Læreplanteori

Svein Erik Andreassen & Tom Tiller

Læreplan vs. Curriculum

Curriculum er et videre begrep enn læreplan, læreplan er knyttet til et dokument, mens curriculum handler det som skjer i undervisningen i tillegg. Som opplevelser, erfaringer og konkrete kunnskaper, «der virkeligheten skjer». «De to begrepene læreplan og curriculum skiller seg fra hverandre på grunn av forskjeller i ulike lands forvaltningssystemer og tradisjoner(Andreassen & Tiller, 2021, s. 27).»

Læreplannivåer

Engelsen, norsk læreplanforsker, trekker frem to ulike læreplanperspektiver. Formuleringsplan fra statlig side og realiseringsplan lokalt. Forskeren trekker også frem andre nivåer enn disse to, det vises til den amerikanske læreplanforskeren John Goodlad, med hans fem læreplannivåer.

1. Ideens læreplan: ideologier og forslag forut for reformen. Forslag fra politiske partier, forskermiljøer, næringsliv og organisasjoner.
2. Den vedtatte læreplanen: eller den formelle læreplanen. Den overordnede delen og læreplaner i faget, opplæringsloven og forskrifter til opplæringsloven. Målene for undervisningen til elevene
3. Den oppfattede læreplanen: tolkningen av læreplanen, noen ganger kan denne tolkningen vike fra det lærerplanforfatterne og vedtaksbeslutterne har hatt intensjon om med planen. Dette kan føre til at elevene ikke oppnår kompetansemålene og føler på mestring. Lærebøker er også en tolkning av læreplanen. Læreplanen er primærkilden, lærebøker er sekundærkilde.
4. Den operasjonaliserte læreplanen: den faktiske undervisningen. Uforutsette ting som kan skape situasjoner som gjør at elevene ikke når målene i læreplanen, dette kan være mangel på resurser og materielle som gjør at nivået kan skille seg fra hvordan læreren tolker læreplanen.
5. Den erfarte læreplanen: elevenes opplevelse av undervisning og læring i skolen. Elevundersøkelsen kan fortelle oss noe om dette, men ikke alt.

«læreplanen som ikke eksisterer» og «den skjulte læreplanen» kan fortelle oss mer om det Goodlad forteller om i sine nivåer. «…Dreier seg om intellektuelle prosesser, innhold og fagområder som er neglisjert og utelatt fra vedtatt læreplan(Andreassen & Tiller, 2021, s. 29).» Forslag fra «ideenes læreplan» som ikke kom inn i den formelle læreplanen kan være eksempler her. Ting som lærerne syns er viktige å lære til elevene, som ikke er i den formelle planen, er også eksempler.

«Den skjulte læreplan er forhold i den praktiske skolehverdagen som medfører at elevene tilegner seg noe uten at det er planlagt eller initiert fra lærerens eller skolens side(Andreassen & Tiller, 2021, s. 30).» Elever kan for eksempel lære seg strategier for å unngå ting i skolehverdagen som de syns er ubehagelig, som å snakke engelsk hvis de ikke er glad i dette.

Resultatenes læreplan, fra norskdidaktikeren Einar Størkersen, handler om hvordan mange skoler bruker eksempelvis nasjonale prøver for å oppnå best mulig resultat i skolen selv om LK20 er et målstyrt dokument. Det målstyrte dokumentet handler om at elevene skal nå mål, ikke oppnå de beste resultatene.

Mytenes læreplan handler om oppfatninger av det som står i læreplanen, som i virkeligheten ikke står i læreplanen. I skolesammenheng kan dette oppfattes som sant, eksempler kan være: Elevene har godt av å kjede seg, de bør arbeide med det de er dårlige på eller de skal «trekkes» i kompetanseoppnåelse for å være «utenfor oppgaven».

Disse to, resultatenes og mytenes læreplan, inngår ikke i læreplan, men er ofte operasjonalisert i den oppfattede læreplanen. Derfor er mye av opplæringen i skolen annerledes enn det som står i den læreplanen som er vedtatt i Stortinget.

Læreplanens funksjoner

Gunn Imsen, professor i pedagogikk, beskriver at nasjonal læreplan har tre funksjoner.

1. Statlig styring av skolene. Et annet viktig styringsredskap er statlig evaluering som prøver, for å avdekke hva elevene har lært.
2. veiledning for lærere. Fornyelse av lærerne og forslag til hva man kan gjøre i undervisningen. Lærerbøkene som er bygget på læreplanen er ment som en veiledning og idebank, men noen bruker det som står der utelukkende og da blir det mer styrende dokumenter
3. Informasjon til foreldrene. Skolen er forpliktet til å samarbeide med hjemmet, derfor må innholdet i læreplanen formidles til dem.

Tolkning og arbeid med læreplan er viktig for at alle disse funksjonene skal fungere. «begrepet læreplan brukes også om de læreplaner som er utarbeidet lokalt på skolene- der nasjonale læreplaner konkretiseres nærmere(Andreassen & Tiller, 2021, s. 32).»

Engelsen nevner også en fjerde funksjon, «…politiske myndigheters «utstillingsvindu» av seg selv til velgere og næringsliv, like mye som styring, inspirasjon og informasjon(Andreassen & Tiller, 2021, s. 32).» Som et manifest og en visjon fra politikerne, som viser hvordan de vil at skolene skal være. Her kommer ikke alltid ressursene som trengs med på «kjøpet».

Læreplanen kan fremstå som et dokument av enighet, men leser man nærmere kan man finne mange kompromiss som er inngått fra idefasen. «Slagordpregede formuleringer benyttes da for å dekke over uenighetene(Andreassen & Tiller, 2021, s.33).»

«Vi mener at et av formålene med lokalt læreplanarbeid bør være å avdekke skjulte motsetninger og paradokser i nasjonal læreplan, slik at den enkelte skole kan begrunne didaktiske valg rasjonelt ut fra både elevens og læreplanens muligheter(Andreassen & Tiller, 2021, s. 33).»