Eriksen, Stefansen og Ødegård

Forskere har beskrevet Norge som et land der likhet og likestilling er sentrale verdier. Det finnes politiske ambisjoner om at alle skal ha like muligheter, og at vi skal jobbe for å jevne ut de sosiale forskjellene i samfunnet. Likevel er det sosiale forskjeller, som handler om ressurser, både økonomisk og utdanning som spiller inn. Hvilken betydning her dette egentlig? Dette kapittelet handler om studier gjort på ungdom, intervjuer er gjort i forskjellige klasser, på forskjellige steder og i flere deler av livet til ungdommen.

Selvprosjekter og ressurser

Selvprosjekter handler om både hvordan de unge fremstiller seg selv her og nå og hva de ser for seg i fremtiden. Dette forandrer seg i løpet av ungdomsårene, etter som det å være ungdom handler om forandring og vekst. Er også speilet av normer og muligheter i de sosiale miljøene ungdommen kommer fra, betinget av kjønn og ressurser, fra familie og lokalsamfunn.

«klassen» foreldrene kommer fra spiller en rolle for oppdragelse og hvordan de «gjør» omsorg, dette påvirker barn og unges syn på verden. Bourdieus teorier spiller inn her, «kulturell kapital». Dette omfatter dog ikke det emosjonelle, som også spiller inn i forming av sosiale klasser. Oppvekststedet spiller også inn.  

Den selvsikre optimist: På vei mot en suksessrik framtid

Selvsikkerhet og optimisme preget endel av de unge. Det var selvsikre og optimistiske på deres situasjon nå og fremtiden, dette samsvarer ikke alltid med virkeligheten. «….det er ikke uvanlig å pynte litt på sannheten om seg selv i møte med andre (Ødegård et al., 2021, s. 70).»  Denne gruppa fortalte om gode karakterer på skolen, dette var noe selvsagt som ofte var ganske enkelt. Ungdommen hadde som mål å komme inn på høyere utdanning, og mange av dem hadde klare mål på hva de skulle bli.

De kom fra de mer urbane, og noen globale, strøk enn de rurale (landlige). Velstående, bynært, de som kom fra de landlige strøkene så for seg å flytte på seg, mens de andre så for seg å bli boende, men kanskje jobbe eller bo utenlands i en periode.

Ungdommen kom fra familier med gode økonomiske ressurser, med et unntak. Unntaket hadde foreldre fra arbeiderklassen og bodde landlig.

Foreldrene hadde gode yrker i øvre middelklasse eller overklassen, høy utdanning og jobbet i typiske eliteyrker. Ungdommen beskriver også at de får mye hjelp med lekser og skolearbeid fra foreldrene.

Familiene var sammensatte, med felles aktiviteter og middager. Ungdommen opplevde at foreldrene var støttende i aktivitetene de drev med på fritiden i sportslige, kulturelle og politiske aktiviteter.

«Disse ungdommene hadde også en trygg plattform av økonomiske, kulturelle og relasjonelle ressurser i og utenfor familien. Dette ga grobunn for å trives samt være i førersetet i eget liv, med ambisiøse og selvsikre mål for framtida, ofte rettet mot en type eliteposisjon- som de fleste av foreldrene deres hadde(Ødegård et al., 2021, s. 72).»

Den lokalt forankrede med gjenkjennelig framtid: Sikker grunn, opptråkket løype

Gjerne foreldrene som rollemodeller og ofte tette bånd til besteforeldre. Ofte oppvokst i bygeområder som de er tett knyttet til. Felleskap på fritiden som er knyttet til stedet hvor de kommer fra. Tydelige ambisjoner for fremtiden, men ikke elitekarrierer som de selvsikre optimistene. Gjerne karrierer som er de samme som foreldrene. Gjerne aktive i lokale idrettslag og gjerne i idretter som hele familien er deltaker i, lite snakk om «satsing». Yrker som å ta over familiegårder, eller i en bedrift som har betydning for bygdesamfunnet.

Økonomisk trygghet og stabilitet, men ikke overflod, noen kommer også fra familier med noe usikker økonomi. Drar på ferier til utlandet eller på hytta. Foreldrene har gjerne arbeiderklasse yrker uten høyere utdanning eller er ufaglærte.

Ungdommen så for seg en trygg, stabil fremtid med sikre posisjoner på hjemstedet. De trivdes også ganske godt på skolen, med noen unntak, og gjør det ganske godt.

Den talentfulle som satser alt: På en smal sti mot et ambisiøst mål

Svært målrettet mot et ambisiøst, men tydelig definert og avgrenset mål. Yrkeskarriere og prestasjoner i utdanning og idrett. Jobber motivert med oppgaver de ser på som relevant for målet, mens andre oppgaver kan ses på som byrder og plikter. Selvsikre mot målet, fåtall med bekymringer om å ikke nå målet. Noen ganger kommer engstelsen for å ikke nå målet tydelig frem, men oftest er motivasjonen stor.

Fra familier i øvre og nedre middelklasse, med økonomisk kapital som dominerende kapitalform. Familien støtter ambisjonene økonomisk, der det trengs. Foreldrene støtter også moralsk og emosjonelt.

Overvekt av gutter i denne kategorien. Kommer ikke fra noe bestemt sted i landet.

Fallhøyden er stor dersom ungdommen i denne kategorien ikke lykkes, de har gjerne ingen «plan b». Prosjektet er gjerne et familieprosjekt, ikke noe kun ungdommen driver med. «Foreldrenes tunge involvering var i noen tilfeller kombinert med streng grensesetting, noe som kunne føre til motstant hos ungdommen(Ødegård et al., 2021, s. 77).» Å mislykkes kan føles som et svik mot både seg selv og familien fordi de har lagt så mye i det.

Den sårbare og rotløse: Svake relasjoner, usikker framtid

Usikkert, svake eller kompliserte relasjoner til andre og til lokalmiljøet. Overvekt av folk som kommer fra bygdesamfunn. Kan virke lukkede, slitne, triste, uvillige eller ukonsentrerte, svarer gjerne kort og lukket (Ødegård et al., 2021). Guttene hadde svake koblinger til lokalmiljøet, sosialt og institusjoner. Deltok sjelden i organiserte fritidsaktiviteter og andre forpliktende avtaler med familie og venner. Både jenter og gutter gamet mye, men sjeldent sammen med andre. Er allikevel avhengige av den sosiale arenaen rundt gamingen. Viste entusiasme rundt gamingen, noen kunne se for seg en fremtid her.

Jentene hadde flere vennskapsforhold, men de var gjerne konfliktfylte. Utestengning, latterliggjøring, kroppspress og mobbing er et stort problem.

Framtiden er ofte usikker, med få planer annet enn at de vil komme seg vekk. Gjerne drømmer om noe som er uoppnåelig, som TV- stjerne eller filmstjerne- helst i USA.

Familien har ikke god økonomi, men har likevel tilgang på mange goder som er vanlig i Norge: hytte, utenlandsferier og eget soverom.

Foreldrene har gjerne arbeiderklasseyrker eller mottar trygd. Kommer fra hjem med lite bøker eller ting som minner om høyere utdanning. Lite familiesamhold, mye konflikter. Flere hadde barneverns erfaring og foreldre med store utfordringer. Skilte foreldre eller foreldre som sjelden var hjemme.

Liker ikke skolen noe særlig godt, få av dem fikk hjelp til skolearbeid hjemme.

Svake og usikre nettverk, manglende ressurser, både økonomisk, kulturell og relasjonelt.