Før påsken hadde vi 3 uker praksis. Praksisoppgaven vi fikk denne gangen var knyttet til SFPU prosjektet. Det vi skulle gjøre var å lage oss en case fra praksis hvor vi skulle gjøre undersøkelser, samle inn data og lage en praksisfortelling. Praksisfortellingen kunne inneholde synspunkter fra praksislærere, forelesere fra universitetet, elever og andre. Casen skulle knyttes opp mot aktuell teori og forskning på feltet og ende opp i en video som skulle vises på workshopen i dag.

Vi skulle lage en case basert på smådata som vi samlet inn når vi var i praksis. Noen av praksisskolene hadde fått beskjed om at de kunne «bestille» smådata fra oss studenter, skolen vi var i praksis på var en av disse. Vi fikk derfor ikke velge selv hva vi skulle undersøke, vi fikk utdelt en problemstilling. Problemstillingen vår ble da «deling vs ikke deling av klasseni matematikkfaget». Vi i gruppen syns dette passet veldig greit fordi dette var et aktuelt tema i klassene vi var i, derfor fikk vi også startet tidlig med å samle inn data. I praksis underviste vi i to klasser, derfor valgte vi å dele den ene og ikke den andre for å sammenlikne. Som metode valgte vi å bruke intervju, observasjon og spørreundersøkelse. Intervju var av to lærere, praksislærer og en faglærer ved praksisskolen, observasjonen gjorde vi underveis og spørreundersøkelsen gav vi til elevene. Vi intervjuet også en faglærer i matematikk og en PEL lærer på USN.

Sluttproduktet ble slik:

Delingen av klassen ble gjort frivillig og dynamisk, som vi si at elevene fikk velge hver time hvilken gruppe de ville være med selv og at det var rom for å bytte etter hva de følte selv. Praksislærer presiserte også at det ble fulgt med på eleven underveis, slik at man kan guide dem til å velge riktig gruppe. Gruppene var delt inn slik at den ene gikk raskere frem og den andre gikk litt tregere. Denne delingen fungerte godt i denne klassen, men konklusjonen vår ble allikevel at det kan funke i noen klasser mens i andre klasser kanskje det ikke fungerer.

Dette var veldig spennende å undersøke, både fordi det er et veldig aktuelt tema, men også fordi det å dele en klasse slik strider imot det vi lærer på studiet. På studiet lærer vi at man skal jobbe mer med åpne oppgaver og problemløsning slik at oppgavene kan tilpasses alle nivåer. Som det kommer frem i videoen så kommer det an på klassen og hvordan de er vant til å jobbe. Så relasjon er viktig når man skal ta et valg på dette. Vi fant også ut at flere av elevene i den klassen som ble delt følte seg tryggere i små grupper hvor de fleste var på samme nivå. Praksislæreren presiserte også at delingen var noe som var tatt opp med foreldrene i forkant og at elevene ønsket dette selv. Læreren mente også at dette var en god måte å bruke tolærer i klasserommet, fremfor å ha en lærer som står bak i klasserommet og kan føles overflødig.

Workshopen:

På workshopen ble to og to praksisgrupper satt sammen for å se på hverandres case og diskutere problemstillingen i etterkant. Vi hadde også med oss en representant fra hver skole, en fra SFPU prosjektet, en foreleser og en rektor.

Tilbakemeldinger fra den andre praksisskolen:

Den andre skolen fortalte om hvordan det også var deling av elevene i matematikkundervisningen der de hadde vært, men her var delingen gjort annerledes. Dette understreker det vi fant ut om at man må kjenne elevgruppen og dele slik det er mest hensiktsmessig, relasjonen avgjør. I noen klasser kan det også være lurt å dele på andre måter også, kanskje i gutte- og jentegrupper eller på grunnlag av de sosiale strukturene i klasserommet. Delingen kan også være noe man gjør seg erfaringer på gjennom karrieren, prøve og feile og se hva som fungerer. Gruppen savnet også noe forskning og teori i videoen vår. Noe annet gruppen syns var interessant var undersøkelsen elevene hadde svart på, den burde vi nok hatt med i videoen. Derfor er den her: spørreundersøkelse

Noe annet som ble nevnt var at nivådeling i matematikk i 10. klasse kan forberede elevene til videregående skole hvor elevene må nivådele seg selv i faget. Ved å få valget om forskjellig nivåer allerede på ungdomsskolen kan de forberede seg på dette.

Tilbakemelding fra foreleser USN:

Foreleseren syns casen var veldig relevant og spennende. Også fint at vi hadde fått med synspunkter fra to lærere som tenkte noe forskjellig om saken. Foreleseren gav også endel frempek mot eksamen og stilte oss spørsmål som: Hva gir best læring? Hva gjør at elevene føler seg «dumme»? Det siste spørsmålet kan handle om feedback-kultur, som Hattie skriver om.Tips vi fikk var å bruke sitater fra spørreundersøkelsen inn mot eksamen, og på eksamen. Det ble presisert at det er viktig å ha autonomi i gruppa og evaluere elevene hele veien, slik at det blir sikret best mulig læring. Relasjon med elevene ble også nevnt som en viktig faktor for deling i undervisning.   

Tilbakemelding fra SFPU- lærer:

Denne læreren var endel av prosjektet på USN, men også faglærer 2 i videoen vår. Derfor ser man synspunktene i videoen fra denne læreren. Læreren er også relativt nyutdannet, og har derfor fått lære mye av det samme som oss om åpne oppgaver, utforskning og LIST oppgaver. Derfor, som sagt i videoen, rettet læreren fokuset mot arbeidsmetoden fremfor deling. Læreren presiserte også at elevene ofte velger det som er mest behagelig for dem selv, derfor kan det være greit å variere i både deling og undervisningsmetoder.

Tilbakemelding fra en rektor:

Dette er ikke rektoren fra skolen vi var i praksis på, men en rektor fra en skole som er med i prosjektet. Rektoren nevnte mye at det som allerede var sagt, dette med relasjon til elevene, hvordan gruppene blir organisert og at gruppene må være dynamiske slik at elevene ikke er «låst» til en gruppe. En ting som ble nevnt var også at noen elever er muligens ikke modne nok til å ta valget om hvilken gruppe de skal gå til på egenhånd, og har derfor behov for veiledning til riktig gruppe. Det ble også sagt at det er viktig at man hele tiden evaluerer hvordan elevene opplever veiledningen de får i gruppene og at man tilpasser læringsstøtten til elevene. Rektoren snakket også om lærersensitivitet i form av man ser hva elevene trenger og har behov for i undervisningen. Dette kan også gå på hvordan man deler inn gruppene, hva har elevene behov for og hva gjør at de lærer på best mulig måte. For at man skal få til dette er man helt avhengig av å ha en god relasjon til elevgruppa og kjenne dem godt. Rektoren fortalte også om hvordan de jobber på deres skole hvor de har satt sammen grupper i noen fag og har delt opp i mindre grupper i andre fag. Denne ordningen fungerte for dem nå, men at man måtte evaluere hele veien slik at det ble best mulig hele tiden.

Refleksjoner om workshopen:

Denne dagen syns jeg har vært veldig nyttig! Både å diskutere casen vår med den andre praksisgruppen, lærere og en rektor, men også at vi fikk diskutere den andre gruppen sin case. Begge casene var føltes veldig relevante for profesjonen, pensum og studiet vi går på. Det var også fint at vi fikk så mye tid til å diskutere sammen, inndelingen av dagen var god. Tidligere har praksisoppgavene vært like for alle grupper, med tilnærmet likt pensum innlagt i fremlegg, men fordi vi fikk velge case selv og at man slapp å legge frem, og høre, på alle gruppene fikk vi mer tid til å diskutere. Dette var veldig fint og nyttig! Dagen var lang, men samtidig sitter jeg igjen med en god følelse, jeg har virkelig fått noe ut av dette. Det hadde vært veldig fint å høre på flere caser fra andre grupper, men jeg syns det var fint med den ene også og at tiden var god nok til at alle fikk sagt noe.

Definitivt mer av dette!

Veien videre:

Det jeg skal gjøre med denne casen videre er å samle litt tanker. Først skal det skrives et problemnotat som skal leveres neste uke. I dette notatet vil jeg fokusere på å knytte inn pensum til casen vår. Vi valgte helt bevisst å ikke legge fokuset på pensum når vi lagde vår praksisfortelling. Dette valget tok vi fordi vi hadde samlet inn så mye data i praksis, så vi valgte å legge frem dette i videoen. Vi diskuterte både relevant forskning og teori fra pensum i prosessen, men la det litt «bort» til fordel for det vi hadde funnet ut. Teori som vi snakket om var blant annet Bronfenbrenners modell, som handler om systemer som påvirker hverandre, dette snakket vi om i forhold til valgene elevene tar nå de skal velge gruppe, hvilke systemer påvirker valgene deres. Dette er noe man kan gå dypere inn i. Vi snakket også om skjult læreplan som også handler om påvirkning og deler av skolen som ikke direkte står i læreplanen.