Bru, Idsøe og Øverland

Flere av kapitlene finnes i denne padletten

Kapittel 9: ADHD

Attention Deficit/Hyperactivity Disorder, nevrologisk utviklingsforstyrrelse med konsentrasjonssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet. Statistikk fra 2014 sier at 3-5 prosent av barn og unge opptil 18 år har ADHD, ca en i hver klasse. Det er i skolealder som oftest utfordringene merkes, skolens rammer gir barn og unge med ADHD utfordringer. «…alle med ADHD er forskjellige, og tilretteleggingen må tilpasses den enkelte elev(Bru et al., 2016, s. 177).»

Årsaker

Det er mange faktorer som kan virke inn, studier viser at genetiske faktorer virker inn. «Det er påvist avvik i gener for transport eller binding av overføringsstoffet dopamin(Bru et al., 2016, s. 177).» Komplikasjoner unger svangerskap og fødsel kan være en årsak, eksponering for alkohol eller andre stoffer under svangerskap og miljøfaktorer kan ha betydning. «Hos noen kommer ADHD- symptomene tydelig til utrykk uansett miljø, hos andre kan et optimalt miljø dempe symptomene såpass at man ligger unger diagnostisk terskel. Kartlegging av mulige årsaksfaktorer er en del av diagnostiseringen(Bru et al., 2016, s. 177).»

Forekomst

Disse tallene varierer utfra hvor stor grad av ADHD man går utfra. Hos barn er det flere gutter en jenter. Gutter har oftere adferdsproblemer i tillegg, jenter kan også være hyperaktive og impulsive, men fremstår oftere som uoppmerksomme. Guttenes adferdsproblemer gjør at de fortere blir henvist til spesialist. De fleste har ofte en tilleggsvanske (komorbiditet), språkvansker, lese- og skrivevansker, motoriske vansker og/eller nonverbale lærevansker. Er ofte underytere i fag, som kan fremstå som en lærevanske.

Kjennetegn ved de tre typene av ADHD

De tre gruppene:

• Hovedsakelig hyperaktiv og impulsiv type
• Uoppmerksom type
• Kombinert type, dvs. Uoppmerksom, hyperaktiv og impulsiv

Kjennetegn, hyperaktiv og impulsiv:

Hyperaktiv:

• Ofte uro i hender og føtter
• Forlater plassen sin i timen og løper omkring
• Støyende lek
• Overdreven kroppslig aktivitet
• Prater mye uten å tilpasse seg situasjonen
• Ungdom og voksne har ikke det samme høye aktivtetsnivået, men er ofte rastløse

Impulsivitet:

• Handler før de har tenkt seg om
• Svarer før spørsmålet er avsluttet
• Klarer ikke vente på tur
• Avbryter

(Bru et al., 2016, s. 178-179)

ADHD, uoppmerksom type

Ofte vanskelig å oppdage. «De kan være sjenerte og er ofte mer preget av tilbaketrekning, angst, tristhet, negativt selvbilde og apati, og de misliker sterkt fokus på egen person i forsamlinger(Bru et al., 2016, s. 179).»

Kjennetegn:

• De følger ikke opp muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene.
• De har vansker med å bearbeide informasjon og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter.
• For andre kan det virke som om de ikke hører etter.
• De unngår eller misliker gjerne oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet.
• De skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig.
• De er lette å distrahere, glemsomme og mister lett ting.
• De mangler «startmotor», kommer ikke igang med aktiviteter.

(Bru et al., 2016, s. 179)

ADHD, kombinert type

I denne kategorien finner man de fleste. Det er individuelle variasjoner i symptomene, intensitet og funksjon i hverdagen. Modenhet og adferd varierer med alder, krever ulik tilrettelegging.

Komorbiditet

Tourettes syndrom

Gutter har oftere denne kombinasjonen enn jenter. ADHD vises gjerne før tics. Ticsene er gjerne gjentatte ufrivillige lyder og bevegelser. Motoriske: ofte i ansiktet, overdreven blunking, rykninger og grimaser, kan flyttes til halsen, skuldrene og overkroppen. Vokale: snufsing og harking, vil med tiden utvikle seg til andre lyder og utrop av upassende ord og setninger. «Elever med TS bør ha et egnet rom å gå til for å kunne ticse fra seg. Bare det at de vet at de har mulighet til å skjerme ticsene for andre, gjør at de ticser mindre(Bru et al., 2016, s. 180).»

Adferdsvansker

Ikke oppfatter beskjeder og informasjon til å tolke situasjonen riktig, kan bli uoversiktlig og kaotisk. Kan fremstå trassig og aggressiv. Lett å «trigge» av medelever. Fare for å utvikle negativt samspill med andre. Mangelfull forståelse for at deres adferd kan påvirke andre. Å trene eleven til å ha en hensiktsmessig adferd kan være lurt slik at eleven ikke taper ansikt ovenfor medelever.

2/3 av barn med ADHD har opposisjonell adferdsforstyrrelse (ODD). Trasslidelse som er den vanligste adferdsforstyrrelsen. «Alene er denne forstyrrelsen regnet som relativt mild, og i de fleste tilfeller vil symptomene avta med økende alder(Bru et al., 2016, s. 181).»

Forskning viser at de med ADHD ofte sliter med psykiske lidelser og har rusproblemer i voksen alder. Tidlig og riktig behandling er viktig. Tilrettelegging i skolen.

Diagnostisering

Oppdagelse av symptomer gjøres gjerne av foreldre eller skole. Spesialisthelsetjenesten (BUP) gjør utredning. Man bør også utrede for andre tilstander, som de ovenfor. Alvorlighetsgraden av diagnosen avgjør hvilke tiltak man bør sette inn.

Behandling og tiltak

Behandlingsplan som bør følges opp, prøves ut og endres etter behov. De som er rundt bør få opplæring om diagnosen.

Mange prøver ut sentralstimulerende midler, kan gi mindre ADHD- symptomer og bedre funksjonsevne.

PPT gjør vurderinger om det bør tilrettelegges for barnet i skolen eller hjemmet. Tilrettelegging i skolen kan være en fordel for de andre elevene også, ikke bare den det gjelder.

Konsekvenser for familien

Lettelse og sorg for foreldrene. Bekymringer for fremtiden og lettelse over at man finner dette ut. Struktur, forutsigbarhet, planlegging og informasjon til barnet er viktig. Barnet kan bli frustrert og ha plutselige sinneutbrudd om det er plutselige endringer i hverdagen.

Mange vil komme med råd og ha meninger om grensesetting, dette kan være utfordrende for foreldrene. Læreren bør ha en god dialog med hjemmet.

Søsken kan føle på et ansvar og noen vil føle på skam ovenfor bror/søster med ADHD.

Sosial kompetanse og relasjon til jevnaldrende

«Barn med ADHD er forsinket i sin sosiale utvikling(Bru et al., 2016, s. 184).» Derfor trenger elever med ADHD hjelp i sin IOP til å lære sosiale ferdigheter og planen bør tilpasses elevens sosiale og kognitive nivå.

Kan slite med å holde på vennskap fordi de kan ha vanskeligheter med å lytte og være følsomme ovenfor andre. Blir ofte oppfattet som selvsentrerte.

Øving på sosiale ferdigheter er viktig og kan foregå i mindre grupper med rollespill, dette bør være et trygt miljø for eleven.

Om eleven ikke føler seg inkludert i klassefelleskapet kan dette få følger, dårlig selvoppfatning og ulykkelighet. Derfor trenger eleven hjelp slik at den føler seg inkludert.

Konsekvenser for læringsarbeidet

Elever med ADHD kan ha utfordringer med å finne gode læringsstrategier, for å lære seg og lære. De kan slite med motivasjon, utholdenhet, selvtillit og trygghet i læringssituasjoner, spesielt på oppgaver som skal gjøres på egenhånd. Planer må tilpasses slik at eleven kan lære og mestre på gode måter.

Selvregulering og mestring

Selvregulering, evnen til å nå ett mål på egenhånd, er vanskelig for barn med ADHD. Å finne motivasjon til å gjøre en oppgave kan være utfordrende, dette handler ikke om ferdigheter, men motivasjonen til å mestre på egenhånd.

Tid

Forskning viser at elever med ADHD sliter med lange tidsvinduer. Kommer belønningen for oppgaven etter kort tid er det lettere å gjøre oppgaven, enn om det gis lang tid.

Det er også utfordrende å beregne tid, hvor lang tid tar.

Eksekutive funksjoner- hjernens administrerende direktør

Funksjoner som arbeidsminne, evne til planlegging, hemming av adferd, det å komme i gang med aktiviteter og være fleksible for endring er vanskelig. Det vises ved at det gis lett opp, lar seg lett avlede, kritisk til omgivelser og nedsatt evne til å bedømme egne ferdigheter og prestasjoner. Lever her og nå, tenker lite langsiktig. Dette er vansker som regnes som hovedvansker hos en elev med ADHD. Noen vansker har de hele livet.

Tiltak i skolen

Betydningen av gode, trygge relasjoner til lærerne

Tillitt, trygghet og bli tatt på alvor er avgjørende. Relasjonen til læreren kan gi motivasjon til å gjøre oppgaven som er blitt tildelt. Oppmuntring når det trengs, kjennskap til elevens «dagsform» og behov er viktig.

Stabilitet og en tydelig lærer er viktig. Eleven må ikke fremstilles som klassens «klovn», må heller finne måter som gjør at eleven føler seg inkludert i klassemiljøet. Påvirke eleven til positiv adferd og passe på at eleven ikke «taper ansikt».

«Læreren må møte eleven med respekt, åpenhet og nysgjerrighet, sammen med faste, ikke rigide grenser(Bru et al., 2016, s. 188).»

Konsekvenser er viktig, men ha en åpenhet i klasserommet om at elevene er ulike og derfor kan få ulike konsekvenser.

Hvordan takle hyperaktivitet?

            « – Avtal signaler på forhånd når eleven trenger pauser, eller skal bytte oppgave.

• Gi eleven varierte arbeidsmetoder, stasjonsundervisning fungere godt for noen.
• Gi eleven meningsfulle aktiviteter som krever at han/hun fysisk gjennomfører dem. For eksempel kan eleven hjelpe læreren med praktiske oppgaver som å hente og levere ting. De kan også hjelpe vaktmester med enkelte oppgaver som er meningsfulle for eleven, og som er avtalt på forhånd med eleven selv og foresatte.
• Varier arbeidsstilling i klasserommet.
• Bruk innlagte pauser bevisst for hele klassen, f.eks. tre minutter med tøy og bøy.
• Oppfordre eleven til å gå til skolen for å bruke opp energi før skolestart.
• Skjerm eleven for stressende situasjoner.
• Tillat fikledyr/stressball, skrue og mutter, musikk på øret, tegning e. l. Hvis det er til hjelp for eleven.
• Sørg for muligheter til varierte og fysiske aktiviteter i friminuttene, spesielt store friminutt. Dette kan for eksempel være mindre grupper som ledes av trivselsledere.

(Bru et al., 2016, s. 189)»

Hvordan takle impulsivitet?

            « – Forbered eleven på det som kommer.

• På turer eller annerledesdager, avtal på forhånd med eleven selv og én eller to medelever at de holder sammen den dagen.
• Bruk en- til- en situasjoner der det er hensiktsmessig
•  Elever som har stygg ordbruk, må avlæres dette. Hva kan eleven si i stedet?
• Elever med sinneutbrudd må hjelpes til å utvikle alternative akseptable strategier som kan erstatte utbruddene. Hva kan elevene gjøre i stedet? Gå et annet sted? Telle til 10? Det er viktig å forebygge slik at affektutbrudd ikke skjer foran hele klassen. Det er viktig å ta tak i elevene når de handler bra og rose dem. Hvis det er mulig, kan man ignorere uønsket adferd.
• Hjelp eleven til å utvikle strategier for å kunne vente med å svare. For eksempel: kan eleven skrive ned svaret før han/hun rekker opp hånda?
• Forsterk adferden når eleven har klar å regulere sin impulsivitet på en god måte.

(Bru et al., 2016, s. 189)»

Hvordan takle uoppmerksomhet?

            «– Gi én beskjed avgangen

• Gjenta gjerne beskjeder på SMS, Fronter, e-post el.
• Tilpass oppgavenes omfang, vanskelighetsgrad og lengden på arbeidsøkter.
• Lag oversiktlige og konkrete mål, ikke for store eller langsiktige mål.
• Gi ekstra til til å løse/bli ferdig med oppgavene.
• Bruk positiv oppmerksomhet aktivt, og følg eleven tett opp(når mulig)
• Strikking, tegning eller det å ha noe å fikle med i hendene når man lytter, kan bedre konsentrasjonen.
• Bruk læremidler og metoder som er motiverende å holde på med (evnen til egenmotivering er ofte nedsatt.
• Bruk positive konsekvenser etter gjennomføring av oppgaver(Bru et al., 2016, s.190).»

Hvordan tilrettelegge for struktur og forutsigbarhet?

Forutsigbarhet gir trygghet. Elev har behov for å vite: når, hva, hvorfor, hvordan, hvor hvem og hvor lenge ting skal gjøres.

Dagsplan som gås igjennom og følges oss. Tydelige forventninger og forberedelser på overganger og avslutninger.

Vaner, rutiner og struktur. Gi tydelige hensikter med ting og hjelp til å få bort distraksjoner.

Bygg positiv selvfølelse

Fokus på det positive fremfor det negative. Bruk elevens styrker, elevens interesseområder hvor det oppstår mestring.

Foreldresamarbeid

Tett samarbeid =viktig. Møte foreldre der de er og lytte, ta dem på alvor. Formidle positive ting eleven gjør på skolen. God informasjonsflyt til hjemmet. Hjelper til å skape trygghet og forutsigbarhet alle parter.