Svein Erik Andreassen & Tom Tiller

Kapittel 2: LK20 i utdanningsideologisk lys

Læreplaner skifter form og innhold utfra hvordan samfunnet utvikler seg, den har politiske røtter og dette bestemmer i stor grad formen og innholdet.

 Målstyring og resultatstyring- realiteter og myter

Målstyring handler om at det formulert mål for elevenes læring, LK20 er bygd opp på denne måten. «Målformuleringene er relativt åpne i den forstand at to elever kan nå samme mål selv om de to elevene både anvender hver sine ulike presentasjonsmåter og hver sitt ulike innhold(Andreassen & Tiller, 2021).» Før 90-tallet var det mer regelstyrt, dette handlet om hva elevene skulle jobbe med, hva de skulle gjøre og hva de skulle undervises i, ikke hva de skulle ende opp med etter endt skolegang slik det er nå. Det fremgår ikke av LK20 hvilke resultater elevene må oppnå, heller hvilke mål.

Målstyring handler i større grad om å sentrere læringen rundt elevene, elevene er subjektene- ikke resultatene. «Resultatstyring, derimot, er ikke elevsentrert. Den fokuserer på elevenes gjennomsnittsresultat på en skole eller i kommune, ikke den enkelte elevs utvikling. En slik logikk kan føre til prioritering som hemmer enkeltelevers læring(Andreassen & Tiller, 2021, s. 22).»

I læreplanen er det to elementer som er essensielle: kompetansemålene og overordnet del. Den overordnede delen hevdes å være verdistyrt, denne delen inneholder formålsparagrafen. Formålsparagrafen «…tilkjennegir og legger føringer for menneskesyn og læringssyn, og som dermed også innvirker på hvordan kompetansemålene skal tolkes(Andreassen & Tiller, 2021, s. 22).» Derfor må man tolke og forstå overordnet del for å jobbe med kompetansemålene.

I LK20 inngår nasjonale prøver i elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Dette handler ikke om resultater, men om læring hos den enkelte elev og organisasjons utvikling. Resultatstyring av skoleeiere og skoler, ikke elevene. «Skedsmo (2011, s. 87) tar opp paradokset med at det i politisk formuleringer om nasjonale vurderinger fremgår at hovedformålet er læring og utvikling både for den enkelte elev og utdanningssystemet, mens formål om kontroll og «overvåkning» av resultater er underkommunisert(Andreassen & Tiller, 2021, s. 23).»

Forskere mener at mange skoler er resultatstyrte fordi elevene testes på nasjonalt nivå og skolene bruker resultatene til å forbedre seg selv. Ifølge læreplanen er det ikke elevene som er resultatstyrte, men skolene. Misforståelser i hva staten vil kan hemme elevers læring.

Skolen er ikke en vareproduserende bedrift

Resultatstyring fungerer i bedrifter som skal selge en vare og sikre god avkastning, skolen er ikke en slik bedrift.

Kan man skape et utviklingsmiljø, fremfor et resultatorientert miljø? Ved å rette søkelyset vekk fra resultat, imot prestasjon og utvikling. Slik som Trener for Bodø/Glimt Kjetil Knutsen og Ole Einar Bjørndalen.

Målstyringens norske skolevugge

I 1990 ble målstyring enstemmig vedtatt i stortinget. «læreplanen er altså målstyrt, men målstyringen er slik formulert at elevenes grad av kompetanseoppnåelse baseres på vurdering og skjønn, ikke noe målbart(Andreassen & Tiller, 2021, s. 25).»

PISA-sjokket, som handlet om en reaksjon på elevenes resultater i forhold til andre land, satte i gang innføringen av nasjonale prøver.

«PISA tar ikke hensyn til de enkelte lands læreplaner, og elevene og skolene får ikke tilbakemeldinger på hva de har prestert.(Andreassen & Tiller, 2021, s. 25).» Elevene får ikke noe igjen for det, derfor avhenger resultatet av hva slags innsats elevene «gidder» å legge i det. Testene tar heller ikke hensyn til kulturelle forskjeller, dermed kan noen kulturer gjøre slik at elevene forstår testene bedre.

Gert Biesta, nederlansk professor i pedagogikk, forklarer at «…PISA og den type systemer skaper en illusjon om at ulike typer praksiser fra ulike land kan sammenlignes….denne illusjonen fører med seg at skoler og skolesystemer i frykt for å bli akterutseilt og av frykt for å ende på bunnen av rangeringer omorganiserer seg i henhold til den definisjon av utdanning som gir uttelling hos PISA og lignende(Andreassen & Tiller, 2021, s. 25).»

Sjøberg beskriver hvordan dette kan være en trussel for den norske fellesskolen. «Vi kan risikere å få en skole som de fleste av oss egentlig ikke ønsker(Andreassen & Tiller, 2021, s. 26).»

Målnedbrytning er noe det har vært mye snakk om i de to tiårene før årtusenskiftet. Byte ned ulike typer overgripende mål for å skape effektive skoler som kunne anvende seg av markedsøkonomiske styringssystemer. Skape konkurranse mellom skoler, med standardtester etter industrimodeller samt skape profilskoler for å effektivisere. Dette har blitt sterkt kritisert, sammen med resultatbasert lønn. Alhstrøm mente dette kunne gå utover lagånd og bygging av lærerteam. Sammenligning av resultater og et hig etter å «vinne», kan skape juks i framstillinger av resultater, unødvendig stressede elever og skambelagte lærere og rektorer, sier en Marsdal (en norsk skribent og kommentator).