SFPU

Vi jobbet med case i grupper. Casene er basert på ekte hendelser som noen av studentene har vært ute i skolen og hentet, «smådata» kaller vi det. Gruppen som har vært ute i skolen har vært på forskjellige skoler og i forskjellige klasser. Gruppen jeg var endel av fikk utdelt dette caset:

Ole i 6. klasse liker ikke å jobbe med gruppearbeid. Selv synes han det er best å sette på seg headsettet og pusle med sine egne ting. Ole er veldig dyktig med digitale hjelpemidler. I klassen til Ole skal det handle om universet og læreren har bestemt at det skal være et gruppearbeid. Arbeidet går ut på noen oppgaver som skal gjennomføres før gruppa skal lage et sluttprodukt på Creaza som skal presenteres for klassen. 

Arbeidet settes i gang og Ole uttrykker til lærer at han ikke liker denne måten å jobbe på. Han får da beskjed om at siden han er så flink med Creaza, så kan han begynne å jobbe med sluttproduktet, mens resten av gruppa kan jobbe med de andre oppgavene. Dette virket som en fin løsning for Ole. Han setter seg på plassen sin, tar på headset og begynner å jobbe. Gruppens tre andre medlemmer sitter på samme bord som Ole. De er i full gang med oppgavene og har gode diskusjoner seg imellom. De tenker ikke noe særlig på hva Ole jobber med, og vender ryggen til han.

Hvilke pedagogiske eller faglige perspektiver/dilemmaer ligger i dette caset?

Vi reflekterte sammen og samlet noen tanker rundt hva vi tenkte. På mange måter syns vi at det var endel hull i denne casen, og vi satt igjen med endel spørsmål. Her er notater fra refleksjonen:

Det er en utfordring å jobbe med andre, det sosiale samarbeidet er utfordrende? Har Ole gått glipp av noen sosiale prosesser og hvordan vil det sosiale fungere i framtiden hvis han fremdeles ekskluderer seg? Dette er våre bekymringer.

Ekskluderer læreren han med vilje som tilpasset opplæring, en deal eller ikke skal bedømmes på bakgrunn av prosessen. 

Vi er interessert i å vite mer om hva som foregår hjemme eller med medelevene i klassen, da hadde det kanskje vært enklere å lage en konklusjon om hvilke tiltak vi ville gjort videre. Systemnivå eller individnivå. 

Faglige perspektiver: Er Ole langt foran eller langt bak? Han kan både være faglig svak og faglig sterk og det kan argumenteres for begge. Ole kan mye om universet og vil starte rett på Creaza. Kan han mye om universet og får han noe ut av å ikke gjøre oppgavene, hvorfor gjør han ikke dem? Hva vurderes, prosessen eller sluttproduktet? Ut fra Oles perspektiv er det sluttproduktet på grunn av det er det han skal jobbe med.

Et pedagogisk perspektiv: Ole liker ikke å jobbe i gruppe, er det fordi gruppa består av enkeltmedlemmer eller er det på grunn av arbeidsmetoden gruppearbeid ikke fungerer for Ole? Ole må uttrykke til læreren at han misliker denne metoden å arbeide på, dette tyder på mangel på tilpasset opplæring fordi det hadde skjedd i forkant av arbeidet og ikke i etterkant når det kommer en forespørsel eller uttrykt misnøye. Vi kan anta at læreren har et formål eller hensikt med å gi han sluttproduktoppgaven.

I samråd med den andre gruppa som hadde denne casen skulle vi lage noen spørsmål som vi skulle stille til en PEL-lærer. Vi valgte å snakke med Trude Petterson, som er en foreleser vi har hatt i samfunnsfag, hun er også opptatt av det digitale og en lærer i «bånn». Dette er spørsmålene vi stilte, og svarene vi fikk:

• Er det greit å ekskludere seg, eller av læreren å sette eleven på en egen aktivitet? Er det å forsterke ønsket eller forsterke problemet? Har læreren god relasjon til eleven tror du? 

Trudes svar: to behov går mot hverandre, dybdelæring i tankekart? kognitiv perspektiv på hvordan Ole fungerer, opplever han like mye læring sosialt og ikke sosialt? prosessen er ikke god mtp creaza, det er ikke tilrettelagt for sluttprodukt, men for prosess. Ikke fair at Ole skal skal dyrkes som individualist selv om han er god på tech

Trudes svar: alt…

Trudes svar: Nei, det er lærerens ansvar.

Trudes svar: god med tech, konstruktivisme og piaget, men går glipp av mulighet til å lære sammen med andre, vygotsky sosial. Kommer an på hvor han står i gruppa/klassen. Men nei det er ikke rettferdig. Man skal nå læreplanmål, det er dumt å fordele gruppearbeidet sånn, da når man bare halvparten hver. 

Trudes svar: kan bli anerkjent for seg selv blant andre i den tredje dimensjonen hos Honneth, offentlig anerkjennelse av alle i klasserommet, inkludert Ole!

Hvordan inkludere Oles aktivitetsnivå, tenke kreativt. Hvis Ole har klart å samarbeide i 6. og 7. klasse … hva hvis ikke?

Det neste steget i vårt arbeid er å komme med forslag til løsninger, samtidig som vi knytter dette til pensum fra semesteret. Deretter skal det presenteres og diskuteres med de andre gruppene, som har andre case som skal presenteres.

Fortsettelse følger….