Behovet for å høre til-ulike perspektiver

Viktig gjennom hele livet. For god psykisk og fysisk helse. Vennskap gir en beskyttelsesfaktor, gode vennskap som gir sosial større og aksept er viktig for trivsel. Tilknytning og tilhørighet går i hverandre.

Egen identitet utfordres i ungdomstiden, man må finne ut hvem man er i forhold til familie og foreldre og tilpasse seg jevnaldrende, klassekamerater og andre sammenhenger.

Tilknytning og tilhørighet. Sentrale begrep i tilknytnings- og utviklingsteori

Viktigheten av tilknytning og tilhørighet er godt dokumentert, og man kan dra linjer til Honneths kjærlighetsdimensjon. «Den tidlige tilknytningen spiller en vesentlig rolle for barnets evne til videre å inngå relasjoner og utvikling av sosial kompetanse(Lund & Helgeland, 2020, s. 62).»

Mentalisering

«….Forstå seg selv og andre, både innefra og utenfra(Lund & Helgeland, 2020, s. 62).» Hvordan vi tolker andres handlinger, følelser og intensjoner, mer eller mindre vellykket. Forstå seg selv og andre knyttet til å regulere seg selv og egne følelser. Strever man med egne følelser kan man lett mistolke andre, relasjon og kommunikasjon kan bli vanskelig.

Mentaliseringskapasitet

Hvordan opptatte å tilpasse seg barns emosjonelle tilstand, respondere slik at barnet føler seg møtt på en god måte og samtidig se hvordan egne følelser og adferd påvirker kommunikasjon og relasjon. Se seg selv og samtidig forstå den andre.

Fortolkningsdimensjonen er del av kommunikasjon, hvordan vi tolker situasjoner. Respons på ting som blir sagt og gjort. Være obs på hvordan ting kan tolkes av andre, sette seg inn i det og sjekke hvordan det oppleves. I saker finnes det ofte flere «sannheter».

Selv- og emosjonsregulering

Regulering= justere og tilpasse. Barn kan trenge hjelp til regulering i enkelte situasjoner. Selvregulering= styre seg selv på en god måte, adferd, oppmerksomhetsfokus og emosjoner. Lede seg selv og utvikle sosial kompetanse- justere/regulere seg selv i samvær med andre. For mye/lite stimuli kan være vanskelig å håndtere for barn, de vil trenge hjelp. Voksne må være gode til å lese hva barnet trenger ut fra situasjonen.

I utvikling av selvregulering er det individuelle forskjeller hos barn, språkferdigheter og temperament kan påvirke. Kvaliteten på samspillet mellom barnet og den viktigste omsorgspersonen spiller en viktig rolle i utvikling av selvregulering. «Tolleransevinduet» illustrerer hva som er god aktivering. I uhåndterbare situasjoner kan man havne utenfor dette «vinduet».

«Barn som blir utsatt for stor grad av stress og svikt i reguleringsstøtte kan utvikle utviklingstraumer(Lund & Helgeland, 2020, s. 66).» Barnet kan komme inn i en tilstand som ikke er god for barnet, enten hyperaktivering: uro, utagering eller hypoaktivering: innagerende adferd, tomhet/nummenhet. Vende seg mot eller vekk fra det som skjer.  

De som vender seg vekk, hypoaktivitet, kan være vanskelig å oppdage. Mange vil heller ikke definere det som en elev som er offer for mobbing.

Emosjoner og følelser

Forskere sier at mennesker er født med ni grunnemosjoner: sinne, vemod, frykt, nytelse, kjærlighet, overraskelse, glede, avsky og skam. Følelsene aktiveres når noe som skjer rundt oss kan være viktig for oss. For utvikling av god psykisk helse er det viktig med emosjonell kompetanse. Om vi ikke vet hva vi føler eller tenker er det vanskelig å vite hva vi trenger fra de rundt oss. Emosjonell kompetanse handler om å legge merke til å forstå følelser hos oss selv og de rundt oss. Barn kan ha vanskeligheter med å sette ord på følelsene sine.

Emosjonsregulering

Bruke alle sansene til å forstå hvordan barn og unge har det. Affektbevissthet – regulere og forstå egne følelser. Affekttinntoning – sette seg inn i andres følelser. Barn trenger ofte hjelp til å sette ord på følelsene sine, derfor er det viktig at de voksne hjelper til med dette og evner å sette seg inn i barnets følelser og situasjonen som utløste følelsen.

«Punkter som kan være gode å ta med seg når en skal hjelpe barn til å regulere følelser:

1. Behold roen, anerkjenn følelsesuttrykket og finn ut av hvilken følelse barnet har. Her vil den voksnes Mentaliseringskapasitet bli satt på prøve. Husk at det ikke er sikkert barnet har den følelsen du trodde adferden viste.
   1. Følelser har alltid en kilde som må utforskes. Det er ikke alltid at barnet det og da klarer å sette navn på følelsen. Det varierer ut fra alder, modenhet, språkutvikling, tillit til voksne og øvelse i å utrykke følelser verbalt. Men ved å innta vennlig og interessert holdning til å utforske det som oppleves og føles, er dette i seg selv en viktig del av emosjonsregulering.
   1. Forstå følelsen og bekreft at du forstår at det går an å ha det akkurat slik som barnet har det. Det betyr ikke at du nødvendigvis skal anerkjenne den handlingen som ble et resultat av følelsen. Da må den voksne gi mening til at handlingen ikke aksepteres.
   1. Opp og ut i verden og relasjonene igjen. Det er viktig at barnet lærer at utfordrende følelser er en del av livsmestringsprosjektet, og at det alltid finnes en løsning. Noen ganger er løsning et «unnskyld», andre ganger er det rett og slett slik at en har lært noe som en kan ta med seg til neste gang. Men uansett er målet at barnet sitter igjen med en opplevelse av at «vi finner ut av det», for så å gå videre. Det er ingen hjelp å bli i «stakkars deg» for lenge. Da kan utfordrende følelser lett bli til lært hjelpeløshet(Lund & Helgeland, 2020, s. 70).»

Generaliserte erfaringer (RIG)

Barn har ulike erfaringer og forventninger til voksne. Alle samspillopplevelser og interaksjoner man har opplevd blir noe man «tar med» seg. Dårlige erfaringer skaper forventinger om dårlige utfall, og motsatt. Barn som har mange negative erfaringer generaliserer disse til at alt kan være negativt, de forventer at de skal få negative reaksjoner fra voksne for eksempel.

Tilhørighet til felleskapet. Sosialpsykologi og sosiokulturelle perspektiver

Skolen er et sosialt felleskap med mange grupperinger, noen blir inkludert og invitert inn, mens andre ekskluderes. Det oppstår majoritetsoppfattelser om hvordan man skal være og hvem man skal være sammen med, alle kjenner til dette og forholder ser forskjellig til det. Vennskap handler valg og opplevd felleskap. Det dannes ulike grupperinger basert på likhetsfaktorer som alder og kjønn for eksempel.

Tilhørighet, i følge sosial psykologien, handler om et felleskap som du må passe inn i og noen ganger kjempe for å være en del av. Angsten for å havne utenfor kan beskrives som «sosial nød» hvor man kan bli usynliggjort av jevnaldrende.

Det å være med i et sosialt felleskap kan også inneholde frykten for å bli ekskludert, dermed vil man kjempe for å passe inne og fortsatt være endel av fellesskapet.

Bronfenbrenners bioøkologiske teori: systemers påvirkning på barns oppvekstbetingelser

Teorien handler om hvordan de ulike «systemene» i barns liv direkte og indirekte påvirker hverandre. Systemene kan være mobbeforebyggene, men også ha en motsatt effekt. Biologi og samspill med miljøet former mennesket. «Bioøkologisk teori forener utviklingsteori og sosiologi i et forsøk på å skape en helhetlig teori om menneskets utvikling(Lund & Helgeland, 2020, s. 74).» Samfunnet består av fem systemer, ifølge denne teorien, mikro-, meso-, ekso-, makro- og kronosystemet.

Mikrosystemet: familie og sosioøkonomiske betingelser. Barnet er født inn i det. Skolen og barnehagen. Familiens nettverk. De som barnet har en relasjon med, som påvirker direkte eller indirekte barnets trivsel og utvikling.

Mesosystemet: samhandling mellom individene i mikrosystemet. Samarbeid skole-hjem. Familieforhold og naboforhold. Om relasjonene er preget av trygghet eller utrygghet,

Eksosystemet: faktorer som påvirker uten direkte kontakt. Politiske beslutninger som påvirker skolen eller andre ting i livet. Også velferdssystemer i kulturen, som sykemeldinger, uføretrygd og andre ting som kan påvirke familiens velferd.

Makrosystemet: kulturelle normer og verdier i samfunnet. Media, lovverk, rammeplaner osv. Ting som kan få konsekvenser for synet på mobbing og hvordan man håndterer det.

Kronosystemet: tidsdimensjon i menneskets utvikling. Hendelser i livshistorien som kan påvirke utviklingen. Endringer i livssituasjonen, som arbeidsledighet eller sykdom, fosterhjem, lovendringer som endrer ansettelsesnormer i skolen.

«Bronfenbrenner har med tre tidslinjer for å forstå psykologisk utvikling:

•  En personlig tidslinje, det vil si den utviklende personens livsløp fra fødsel til død.
• En historisk tidslinje, der personens livsløp plasseres inn i sin historiske epoke.
• En generasjonslinje, der personen plasseres i forhold til forutgående og etterfølgende generasjoner.(Lund & Helgeland, 2020, s. 76)»

Sosiokulturell utvikling ses i sammenheng med hvordan miljøet påvirker individet, hvordan individet tilpasser, justerer, reflekterer og utvikler kompetanse.