en arena for \u00e5 utvikle selvstendighet gjennom \u00e5 pr\u00f8ve og feile. Ikke n\u00f8dvendigvis p\u00e5 tvers av foreldrenes \u00f8nsker, men med foreldrene som medspillere<\/em>(\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 55).\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n Kilde:<\/p>\n\n\n\n \u00d8deg\u00e5rd, G., Pedersen, W., Bakken, A., Banafsheh, A., Bergh, J., Bilgrei, O. R., Borgen, O. \u00c5., Ellefsen, R., Eriksen, I. M., Fr\u00f8yland, L. R., Hegna, K., Madsen, O. J., Rosten, M. G., Sandberg, S., Seippel, \u00d8., Skogen, K., Slagstad, K., Sletten, M. A., Smette, I., \u2026 Walseth, K. (2021). UNGDOMMEN. I Nordic Open Access Scholarly Publishing<\/em>. Nordic Open Access Scholarly Publishing. https:\/\/doi.org\/10.23865\/noasp.142<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Bakken, Hegna og Sletten Det \u00e5 v\u00e6re ungdom n\u00e5 i forhold til for tretti \u00e5r siden har endret seg mye. Mange av sp\u00f8rsm\u00e5lene knyttet til identitet og sosial tilh\u00f8righet er de samme, men rammene er endret mye- spesielt i forhold til det digitale. Internett, smarttelefoner og digital kommunikasjon har blitt en stor del av livet. […]<\/p>\n","protected":false},"author":573,"featured_media":0,"parent":165,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-207","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/207","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/users\/573"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=207"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/207\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":212,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/207\/revisions\/212"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/165"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=207"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-content\/uploads\/sites\/485\/2023\/01\/image-18.png\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-content\/uploads\/sites\/485\/2023\/01\/image-19.png\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-content\/uploads\/sites\/485\/2023\/01\/image-20.png\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-content\/uploads\/sites\/485\/2023\/01\/image-21.png\")
<\/figure>\n\n\n\n