Bakken, Hegna og Sletten

Det å være ungdom nå i forhold til for tretti år siden har endret seg mye. Mange av spørsmålene knyttet til identitet og sosial tilhørighet er de samme, men rammene er endret mye- spesielt i forhold til det digitale. Internett, smarttelefoner og digital kommunikasjon har blitt en stor del av livet. Man treffes mindre i det offentlige rom og bruker mer tid hjemme. Kapittelet er basert på NOVAs ungdomsundersøkelser fra 1990-tallet og fremover, bruk og tilgang til teknologi, fritidsvaner, regler, rusmiddelbruk og familieliv. Rammene er basert på gjennomsnittet, kjønn, sosial klasse, etnisitet og andre gruppekjennetegn har ikke like mye fokus.

Perspektiver på ungdomstid og digital teknologi

Ungdomstiden beskrives som en tid med utprøving, forvirring og løsrivelse. Ungdommen skal utvikle en stabil ego-identitet, teste grensene og bygge relasjoner med foreldre og jevnaldrende. Bort fra foreldrenes innflytelse, mot andre på samme alder.

«Fra et mer sosiologisk og kulturorientert perspektiv ble ungdommen imidlertid tidlig beskrevet som innovatører- som en avantgarde som tilegner seg ny kunnskap og nye ferdigheter først, og dermed blir «human agents of change», til forskjell fra foreldregenerasjonen- som henger etter (Ødegård et al., 2021, s. 31).» Ungdomsopprøret på 1960- og 1970- tallet handler om at ungdommen ville løsrive seg fra samfunnet, ikke bare fra hvordan foreldrene var. Her trekkes det linjer til det som skjedde i den digitale utviklingen. Utviklingspsykologi beskriver den negative siden med det digitale som et «sted» med mye risiko og potensiale for negativ påvirkning. Samspillet med andre unge på nettet og påvirkning fra kommersielle aktører. En positiv side, det kulturorienterte perspektivet, ser man på ungdommen som en kompetent og kreativ produsent. Her ser man på det digitale som en åpen og inkluderende arena, med mulighet for innovasjon og utveksling av informasjon og interesser. Livingstone(2011) lister opp fire viktige områder der den digitale teknologien gir muligheter og risiko. Den første handler om læring:

«Innenfor sosiokulturelle og pedagogiske perspektiver på ungdom, læring og sosialiseringsprosesser i tradisjoner etter Mead(1934) og Vygotsky(1934) undersøkes samspillet mellom ungdoms læring og identitetsutvikling på den ene siden, og den sosiokulturelle konteksten og sosiale relasjoner på den andre. Ungens interesse for digitale medier gjør disse særlig egnet som grenseobjekter for å bygge broer mellom læringsprosesser i og utenfor skolen(Ødegård et al., 2021, s. 32)»

Det andre området til Livingstone handler om deltakelse og medborgerskap. Ungdommen som politisk opprører med sub- og motkulturer som går mot de voksne. Sosiale medier gir mulighet til å mobilisere seg politisk på en annen måte enn tidligere, man møtes verden over. Samtidig kan man begrense kontroversielle holdninger og overvåke radikale ytringer, som kan være både fint og begrensende. Mange opplever også trakassering i sosiale medier.

Den tredje dimensjonen handler om identitetsutforskning. Dette er en stor del av ungdomstiden, «finne seg sjæl». Man vil bort fra det tradisjonelle for å finne individuelle løsninger og stå på egne ben, muligheter på ene siden og utrygghet og risiko på andre siden. Man blir lett påvirket i denne fasen, internett og sosiale medier kan spille inn her- på godt og vondt. Medier kan være med på å forsterke et negativt selvbilde og skape usikkerhet.

Den siste dimensjonen handler om «risky encounters» – som Livingstone kaller det. Frykten for å bli utsatt for nettmobbing, «grooming» og overgrep på nettet.

«Ungdommen framstilles som både sårbare og som kompetente i møte med teknologien, både som enkeltindivid i utvikling og som opprørsk gruppe (Ødegård et al., 2021, s. 34).»

Den digitale revolusjonen og nye medievaner

Den digitale revolusjonen har gått gradvis. Internett fantes på 1990-tallet, men ikke mange brukte det, det var kostbart og begrenset. Derfor kaller man denne perioden «offline» fasen.

I fase to hadde flere mobiltelefoner og flere vår koblet på nettet, men ungdommen var bare på hjemme og på skolen. I den tredje fasen, ved overgangen til 2010-tallet, hadde nesten alle iphone eller en annen smarttelefon. Internett ble billigere og mer mangfoldig. I denne fasen var ungdommen alltid på nettet.

1990-tallet: På den digitale terskelen

I dette tiåret ble mye av tiden brukt til å se på TV. Kanaltilbudet ble utvidet og ble mer tilgjengelig etter hvert. Det var også videobutikker overalt, hvor man kunne leie og kjøpe filmer, disse butikkene var også møteplasser for mange unge.

Internett ble åpent, som vi kjenner det i dag, i 1989, i 1995 ble det en viss utbredelse. Undersøkelser fra midten av 1990-tallet, SSB, viser at færre enn hver tiende hadde mulighet til å koble seg på hjemme. I 1995 var det ikke mer enn én prosent av ungdom fra 13 til 15 år som hadde brukt internett i løpet av de sju siste dagene, andelen var 60 prosent i 1999!

På 1990-tallet ble mobiler vanlig blant ungdom og man sendte sms.  

(Ødegård et al., 2021, s. 36)

2000-tallet: Ungdomsrommet blir et høyteknologisk mediesenter

I 2002 hadde 93 prosent av tenåringer mobil. Det var dyrt å ringe og koble seg opp på nettet med mobilen så de fleste brukte SMS. Pc på rommet med internett ble mer vanlig utover, i 2010 hadde ni av ti ungdom pc på rommet. Dette ble en vanlig fritidsaktivitet for mange. Gaming- industrien vokste, og rollespill med virtuelle verdener ble lansert. Teknologi, internett og servere ble billigere. Onlinespill hvor man kunne ble populært. Ikke mange spilte, i 2002 og 2010 spilte fire av ti flere ganger i uka. Gutta spilte mer enn jentene. Tjenester som blogg, wikier og delingstjenester som MySpace og YouTube ble lansert, så ungdommen kunne produsere ikke bare konsumere.

2010-tallet: Smarttelefonens og de sosiale medienes tiår

Iphone ble lansert i 2007, seks år senere hadde 95 av norske tenåringer smarttelefon. Nettilgangen var bedre og billigere så man kunne koble seg på overalt, nesten like raskt som hjemme. Sosiale medier ga muligheter til å holde kontakt med venner, sosiale relasjoner og identitet ble bygget på nye måter. Med den nye teknologien gikk bruken av TV ned. Bruken av YouTube, Netflix og andre strømmetjenester gikk opp.

«I løpet av tre tiår ha den digitale revolusjonen gjort internett, smarttelefoner og digital kommunikasjon til en fullstendig integrert del av ungdommers hverdagsliv og livsverden(Ødegård et al., 2021, s. 39).»

Endringer i fritidsmønstre og familieliv

«Den digitale arenaen har blitt et rom der ordinære ungdomsliv utspiller seg, og som der mulig å delta i uten å forlate hjemmet- og uten å være fysisk sammen.(Ødegård et al., 2021, s. 39).»

Mindre fysisk samvær med venner ute og hjemme

Ungdommen er mindre ute med venner, mindre hjemme hos hverandre, kjører ikke like mye bil rundt for moro skyld og shopper mindre sammen.

(Ødegård et al., 2021, s. 40)

Vennenettverket har ikke blitt mindre, unge har mer venner enn tidligere. Ungdommen har flere gode venner på nettet i tillegg til de dem møter fysisk.

Lite endring i treningsvaner og organiserte aktiviteter

Studier fra 2005, 2011 og 2018 viser at 15-åringer er generelt lite aktive, men målingene har vært stabile gjennom tiårene. Det er flere som bruker sin våkne tid stillesittende i 2011 enn i 2005 viser dog tallene. Tallene viser at de som har drevet med idrett har ligget stabilt, med en liten økning hos jentene.

Tettere bånd i familien

Løsrivning fra foreldrene og relasjoner med andre på egen alder er viktig for ungdommen, men hva skjer når ungdommen er mye hjemme? Familie konsultasjonene har forandret seg mye gjennom de tre tiårene. Fra høye skilsmisserater på 1990- tallet, til mer enn halvparten som hadde samboende foreldre på 2010- tallet, til barn i 2020 som har foreldre med samme kjønn. Fedre i pappapermisjon og lengre dager i barnehagen. Forskning viser at ungdommen har blitt mere hjemmekjære.

(Ødegård et al., 2021, s. 44)

Man kan ikke entydig tolke denne forskningen som at ungdommen tilbringer mere tid med foreldrene sine. Den digitale teknologien er gjort det mulig for ungdommen å være sosiale på andre måter enn tidligere, denne digitale aktiviteten er ikke familieaktivitet. «Men at ungdommene oftere gjør noe sammen med foreldrene og forteller dem hvor de er, peker kanskje tydeligere mot en ny kvalitet i relasjonen(Ødegård et al., 2021, s. 44-45).»

Endringer i regelbrudd og erfaringer med rusmidler

Normbrudd og milde lovbrudd er relativt vanlig hos ungdom, det kan forstås som en viktig del av å bli selvstendige og finne sin egen identitet. «For eksempel regnes det å prøve ut alkohol i tenårene før man er gammel nok, i mange ungdomsmiljøer som normalatferd- og som et ledd i å teste ut voksne roller(Ødegård et al., 2021, s. 45).»

En mer «veltilpasset» ungdomsgenerasjon?

Om man ser alle tiårene under et så ser man en tydelig utvikling blant ungdommen: langt færre bryter loven. De skulker mindre, mindre hærverk, sniker ikke på bussen eller drikker seg kraftig beruset på alkohol i ung alder.

(Ødegård et al., 2021, s. 46)

Skiftet skjedde i årtusenskiftet, der andelen av ungdom med mobiltelefon økte og teknologien gjorde sitt inntog på ungdomsrommene. Ungdommen har kontakt på andre måter, de er ikke mindre sosiale bare nye metoder.

Nye muligheter for rusmiddelbruk og kriminalitet?

Kommunikasjonen er flyttet til digitale arenaer, kanskje normbrudd og små kriminalitet er flyttet hit også? Det finnes få studier på koblingen mellom ungdommens digitale fritidsbruk og deltakelse i normbrudd. Overgangen fra at man måtte være hjemme for å være på nettet til nettet i lomma med en smarttelefon kan være en forklaring til økt vold og hasjbruk i ungdomsmiljøer i Oslo på slutten av 2010-tallet.

Digital teknologi og ungdomsliv i kontekst

Disse endringene som er beskrevet må settes inn i en kontekst av samfunnsmessige og kulturelle forandringer som påvirker. Er det kun teknologien som har skapt endringer, eller har konteksten rundt gjort at synet på ungdomstiden bør endres?

Å vokse opp langsommere

Forskere beskriver hvordan ungdommen i tidligere år «vokste opp» raskere, de var tidligere i jobb, hadde barn i tenårene og etablerte seg tidligere- de hadde mer ansvar. Jeffrey Arnett (2000) har lansert begrepet emerging adulthood. En annen forsker, Jean Twenge (2017), beskriver hvordan det tar lengre tid før ungdommen er deltakere i handlinger som man forbinder med voksenhet. Twenge mener at dette gjør ungdommen mindre selvstendige. «Det å prøve ut «voksne» aktiviteter anses som markører på utviklingstempo, og ungdommer har behov for avstand fra foreldrene for å kunne delta i slike aktiviteter. At de unge er tettere på foreldrene enn før, samtidig som færre deltar i aktiviteter som forbindes med voksenhet, tolkes som et uttrykk for at de vokser opp langsommere(Ødegård et al., 2021, s. 50).» Dette kan henge sammen med at de voksne har mer tid til barna sine og utdanningsløpene har blitt lengre, blant annet.

Fraværet av ansikt- til- ansikt interaksjoner skaper bekymring hos forskerne.Det vises til studier som sier at fysisk samhandling beskytter mot ensomhet, og det det spekuleres i at fravær av dette fører til økning i depressive symptomer, som det har vært dokumentert i flere land.

Digitale medier har åpnet for at barn og unge utsettes for og begår krenkelser og kriminelle handlinger på andre måter enn tidligere. Overgrep og digital mobbing.

Ny nærhet mellom foreldre og ungdom

Den «nye» nærheten med foreldrene blir en motsats til ungdomstidens utprøving og løsrivelse. Twenge argumenterer for at skjer senere i livet enn tidligere.

En annen tolkning er at forventningen til ungdomstiden må endres. Ungdommen er mindre opprørske enn tidligere, man kan se en mer «positiv» ungdomsforståelse som har en mer dialogisk relasjon mellom ungdom og voksne. Giddens (1992) beskriver at «ungdommers autonomi fikk en større betydning, mens foreldrenes autoritet mistet kraft og måtte stadig reforhandles(Ødegård et al., 2021, s. 52).» Foreldrene investerer mer i ungdommens fritidsaktiviteter, følger opp og er engasjerte. Det er mer åpenhet og nærhet i relegasjonen, og det er en gjensidig respekt. Dette fører til at de unge i mindre grad skjuler hvor de er og hva de gjør for foreldrene. Foreldregenerasjonen er annerledes.

Den digitale teknologien gir også foreldrene flere muligheter til å følge med på hva barna deres holder på med og hvor de oppholder seg.

Nye former for selvstendighet

Selvstendighet kreves i andre former enn tidligere. Mange vil lykkes med utdanning, som krever målrettethet og planlegging. «Oppmerksomheten rettes dermed mer mot det man skal oppnå, enn det man skal løsrive seg fra(Ødegård et al., 2021, s. 54).» Struktur og planlegging beskrives som den lille selvstendigheten, den store selvstendigheten handler om identitet- finne ut hvem man er og hva man vil bli (Smette, Stefansen og Strandbu i (Ødegård et al., 2021)). Foreldrene er viktige støttespillere i dette arbeidet, man vil ikke i like stor grad løsrive seg. Man vil heller mestre samfunnets krav i større grad. «Det digitale rommet kan også være en arena for å utvikle selvstendighet gjennom å prøve og feile. Ikke nødvendigvis på tvers av foreldrenes ønsker, men med foreldrene som medspillere(Ødegård et al., 2021, s. 55).»

Kilde:

Ødegård, G., Pedersen, W., Bakken, A., Banafsheh, A., Bergh, J., Bilgrei, O. R., Borgen, O. Å., Ellefsen, R., Eriksen, I. M., Frøyland, L. R., Hegna, K., Madsen, O. J., Rosten, M. G., Sandberg, S., Seippel, Ø., Skogen, K., Slagstad, K., Sletten, M. A., Smette, I., … Walseth, K. (2021). UNGDOMMEN. I Nordic Open Access Scholarly Publishing. Nordic Open Access Scholarly Publishing. https://doi.org/10.23865/noasp.142