Øyvind Kvello

«identitet handler om det innerste i oss mennesker- selve kjernen i oss (Kvello et al., 2022, s. 129).»

Begrepsavklaring

Selvoppfatning (selvbilde) er oppfatningen om hvem man er, selvaksept en vurdering av hvor bra man selv vurderer å være som person. «identitet skiller seg fra disse to begrepene ved at det handler om kjernen i oss, det bestandige, det som binder en sammen som person og gir mennesket en opplevelse av å være hel(Kvello et al., 2022, s. 130).» Det skjer mange skifter i barns forståelse av seg selv og omverdenen, identitetsutviklingen er sterkest i ungdomsårene og tidlig voksen alder.

Skillet mellom jeg og meg

Både Mead og Freud bruker begrepet selvet, ikke identitet, de snakker om en tredeling av selvet. «Meads bidrag til forståelsen av selvet er hvordan handling (jeg) blir gjenstand for refleksjon (meg). (1) Jeg er den delen av selvet som er i samspill med omgivelsene. (2) Meg er slik den enkelte oppfatter selvet å være, basert på adferd og sosiale erfaringer. Mead beskriver identitetsdannelsen som en prosess der man inntar ulike sosiale roller ved at man observerer hvordan egne handlinger og egen personlighet gjennom hele oppveksten evalueres av omgivelsene, og enten belønnes eller sanksjoneres…. (3) den generaliserte andre, som er generaliserte forventninger som vi vet eller antar at andre har til oss(Kvello et al., 2022, s. 130)» Jeg blir med når handlinger knyttet til jeg blir bevisst. Selvet er grunnleggende sosialt av natur, og at subjektet (personen) derfor ser seg selv som objekt.

Eriksons teori om identitetsutvikling

Erikson brøt med Freuds syn på at barn gjennomlevde psykoseksuele stadier, han mente at det handlet om et livsløpsperspektiv og at Freud sine stadier var knyttet til barndommen. Erikson beskrev åtte livsfaser i en psykososial utvikling i et livsperspektiv (se tabell). «Hber av fasene består av enten et positiv eller et negativt utfall. Utfallet på et stadium påvirker til en viss grad utfallene på de øvrige stadiene. Stadieteorien legger med andre ord til grunn at de viktigste fasene i menneskers liv legges i løpet av oppveksten(Kvello et al., 2022, s. 131).» Starter i småbarnsalderen, konflikt mellom identitet og rolleforviring i puberteten, man vil bli selvstendig(autonom), interessen for utdanning, jobb og relasjoner, venner og kjæreste.

(Kvello et al., 2022, s 131)

Identitetsutvikling hos Erikson handler om å utforske å finne ut hvem man er. Konsekvenser ved at man ikke utvikler en identitet kan føre til rolleforvirring, leder gjerne til sosial isolering, ensomhetsfølelse og et selvbilde fylt med usikkerhet og skam.

En rolleteoretisk tilnærming til identitetsutvikling Klassisk sosiologisk teori på 1990-tallet anså ikke selvet som noe som var i individet, det var summen av alle individets roller. Mennesker var født ca like og livserfaring formet selvet. Denne forståelsen bygget på James og Meads arbeid om roller. Roller som er tilgjengelig og hvilke man ønsker å ta, men også roller som andre forventer at du skal ta. Gjennom livet få man et stort rollegalleri som utgjør en stor del av identiteten. Prosessen skisseres i fire steg:

(Kvello et al., 2022, s. 133)

To hovedtyper av rolle konflikt har stor plass i denne teorien:

1. Intrarollekonflikt: konflikter knyttet til samme rolle. For eksempel handler rollen om en ting, men ting man gjør eller sier strider med rollen. Har man foreksempel mange ting som strider mot det å være miljøbevist, men så er man alikevell veldig opptatt av miljøet.
2. Interrollekonflikt: konflikter mellom roller en person har. Rollen som forelder kan kræsje med den rollen man har som «karierejeger».

Goffmans beskrivelse av liver «frontstage» og «backstage»

Metaforer hentet fra teater verdenen. Handler om hvordan man vil leve privat (backstage) og hvordan man vil fremstå utad(frontstage). På scenen ser folk deg, «impressin managment» handler hvordan man «bygger» omdømme sitt- hvordan vil man at verden skal se deg. Dette foregår i stor grad på sosiale medier i vår tid, man velger hvordan man viser seg frem til andre mennesker, som på en scene.

Goffmans perpektiver på stigma

Ikke alle opptredner på scenen er akseptert av fellesskapet. Opptredner som aviker fra den dominerende kulturen eller som er opptatet som uønseket blir stigmatisert. «Stigmatisering innebærer utstøting fra det sosiale felleskapet, eller at den stigmatiserte ikke før delta på liklinje med de andre(Kvello et al., 2022, s. 133).» Noen vil prøve å bruke stigmaet til sin fordel, mens andre vil kjempe imot. Stigma blir ofte forbundet med skam, og noen isolerer seg fra andre. Andre prøver å finne andre som er i samme situasjon som en selv for å få tilhørighet i et fellesskap, med avstand fra den dominerende kulturen.

Marcias perspektiv på identitetsutvikling

Fire stadier for utvikling av identitet. «Fundamentet for identitet oppfattes her å være en syntese mellom ferdigheteter, antakelser/forventninger og identifisering med andre, som danner en helhet som bidrar til å binde fortid til fremtid (Kvello et al., 2022, s. 134).» Formingen av identitet er sterkest i ungdomsårene og ung voksen.  

(Kvello et al., 2022, s. 134)

Det må være et indre driv som vises i aktiv utforkning av identiteter, om man ikke er aktiv kan man forbli på stadie 1 og 2.

Et narrativt perpektiv på indentitet

«Ifølge det narrative perpektivet på identitetsutvikling på individetsutvikling går individet fra å være en sosial aktør, via å være en motivert agent, til å bli «forfatter» av egne narrativer(Kvello et al., 2022, s. 134).» Dette starter i tidlig barndom hvor man er tett forbundet med utvikling av selvregulering, sosiale roller, ferdigheter/kompetanse og personlighetstrekk/egenskaper. Midtre del av barndommen er man motiverte agenter, identiteten er knyttet til selvoppfatning, mål vi setter oss, planer, verdier, håp/forventninger og forsøk på å unngå det man frykter. Ungdom og tidlig voksen intar man rollen som «forfatter», skape kontiunitet og bli til «hel ved», fremstår som konsistent og ikke fragmenter og motsetningsfult. De gode fortellingene får nåtiden til å henge sammen med fortiden, og koble til ting som ligger i fremtiden. Identitet skapes i kontekster og utspilles og eksisterer sammen med andre mennesker. Hendelser transformere til erfaringer. Narrativene blir aldri ferdig, de utvikles og forlenges hele tiden. Man er avhengide av «medforfattere», som gir tilbakemeldinger, og alle narrativer består av ord, språklig kompetanse er viktig. Noen er opptatt av hovednarrativene, mens i noen kulturer deles hovednarrativene inn i smånarrativer i det store bilde.

Et forhandlingsperpektiv på identitetsuutvikling

Swann innførte begrepet identitetsforhandling. «Tenkning om at utviklingen av identitet foregår gjennom forhandling, bygger på Goffmans teori om roller som spilles på og bak scenen, og på hans beskrivelse av stigma(Kvello et al., 2022, s. 136).» Handlinger hvor man oppmunter hverandre som man ønsker eller forventer, bekreftelse når vi handler slik som det forventes- forventningspress. Viljeskamper når identiteten ikke passer med omgivelsenes forventninger, og når man opplever at andre prøver å endre identiteten din. Overtalelser, press, manipulasjon, saksjoner osv. I dette perspektivet beskrives identiteten som mangfoldig: kultur, etnisitet, religion/filosofiske overbevisninger, sosial klasse, kjønn, seksuell legning og relasjonsroller. Kultur kan skape forventninger om hvordan man skal være, gruppesamfunn.

(Kvello et al., 2022, s. 137)

Ekstra krevende identitetsutvikling

Adopterte, immigranter og seksuell minoritet.

Identitetsutvikling hos adopterte

Utfordringer med å vokse opp hos deres psykologiske foreldre, mange har ikke møtt sine biologiske foreldre. Det biologiske opphavet blir viktig i tre faser av livet: i ungdomsårene og tidlig voksen (identitetsutviklingen er på sitt sterkeste), når man får barn og i pensjonistalder. Utfordningene er to baser eller to kulturer. Om man er fra en annen kultur som gjør at man ser annerledes ut enn majoriteten kan dette føre til stigma. At man føler seg annerledes kan prege identiteten. Vanskelig å utvikle en tydelig identitet, og ikke føle seg som en del av det sosiale fellesskapet.

Identitetsutvikling hos personer med immigrantbakgrunn

Vanskelig balanse mellom opprinnelseskultur og passe inn i den nye kulturen, spesielt hos førstegenerasjon. Andregenerasjon bli så «norsk» som mulig, med krav fra familien om å ikke bli «for norsk» – utlenning i begge land.

(Kvello et al., 2022, s. 138)

Noen immigranter bærer også på en «bagasje» som gjør at de sliter med psykiske og somatiske helseutfordinger, på toppen av man ikke passer inn. Mange bruker heller ikke helsetilbudene som de blir tilbudt på grunn av «..språkbarrierer, ulikheter i vurderinger av helsestatus og forventninger til hva helsevesenet kan bidra med(Kvello et al., 2022, s. 139)».

Identitetutvikling hos dem som tilhører seksulle minoriteter

Ekstra vanskelig for de som kommer fra kulturer der seksuelle minoriteter straffes eller undertrykkes, fengsling eller skjulte straffer som stigmatisering, ignorering, baksnakking eller avisning fra fellesskapet.

(Kvello et al., 2022, s. 140)

«Mye av den seksuelle identiteten er avklart i tenårene, men endringer kan foregå helt opp til 30-årsalderen (Kvello et al., 2022, s. 140).» Mange føler seg annerledes og at de må skjule identiteten sin litt når de legger skjul på sin seksuelle identitet. Mange savner også gode rollemodeller, dette er noe lettere i dag enn tidligere fordi mange profilerte personer står frem i media om sin legning. De som skjuler sin legning sliter også med psykiskhelse og selvmordstanker.

Moralutvikling

Tre teorier om moral utvikling: Kohlberg, Gilligan og Piaget.

Kohlbergs teori om moralutvikling

Består av tre nivåer, to stadier på hvert nivå. Ikke alle går gjennom alle de beskrevne stadiene. 1-4 gjelder på tvers av kulturer, mens 5 og 6 passer best for den vestlige verden.

(Kvello et al., 2022, s.142)

Gilligans teori om moralutvikling

Forskningsassistent hos Kohlberg en periode. Har laget et alternativ til Kohlbergs stadier, fordi hun mente at han favoriserte menn i stadiene og at kvinner var svakere. Gilligans mente det var en forskjell på kvinner og menn, men denne forskjellen handler noe annet enn svakhet.  

Kilde:

Kvello, Ø., Hybertsen, I. D., & Ragnheiður Karlsdóttir. (2022). Identitets- og moralutvikling. I Grunnbok i pedagogisk psykologi: Utvikling, sosialisering, læring og motivasjon (1. utgave., s. 17–29). Fagbokforlaget.