Anne Grete Danielsen og Hege E. Tjomsland

I følge undersøkelser fra 2017 er det bare 57 prosent av elevene i videregående skole som fullfører innen normert tid(Danielsen & Tjomsland, 2020). Utfordring for den enkelte elev og samfunnet, fattigdom, arbeidsledighet og sosial eksklusjon er langvarige konsekvenser. «Elevenes egne begrunnelser for frafall er både sammensatte og flertydige, og  ofte er det mer enn én begrunnelse: det handler om svakt engasjement og tilknytting til skolen, psykiske vansker, oppvekst og hjemmeforhold(Danielsen & Tjomsland, 2020, s. 497).» Problemene med lave karakterer og mestring i skolen, samt dårlig relasjon til både skolen og de som er der skaper lav skolemotivasjon og starter gjerne allerede på ungdomsskolen. Om dette vedvarer er det stor sjanse for elevene det gjelder ikke fullfører VGS. Et mestringsorientert læringsmiljø skal styrke elevenes skolemotivasjon gjennom opplevelse av kompetanse, mestringsforventninger, skoletrivsel og elevmedvirkning(Danielsen & Tjomsland, 2020).

(Danielsen & Tjomsland, 2020, s. 498)

Frafall- hvem er det som faller fra?

Reform 94 ga alle mulighet til inntak og gjennomføring av videregående opplæring, dette var et grep som ble gjort for å lage en inkluderende skole for alle. Det bidro også til at mange flere oppnådde studie- og yrkeskompetanse. Forskning viser en klar sammenheng mellom lav utdanning og arbeidsledighet. «Samlet sett viser forskningen at de elevgruppene somgenerelt har størst risiko for frafall i Norge, er elever med svake grunnskolekarakterer, elever med lavt utdannede foreldre, minoritetsspråklige elever med manglende norsk kunnskaper, gutter og yrkesfagelever med dårlige grunnferdigheter(Danielsen & Tjomsland, 2020, s. 500).»  Fraværsgrensen som ble innført har gjort det slik at det er merkbart mindre fravær og bedre karakterer, men det er også en større andel av elever som får «ikke- vurdert» i fag. Dette er gjerne de sårbare elevene.

Mestringsorientert læringsmiljø

Skolen skal, ifølge formålsparagrafen, være et sted der elevene utvikler «kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og felleskap i samfunnet (Danielsen & Tjomsland, 2020, s. 500-501).» For at dette skal være mulig må elevene føle at skolen er et trygt og godt sted å lære, de må kjenne på mestring og tilhørighet. Et mestringsorientert læringsmiljø skal forebygge frafall ved at elevene føler på disse tingene, de føler støtte på sine behov for tilhørighet, kompetanse og autonomi (Danielsen & Tjomsland, 2020)Motivasjon er en indre tilstand som er vanskelig observere direkte, men man kan observere elevenes involvering og engasjement til å arbeide i fag som en indikasjon på motivasjon.

Opplevd tilhørighet og skoletrivsel

Trivsel og tilhørighet i det psykososiale læringsmiljøet er essensielt for at elever skal trives på skolen. Undersøkelser viser at norske elever trives godt på skolen, og de fra høyere sosioøkonomisk bakgrunn trives bedre enn de fra lav. Høyere på tidligere trinn og synker i senere år, dog ikke store forskjeller heller ikke mellom kjønnene. De som ikke trives kan man se sammenhenger mellom tilhørighet, tilbaketrekking fra skole aktiviteter og mobbing. Skolen har i henhold til lovverket nulltoleranse for mobbing, men det skjer allikevel. Tallene her blir også mindre med alder. «Tilhørighet er et sentralt psykologisk behov, ifølge selvbestemmelsesteori(Danielsen & Tjomsland, 2020) .» Tilknytning til klassen, lærere og skolen. Elever som opplever tilhørighet vil gjerne jobbe lettere med skolearbeidet, kanskje fordi de føler at dette betyr noe i den store sammenhengen. Det er viktig at skolen og ledelsen setter i gang trivselsfremmende tiltak slik at elever føler på dette.

Varme(versus fiendskap) i læringsmiljøet

Gode elev-lærer relasjoner er avgjørende for et godt læringsmiljø. Læreren bør møte elevene og støtte dem ved å ta seg god tid til elevene. Lærerens holdning til rutiner og oppførsel kan skape godt klassemiljø, dermed mindre mobbing og økt trivsel. Støtte fra lærer og følelsen av at læreren bryr seg er også viktig.

Opplevd kompetanse og mestringsforventning

Utfordringer som gjør at man kan utvikle sin egen kompetanse er viktig både på skolen og i hjemmet. Utvikle sine talenter, lykkes og gjøre fremgang er viktig for elever. Mestringsforventning handler om at elevene har troa på at de kommer til å lykkes og produsere det resultatet man ønsker. Dermed utvikler man motivasjon i skolen. Viktig med realistiske og ambisiøse forventninger. Opplevelsen av å ha kontroll er grunnleggende i forhold til mestring. Selvbestemmelsesteori handler om å få støtte og oppmuntring av miljøet rundt seg. Sosiokulturell teori handler om at den mer kompetente andre bygger stillas/rekkverk for den som skal lære noe (Vygotsky). Mestring er viktig, elever bør kjenne på mestring for at motivasjonen skal holde seg oppe. Har elevene lav mestringsforventning, kan dette ødelegge for skolemotivasjonen og livstilfredshet. For å styrke elever med svake karakterer må man jobbe med mestringsforventningen.

Struktur (versus kaos) i læringsmiljøet

For at elevene skal oppleve at de innehar kompetanse kan de dra fordel av kontinuerlig feedback og tilpassede tilbakemeldinger, disse bør tilpasses hver enkelt elev og nivå. Gjennom å tilpasse oppgaver til hver enkelt elev øker dette deres erfaring av mestring og kompetanse. Ved å gjøre elevene oppmerksomme på hva de har lært i løpet av prosessen og hva slags fremgang de har gjort vil elevene føle seg involvert i læringsprosessen og øke deres kompetanse og mestringsnivå(Danielsen & Tjomsland, 2020, s. 514). Læreren stiller krav som er realistiske og hjelper elevene å sette seg mål og nå dem. Ved å fokusere på mestring i stedet for prestasjon vil man jobbe mot mer realistiske læringsmål og elevene vil i dette mestringsmiljøet være mere åpne for å gjøre feil og tenke på det som en mulighet for å lære. Elevene har også mer kontroll på egen læring og vil ikke føle på hjelpeløshet i like stor grad. De setter egne mål og læreren hjelper elevene med å komme dit. Læreren hjelper elevene ved å gi dem tillitt og troen på at de skal klare å nå målet sitt.

Autonomi og elevmedvirkning

Elevene opplever eierskap til skolehverdagen. De opplever å bli hørt og får lov til å ta egne valg. «Når ungdommen føler seg autonome, øker sannsynligheten for at de utfører skolearbeidet av indrestyrte grunner(Danielsen & Tjomsland, 2020).» Mer frihet, mindre stress og ofte økt kreativitet.

Autonomistøtte (versus tvang) i læringsmiljøet

I henhold til læreplanen så har elevene krav til medbestemmelse over egen undervisning. Dette kan føre til at elevene føler mer eierskap for oppgavene og arbeidet de skal gjøre. Medvirkning må selvfølgelig skje innenfor rammer som læreren setter og elevene kan ikke bestemme alt. Om det er noe elevene skal lære kan det også være hensiktsmessig å gi dem gode forklaringer og begrunnelser, slik at de føler seg inkludert og får forståelse av hvorfor de skal lære dette.