Selvprosjekter handler om b\u00e5de hvordan de unge fremstiller seg selv her og n\u00e5 og hva de ser for seg i fremtiden. Dette forandrer seg i l\u00f8pet av ungdoms\u00e5rene, etter som det \u00e5 v\u00e6re ungdom handler om forandring og vekst. Er ogs\u00e5 speilet av normer og muligheter i de sosiale milj\u00f8ene ungdommen kommer fra, betinget av kj\u00f8nn og ressurser, fra familie og lokalsamfunn.<\/p>\n\n\n\n
\u00abklassen\u00bb foreldrene kommer fra spiller en rolle for oppdragelse og hvordan de \u00abgj\u00f8r\u00bb omsorg, dette p\u00e5virker barn og unges syn p\u00e5 verden. Bourdieus teorier spiller inn her, \u00abkulturell kapital\u00bb. Dette omfatter dog ikke det emosjonelle, som ogs\u00e5 spiller inn i forming av sosiale klasser. Oppvekststedet spiller ogs\u00e5 inn. \u00a0<\/p>\n\n\n\n Den selvsikre optimist: P\u00e5 vei mot en suksessrik framtid<\/strong><\/p>\n\n\n\n Selvsikkerhet og optimisme preget endel av de unge. Det var selvsikre og optimistiske p\u00e5 deres situasjon n\u00e5 og fremtiden, dette samsvarer ikke alltid med virkeligheten. \u00ab….det er ikke uvanlig \u00e5 pynte litt p\u00e5 sannheten om seg selv i m\u00f8te med andre <\/em>(\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 70).\u00bb <\/em> Denne gruppa fortalte om gode karakterer p\u00e5 skolen, dette var noe selvsagt som ofte var ganske enkelt. Ungdommen hadde som m\u00e5l \u00e5 komme inn p\u00e5 h\u00f8yere utdanning, og mange av dem hadde klare m\u00e5l p\u00e5 hva de skulle bli.<\/p>\n\n\n\n De kom fra de mer urbane, og noen globale, str\u00f8k enn de rurale (landlige). Velst\u00e5ende, byn\u00e6rt, de som kom fra de landlige str\u00f8kene s\u00e5 for seg \u00e5 flytte p\u00e5 seg, mens de andre s\u00e5 for seg \u00e5 bli boende, men kanskje jobbe eller bo utenlands i en periode.<\/p>\n\n\n\n Ungdommen kom fra familier med gode \u00f8konomiske ressurser, med et unntak. Unntaket hadde foreldre fra arbeiderklassen og bodde landlig.<\/p>\n\n\n\n Foreldrene hadde gode yrker i \u00f8vre middelklasse eller overklassen, h\u00f8y utdanning og jobbet i typiske eliteyrker. Ungdommen beskriver ogs\u00e5 at de f\u00e5r mye hjelp med lekser og skolearbeid fra foreldrene.<\/p>\n\n\n\n Familiene var sammensatte, med felles aktiviteter og middager. Ungdommen opplevde at foreldrene var st\u00f8ttende i aktivitetene de drev med p\u00e5 fritiden i sportslige, kulturelle og politiske aktiviteter.<\/p>\n\n\n\n \u00abDisse ungdommene hadde ogs\u00e5 en trygg plattform av \u00f8konomiske, kulturelle og relasjonelle ressurser i og utenfor familien. Dette ga grobunn for \u00e5 trives samt v\u00e6re i f\u00f8rersetet i eget liv, med ambisi\u00f8se og selvsikre m\u00e5l for framtida, ofte rettet mot en type eliteposisjon- som de fleste av foreldrene deres hadde<\/em>(\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 72).\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n Den lokalt forankrede med gjenkjennelig framtid: Sikker grunn, opptr\u00e5kket l\u00f8ype<\/strong><\/p>\n\n\n\n Gjerne foreldrene som rollemodeller og ofte tette b\u00e5nd til besteforeldre. Ofte oppvokst i bygeomr\u00e5der som de er tett knyttet til. Felleskap p\u00e5 fritiden som er knyttet til stedet hvor de kommer fra. Tydelige ambisjoner for fremtiden, men ikke elitekarrierer som de selvsikre optimistene. Gjerne karrierer som er de samme som foreldrene. Gjerne aktive i lokale idrettslag og gjerne i idretter som hele familien er deltaker i, lite snakk om \u00absatsing\u00bb. Yrker som \u00e5 ta over familieg\u00e5rder, eller i en bedrift som har betydning for bygdesamfunnet.<\/p>\n\n\n\n \u00d8konomisk trygghet og stabilitet, men ikke overflod, noen kommer ogs\u00e5 fra familier med noe usikker \u00f8konomi. Drar p\u00e5 ferier til utlandet eller p\u00e5 hytta. Foreldrene har gjerne arbeiderklasse yrker uten h\u00f8yere utdanning eller er ufagl\u00e6rte.<\/p>\n\n\n\n Ungdommen s\u00e5 for seg en trygg, stabil fremtid med sikre posisjoner p\u00e5 hjemstedet. De trivdes ogs\u00e5 ganske godt p\u00e5 skolen, med noen unntak, og gj\u00f8r det ganske godt.<\/p>\n\n\n\n Den talentfulle som satser alt: P\u00e5 en smal sti mot et ambisi\u00f8st m\u00e5l<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sv\u00e6rt m\u00e5lrettet mot et ambisi\u00f8st, men tydelig definert og avgrenset m\u00e5l. Yrkeskarriere og prestasjoner i utdanning og idrett. Jobber motivert med oppgaver de ser p\u00e5 som relevant for m\u00e5let, mens andre oppgaver kan ses p\u00e5 som byrder og plikter. Selvsikre mot m\u00e5let, f\u00e5tall med bekymringer om \u00e5 ikke n\u00e5 m\u00e5let. Noen ganger kommer engstelsen for \u00e5 ikke n\u00e5 m\u00e5let tydelig frem, men oftest er motivasjonen stor.<\/p>\n\n\n\n Fra familier i \u00f8vre og nedre middelklasse, med \u00f8konomisk kapital som dominerende kapitalform. Familien st\u00f8tter ambisjonene \u00f8konomisk, der det trengs. Foreldrene st\u00f8tter ogs\u00e5 moralsk og emosjonelt.<\/p>\n\n\n\n Overvekt av gutter i denne kategorien. Kommer ikke fra noe bestemt sted i landet.<\/p>\n\n\n\n Fallh\u00f8yden er stor dersom ungdommen i denne kategorien ikke lykkes, de har gjerne ingen \u00abplan b\u00bb. Prosjektet er gjerne et familieprosjekt, ikke noe kun ungdommen driver med. \u00abForeldrenes tunge involvering var i noen tilfeller kombinert med streng grensesetting, noe som kunne f\u00f8re til motstant hos ungdommen<\/em>(\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021, s. 77).\u00bb <\/em>\u00c5 mislykkes kan f\u00f8les som et svik mot b\u00e5de seg selv og familien fordi de har lagt s\u00e5 mye i det.<\/p>\n\n\n\n Den s\u00e5rbare og rotl\u00f8se: Svake relasjoner, usikker framtid<\/strong><\/p>\n\n\n\n Usikkert, svake eller kompliserte relasjoner til andre og til lokalmilj\u00f8et. Overvekt av folk som kommer fra bygdesamfunn. Kan virke lukkede, slitne, triste, uvillige eller ukonsentrerte, svarer gjerne kort og lukket (\u00d8deg\u00e5rd et al., 2021). Guttene hadde svake koblinger til lokalmilj\u00f8et, sosialt og institusjoner. Deltok sjelden i organiserte fritidsaktiviteter og andre forpliktende avtaler med familie og venner. B\u00e5de jenter og gutter gamet mye, men sjeldent sammen med andre. Er allikevel avhengige av den sosiale arenaen rundt gamingen. Viste entusiasme rundt gamingen, noen kunne se for seg en fremtid her.<\/p>\n\n\n\n Jentene hadde flere vennskapsforhold, men de var gjerne konfliktfylte. Utestengning, latterliggj\u00f8ring, kroppspress og mobbing er et stort problem.<\/p>\n\n\n\n Framtiden er ofte usikker, med f\u00e5 planer annet enn at de vil komme seg vekk. Gjerne dr\u00f8mmer om noe som er uoppn\u00e5elig, som TV- stjerne eller filmstjerne- helst i USA.<\/p>\n\n\n\n Familien har ikke god \u00f8konomi, men har likevel tilgang p\u00e5 mange goder som er vanlig i Norge: hytte, utenlandsferier og eget soverom.<\/p>\n\n\n\n Foreldrene har gjerne arbeiderklasseyrker eller mottar trygd. Kommer fra hjem med lite b\u00f8ker eller ting som minner om h\u00f8yere utdanning. Lite familiesamhold, mye konflikter. Flere hadde barneverns erfaring og foreldre med store utfordringer. Skilte foreldre eller foreldre som sjelden var hjemme.<\/p>\n\n\n\n Liker ikke skolen noe s\u00e6rlig godt, f\u00e5 av dem fikk hjelp til skolearbeid hjemme.<\/p>\n\n\n\n Svake og usikre nettverk, manglende ressurser, b\u00e5de \u00f8konomisk, kulturell og relasjonelt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Eriksen, Stefansen og \u00d8deg\u00e5rd Forskere har beskrevet Norge som et land der likhet og likestilling er sentrale verdier. Det finnes politiske ambisjoner om at alle skal ha like muligheter, og at vi skal jobbe for \u00e5 jevne ut de sosiale forskjellene i samfunnet. Likevel er det sosiale forskjeller, som handler om ressurser, b\u00e5de \u00f8konomisk og […]<\/p>\n","protected":false},"author":573,"featured_media":0,"parent":165,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-191","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/191","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/users\/573"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=191"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/191\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":202,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/191\/revisions\/202"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/165"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=191"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/wordpress.usn.no\/234242\/wp-content\/uploads\/sites\/485\/2023\/01\/image-17.png\")
<\/figure>\n\n\n\n