Kapittel 3: Barnesyn

Man har ulikt syn på hva som er bra for et barn og ikke, men man er enige om at vold, overgrep og omsorgssvikt ikke er bra. Noe annet man er uenige om er hva som oppfattes som mobbing, og hva barn «bør tåle».

Usikkerheten kan ligge på flere hold, når skal man gripe inn og hvor alvorlig er det egentlig.

Man kan legge skylden på og bagatellisere problemene med å skylde på personlighet og hjemmeforhold, og trøste seg selv ved å si at «sånn er livet» eller «litt må de tåle».

Voksne kan også mobbe barn, ved å kjefte på dem foran andre og latterliggjøre dem. Man kan også være vitne til å barn blir håndtert dårlig uten å si noe.

«Barn trenger kjærlighet, de må bli trodd på og tatt på alvor(Lund & Helgeland, 2020, s. 35).»

De sitter på mye kunnskap om egne liv og er like mye verd som voksne.

Barnesyn i endring

Synet på barn har endret seg oppigjennom historien. På 1700-tallet så man på barn som en tom tavle som voksne skulle fylle opp med lærdom og moral, «tabula rasa» – John Locke. En sveitsisk- fransk filosof Jean- Jacques Rousseau: barn er født med en sans for rett og galt, og en plan for utvikling og læring- voksne var veiledere og tilretteleggere. Pietistene mente at ondskap hos barn var en iboende arvesynd, man måtte bli kvitt det onde med ved å legge bånd på det. Frem til midten av 1900-tallet var det en autoritær barneoppdragelse som var i fokus.

Nå går diskusjonen mer på om barn og unge er ansvarlig for de onde handlingene de gjør.

«Synet på barn har vært i endring fra å betegne barn som sårbare og inkompetente til å se barn som kompetente, aktive aktører og deltakere(Lund & Helgeland, 2020, s. 36).»

Noen teorier ser på barn som mennesker som er i endring, andre fokuserer på den kognitive utviklingen(Piaget) og andre igjen ser på den psykososiale utviklingen(Eriksen).

James, Jenks og Prout har drøftet de forskjellige teoriene og kommet frem til at barn må ses på «…som fullverdige mennesker i det livet de lever som barn(Lund & Helgeland, 2020, s. 37).» Vi må selv velge hvilken grunnholdning og syn vi har på barnet, men man kan ikke legge skjul på at samfunnet er i endring, og dette påvirker. Man blir også påvirket av etikken og filosofien.

En nederlandsk professor, Gert Biesta, mener at man må «ikke være opptatt av hva subjektet er, men hva det betyr for subjektet å eksistere. Biesta knytter det å være subjekt til «opplevelsen av å være meg», og til frihet til å handle og «være i verden som meg»(Lund & Helgeland, 2020, s. 37).»