Carolina Øverlien

Lærerens betydning for ungdommer som lever med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt

Skape trygghet, være tydelig og omtenksom. «En lærer kan støtte og hjelpe en utsatt ungdom gjennom samtaler uten å gå inn i en terapeutisk rolle(Øverlien, 2015, s. 139).» Lytte ikke alltid snakke, være der, se elevene. Tillit er viktig og nødvendig, bygges i hverdagslige møter mellom lærer og elev. Gi av seg selv samtidige som man støtter med skolearbeid. Dele egne tanker og erfaringer, ikke bare fra jobb men også hendelser fra eget liv. Handling er også viktig, på grunnlag av observasjoner man gjør i hverdagen. Handlingskompetanse handler om å se ungdommens behov og henvise videre til den instansen som kan hjelpe ungdommen med det som trengs. Dette er det viktig å tenke godt igjennom, reflektere, diskutere og søke råd hos flere. «Når en ungdoms hjemmesituasjon setter stopp for læring og utvikling, kreves det handling(Øverlien, 2015, s. 141).» Prosessen fra observasjon bør til handling bør ikke ta for lang tid, man må vurdere om man må diskutere dette med andre nøye eller om man skal melde fra med engang. Forskning viser at det ofte reageres for sent, slik at ungdommen det gjelder blir mer skadet enn nødvendig.

En «frivillig henvisning» er en henvisning hvor man hjelper ungdommen å få hjelp, viser dem til riktig instans og sørger for at ungdommen får den hjelpen som trengs.

Ti grunnleggende regler for samtaler med ungdommer om sensitive temaer

«grunnregler» som kan være til hjelp når man skal ta den «vanskelige» samtalen med ungdom. Ikke en fullstendig liste.

1. Ikke unngå samtalen. Hvis du later som du ikke hører, begynner å prate om noe annet eller ber den unge om å snakke med annen uten at du først har lyttet til det den unge har å si, kan han eller hun føle seg avvist. Følelsen av å bli avvist kan innebære at den unge velger aldri å fortelle om noe til noen igjen. Oppsøk selv den unge og spør om dere kan prate hvis du har mistanke om at han eller hun har det vanskelig.
2. Hvis den unge betror seg til deg, har han eller hun valgt deg ut med omhu. Forskning viser at det ikke er tilfeldig hvem og i hvilken sammenheng den unge forteller om det vanskelig. Du bør derfor tenke over at du kan være den eneste som får vite om «hemmeligheten» og komme den unge i møte på en rolig, omsorgsfull og tydelig måte. På den måten blir ungdommen trygg på at han eller hun har valgt rett person.
3. Om tid og sted ikke passer, bør du be om at dere treffes til en annen tid på et annet sted. Kom med forslag til hvor og når.
4. Forklar hvilke forpliktelser du har som lærer eller som en i skolepersonalet, og hvis mulig, diskuter med ungdommen hvordan dere skal gå fram videre. Fortell hvordan du kommer til å gå videre med den informasjonen du har fått. Ikke lov å holde noe hemmelig!
5. I samtaler mellom voksne og barn og unge er det alltid en asymmetri i maktforholdet. De voksne har mer makt enn ungdommen, og den profesjonelle eller kunnskapsformidleren har mer makt enn den uten kunnskap. Samtalen bør derfor planlegges og gjennomføres slik at den asymmetrien i makt kan reduseres. Det kan du for eksempel gjøre ved å tenke på hvor dere sitter når dere samtaler, kroppsholdning og hvilke ord du bruker.
6. Lytt mer enn du snakker og vis med dine kommentarer og spørsmål at du tar ungdommen på alvor. Det finnes altfor mange undersøkelser som viser at barn og ungdom ikke opplever at de blir tatt på alvor når de forteller om vold.
7. forsøk å få til en dialog snarere enn et forhør, en monolog eller en samtale med spørsmål og svar. Å ha en dialog med en ungdom betyr at du prater med ungdommen, ikke til ham eller henne.
8. Den unge bestemmer selv hva og hvor mye han eller hun ønsker å fortelle. Ikke press den unge til å fortelle mer enn det han eller hun ønsker. Definer heller ikke det han eller hun har opplevd, men la den unge bruke de ordene og begrepene som er naturlig for ham eller henne å bruke.
9. Still direkte spørsmål. Nevn volden, overgrepene eller omsorgssvikten han eller hun er utsatt for med konkrete ord, men unngå ledende spørsmål.
10. La døra stå åpen for nye samtaler. Understrek at du er der, og at du er klar til å lytte hvis den unge vil prate mer.

(Øverlien, 2015, s. 142-143)

Lærerens muligheter og forpliktelser

Om du tilbyr unge som du mistenker lever med vold, seksuelle over grep og omsorgssvikt din støtte, kan du bli deres nøkkelperson, eller «key adult» som det står i faglitteraturen. Som nøkkelperson kan du spille en aktiv rolle i å forandre en vanskelig og potensielt vanskelig situasjon. Dette er en mulighet, og en plikt som står nedskrevet i opplæringsloven.

Oppmerksomhetplikt, opplysningsplikt, meldeplikt og avvergeplikt

«Plikten til å være oppmerksom innebærer at lærere og annet personale i skolen skal være observante og på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten. Hvis man som lærer mistenker at et barn blir utsatt for vold, seksuelle overgrep og/eller omsorgssvikt, utløser det opplysningsplikten(Øverlien, 2015, s. 144).» Taushetsplikt har man også. Det skal være lav terskel for «grunn til å tro». Opplysningsplikten er et unntak fra taushetsplikten. Som lærer skal man ikke undersøke eller samle bevis, det er det andre som skal gjøre, politiet eller barnevernet. Avvergeplikten handler om å hindre hendelser fra å skje ved å melde fra. «Det er viktig at du som lærer er åpen og ærlig om at du er forpliktet til å sende en bekymringsmelding til barnevernet eller anmelde en sak til politiet(Øverlien, 2015, s. 145).» Dette bør gjøres med støtte fra rådgiver, sosiallærer eller rektor. Læreren har individuell meldeplikt, som betyr at hvis man ikke får støtte fra ledelsen må man melde fra på egenhånd.

Hva gjør barnevernet?

Med et godt samarbeid mellom skole og barnevern jobber barnevernet med å ta vare på barn og unge som ikke kan få den omsorgen de trenger fra foreldrene, selv om det strider mot foreldrenes vilje. Man kan diskutere saker med barnevernet anonymt, barnevernet tar en avgjørelse om meldeplikt må utløses eller ikke. Blir den utløst må det sendes en bekymringsmelding, dette kan ikke være anonymt fra skolen. Barnevernet kan også henvise til PPT i mildere saker. Barnevernet må bekrefte at bekymringsmeldingen er mottatt innen tre uker, åpne en undersøkelse og etter tre måneder skal undersøkelsen være gjennomført. Foreldrene har rett til fult innsyn i saken, og å få hvem som meldte inn. De må ikke opplyse til lærerne eller skoleledelsen om hvilke tiltak som er satt inn, men opplyser om det er nødvendig for videre oppfølging i skolen. Noen saker henlegges, noen får hjelp innad i familien og et fåtall ender med at barnet blir tatt fra foreldrene.

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring er noe alle elever har krav på, ifølge loven. Kjennetegnes av variasjon i undervisningen. Elever har forskjellig utgangspunkt og det må skolen tilpasse seg etter. Spesialundervisning er noe elever som ikke når kompetansemålene med ordinær undervisning har rett på. For disse elevene må det lages en individuellopplæringsplan (IOP). Her skal det være konkrete mål for opplæringen og beskrivende metoder for hvordan man skal nå målene.

Forskning viser at barn som har vært utsatt for negative ting i hjemmet, som vold, sliter med hukommelse og konsentrasjon. Forandringer i hjernen fordi man har vært utsatt for vold, eller uro for andre familiemedlemmer kan være grunner. Barn med omsorgssvikt kan mangle grunnleggende ting, som mat og klær, som gjør at det sliter på skolen. Andre barn som har mistet undervisning på grunn av mye fravær, på grunn av utfordringer i hjemmet kan ha store «hull» i opplæring og derfor slite med å henge med i undervisningen. «Vi kan derfor hevde at også barn som har blitt utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt har krav på tilrettelagt undervisning, enten gjennom tilpasset opplæring eller spesialundervisning(Øverlien, 2015, s. 149.)»

Handlingsplaner

En plan som sier noe om hva som skal gjøres når kriser inntreffer. Må vedlikeholdes og oppdateres jevnlig. Utarbeides av de en gruppe som jobber på skolen. Nyansatte må settes inn retningslinjene i handlingsplanen.

Her er dine samarbeidspartnere

Hvem man søker råd og støtte fra er avhengig av hva man trenger hjelp til.

Barneombudet

Oppgave: spre kunnskap om barn og unge og ivareta deres interesser og rettigheter. Passer på at norske myndigheter følger barnekonvensjonen. Sender hvert femte år en supplerende rapport til FNs barnekomite, etter at regjerningen har rapportert hva staten gjør for å etterleve barns rettigheter.

Skolen trenger disse når: spørsmål om barn og unge som blir utsatt for vold og overgrep fra et barnerettslig perspektiv.

Barnevernstjenesten

Oppgave: ivareta barn og unge med vanskelig oppvekstsvilkår. Sørge for at de får den omsorgen de trenger. Spesielt ansvar for barn og unge med vold i hjemmet. Sette igang riktige tiltak til rett tid.

Skolen: drøfte saker og får rådgivning om når bekymringsmeldinger skal sendes. Finnes barnevernsvakt der det er kontaktmuligheter døgnet rundt, hver dag.

Krisesentrene

Beskyttende boforhold for de som opplever trusler og vold. Skolen må samarbeide med sentrene fordi barn og unge har krav på skolegang, også når de bor på hemmelig adresse.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP- tjenesten eller PPT)

Psykologer og pedagoger som er del av et lovpålagt tilbud som finnes i alle kommuner. Veileder og utreder for i spørsmål knyttet til læringssituasjoner. Bistår i saker om tilrettelagt opplæring. Henviser også videre i saker til barne- og ungdomspsykiatri (BUP).

Politiet

I tillegg til akutte situasjoner finnes det team i politiet som kan kontaktes i saker med mistanke om vold i nære relasjoner og overgrep. Kontakt med disse teamene kan sikre godt samarbeid med barnevernet fra starten av saken.

Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)

Profesjonell ressurs for barn, unge og voksne som er berørt av vold, seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon og selvmordsproblematikk. Fagteam som er spesialisert på vold og seksuelle overgrep. Kan bidra med å gi råd til skolen om de er bekymret for en ungdom. Underviser også om temaet.

Statens barnehus

Sted for barn som har blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Tverrprofesjonelt team som utfører dommeravhør, medisinske undersøkelser, samtaler og terapeutisk behandling. Kan også gi råd og veiledning til skolen.

Skolehelsetjenesten

Helsesøster, lege, psykolog og fysioterapeut. Rammer for folkehelsen med vaksinasjoner, råd om kosthold og prevensjon. Også støtte ungdommer i vanskelige livssituasjoner. Helsestasjon for ungdom gir råd og hjelp for de som har vært utsatt for vold og overgrep.

Tverrfaglige konsultasjonsteam Bidrar ved mistanke om at en ungdom har blitt utsatt for vold, seksuelle overgrep og/eller omsorgssvikt. Representanter fra flere av de overnevnte instansene: barnevernet, BUP og/ eller familievernet. Gir råd og veiledning, kan også henvise dem det gjelder videre til riktig instans.