Unn-Doris K. Bæck

Forskning viser at foreldrenes bakgrunn har noe å si for elevers resultater i skolen. Sosial bakgrunn, etnisitet, geografi og kjønn er faktorer som spiller inn. Dette spiller også inn i forhold til hvem som tar høyere utdanning. «Utdanningssystemet fortsetter å reprodusere sosiale forskjeller og har ikke lyktes i å fungere utjevnende- til tross for eksplisitte målsettinger om det motsatte(Bæck, 2017, s. 35).»

Mot en forståelse av utdanningsvalg

Hva, og hvilke faktorer, er det som avgjør våre utdannings- og karrierevalg? Boka skisserer to gutter som skal begynne på skolen. Den ene kommer fra en familie hvor foreldrene ikke har noen høyere utdanning, de leser ikke så mye bøker, verken selv eller for gutten. Den andre gutten har foreldre med høy utdanning, de leser for gutten hver dag og har sett litt på bokstaver og lesing sammen. Utdanningssosiologer viser til slike forskjeller, som danner mønstre, disse mønstrene påvirker valg som blir tatt i forhold til karriere og utdanning senere i livet.

Hva er utdanningssosiologi?

Utdanningssosiologi er et stort felt, det fokuseres på utdanningsinstitusjonene, hvordan strukturen, prosesser og interaksjonsmønstre foregår. Det forskes på hvordan utdanningsløp, utdanningsprestasjoner og utdanningsvalg blir påvirket av de sosiale systemene individet er en del av, også erfaringer som gjøres i systemene. Utdanningssosiologene er spesielt opptatt av betydningen utdanning har for sosiale gruppers sjanser i livet.

Det finnes mange typer innfallsvinkel som brukes i denne type forskning, men fellestrekk er at det vektlegges sosiale studier fremfor psykologi og biologi.

Etter krigen i Norge har det vært satset på utdanning. Utdanning som skal brukes virkemiddel for effektiv velferdspolitikk. Høyere utdanning= økt velferd, via økonomisk vekst og utvikling. Utdanningen skulle også føre til at forskjellene ble utjevnet, sosialt, økonomisk og kulturelt. Utdanningen skulle også åpnes for alle, slik at alle hadde en mulighet til å ta videregående og høyere utdanning. Utdanningssosiologer har vært opptatte av å finne ut om denne utdanningspolitikken har fungert, om forskjellene har blitt mindre eller tvert om. Dette var hovedfokuset fra 1980-2000 tallet, men vokste frem fra 60- og 70- tallet også.

Problemstillinger som tok opp effektivitet og ressursbruk i utdanningssystemet ble tatt opp. Etter 2000 flyttet fokuset seg til utdanning og sosial ulikhet, som var på vei opp i Norge. «en av årsakene til dette kan en blant annet finne i internasjonale, komparative studier som pekte på at situasjonen når det gjaldt skole og utdanning i Norge ikke var så oppløftende som en tidligere hadde antatt(Bæck, 2017, s. 39).» Undersøkelser, som PISA, viste at Norske skoler gjorde det dårligere på en rekke mål for utdanningskvalitet og at sosial bakgrunn hadde mye og si.

Å forklare sosial reproduksjon av ulikhet: kultur eller kost-nytte?

Det stilles spørsmål utjevningen i utdanningsnivået, som mål, har vært vellykket. På den ene siden har det blitt et større utdanningstilbud, som har ført til at flere har tatt høyere utdanning, på den andre siden har det blitt dokumentert større utdanningsforskjeller.

«Sosial reproduksjon i utdanning er knyttet til bakgrunnsvariabler som foreldres økonomi, utdanningsnivå, etnisitet og geografisk bakgrunn innebærer at utdanningsprestasjoner og utdanningsvalg kan gå i arv mellom generasjoner, og at sosiale forskjeller opprettholdes(Bæck, 2017, s. 39).» Disse variablene kan til en viss grad være styrende eller bestemmende for de valgene man tar selv. «Utdanningssosiologien gir oss noen tilnærmingsmåter til hvordan vi kan forstå sosial reproduksjon i utdanning, og et hovedskille går mellom kulturforklaringer og forklaringer som fokuserer på individers analyser av sosiale og økonomiske kostnader og gevinster(Bæck, 2017, s. 40).»

Kulturforklaring

Dette handler om kultur forskjeller og kan knyttes til Bourdieus kultursosiologiske teori. Denne kulturen som inngår i skolen, spesielt høyere utdanning, er gjerne representert av mennesker med høy utdanning. Innenfor kulturen er det en egen måte å snakke på, som har utrykk og koder, elever som ikke er innforstått med disse kodene kan ofte oppleve skolen som vanskelig og fremmed. Normer og regler i skolen for denne gruppen kan være at man tenker at man skal prestere og det er endel forventninger, dette deles ikke nødvendigvis av alle i skolen. «Det kan for eksempel være sånn at høyere utdanning betraktes som viktigere blant foreldre som selv har høyere utdanning, enn blant foreldre som har gjennomgått et kortere og kanskje mer yrkesrettet utdanningsløp(Bæck, 2017, s. 40).»

Elevene som sliter med å forholde seg til normer og regler i skolen kan enten akseptere dem på lang sikt, eller avvise dem. Avvisning kan komme til syne ved adferd i skolen, som kan ende med at de skulker og til slutt dropper ut av skolen.

Paul Willis, britisk sosiolog, skriver om denne adferden som et utrykk for motstandskultur. Elevene kan tenke på sin egen bakgrunn og kultur som positiv, men som ikke tilsvarer kulturen i skolen. «I stedet fremholder de andre verdier, som ikke nødvendigvis har stor prestisje i resten av samfunnet(Bæck, 2017, s. 41).»

Kost-nytte- forklaringer

Dette perspektivet på utdanningsvalg som ofte settes opp ot kulturforklaringer kan knyttes til Raymond Boudon, fransk utdanningssosiolog. I dette perspektivet settes ting opp mot hverandre, for eksempel kan man veie for og imot kostnadene til utdanning oppimot de tingene man får igjen. Dette kan også vises i tap av sosiale kostnader, man kan være nødt til å gjøre valg som er annerledes enn dem man omgås med og dermed miste sosial omgangskrets.

Bourdieu hadde en annen vinkling på forholdet mellom utdanningsvalg og økonomiske ressurser. Elever fra familier med mindre velstand kan forlate utdanning for å tjene egne penger, som representerer voksenlivet for dem. Det kan også være vanskelig for disse familiene å hjelpe til økonomisk under utdanning, derfor blir det vanskeligere å ta utdanning.

De ulike forklaringene kan knyttes til ulike deler av et utdanningsløp. Boudon drar et skille mellom primære og sekundære effekter. Primære effekter knyttes til forskjeller i prestasjon, mens sekundær effekter knyttes til at selv med samme prestasjonsnivå tas det forskjellig valg utfra hvilken bakgrunn elevene kommer fra.

Bourdieus begreper habitus og kulturell kapital

Habitus handler om det barn tar med seg hjemmefra, kunnskap som dannes fra barndommen. Kunnskapen er noe de «overtar» fra de rundt seg. Denne kunnskapen blir internalisert og blir til handlinger man gjør.

Man utvikler ulike habituser utfra ulike livsforhold og livsbetingelser. Barn lærer om hvordan verden ser ut fra de personene de omgås mest med, som gjerne er foreldre. Derfor er kunnskapen om verden påvirket av foreldrenes forhold til verden. Ting som kan påvirker er sosiale hierarki, jobbsituasjon, klasse og kulturen de tilhører. Kunnskapen man tilegner seg utfra situasjoner blir til en iboende disposisjon, som aktiveres automatisk når sitasjonen gjør at den aktiveres.

Kulturell kapital handler om hvordan ulik kultur verdsettes av mennesker. Kunnskapen man har styrer hvordan man verdsetter ulike kulturelle uttrykk. Noen grupper i samfunnet har makt over å bestemme hvilke kulturelle former som er mer verdsatt enn andre. De som har en høy grad av kulturell kapital har gjerne mye kunnskap og kjennskap til å mestre kulturelle koder og bruker det til å oppnå makt og rikdom. «utdanningssystemet er et system hvor kultur kan byttes i god utdanning, og i neste omgang i penger(Bæck, 2017, s. 44).»

Kulturell kapital i utdanningssystemet

Utdanningssystemet representerer middelklassens kultur. Barn fra denne klassen kommer inn i skolen med flere «nøkler» til å forstå systemet fordi de kjenner til det hjemmefra.

Barn med lavere sosial bakgrunn kommer inn i en skole som kan virke fremmed for dem, derfor kan de lettere gi opp.

Selveliminasjon kan også bli et faktum, selv om elevene med lav sosioøkonomisk bakgrunn presterer like godt som barn fra hjem med høyere kulturell kapital, velger de bort skolen likevel. Elevene kan tenke at utdanning ikke er noe for dem og derfor velge det bort. De velger bort utdanning fordi de tenker at de ikke har mulighet til å oppnå dette.

Utdanning og endringsprosesser

De overnevnte teoriene har blitt møtt med kritikk med grunnlaget at de ikke tar hensyn til samfunnets endringsprosesser. «Samfunnsteoretikere har pekt på at de strukturene vi snakker om knyttet til sosial bakgrunn kan være i oppløsning, og når sosial bakgrunn er blitt mindre viktig som strukturerende element, så er også utdanningsadferd mindre avhengig av familiebakgrunn(Bæck, 2017, s. 47).» Samfunnet fokuserer mindre på bakgrunn og mer på at individet står fritt til å ta egne valg.

Sosialisering for barn foregår mer i barnehage og på skole, enn tidligere, fordi de tilbringer mer tid der. Dermed blir det i større grad felles normer og verdier hos barna. Den digitale verden har også blitt en viktig sosialiserings arena for barn og unge.

Selv om samfunnet har endret seg i forhold til synet på sosial bakgrunn har fortsatt økonomi en betydning i forhold til utdanning. Dette kan ha bakgrunn i sosiale forskjeller, så man kommer ikke helt utenom likevel.