Mobbing- inklusjon og eksklusjon i skolen og i vennegjenger. Mattias Øhra
Mattias tok opp tråden fra i går. I starten oppsummerte vi noe av det vi snakket om på forelesning i går, hva mobbing er og hva som skal til for at det kan kalles mobbing. Vi snakket om indirekte mobbing (bitching), som handler om den mobbingen som lett kan være litt usynlig og vanskelig å oppdage. Det er snakk om utestengning, trakassering, man ser vekk, snur ryggen til, manipulerer og ut psyker blant annet. Denne type mobbing kan man oftere se blant jenter og det kan være vanskelig å konfrontere dem med det fordi det lett kan bli ord-mot-ord, det handler i stor grad om at man gjør noen utrygge og gir mobbeofferet følelsen av å høre til i et fellesskap.
Som vi også snakket om i går, så er det viktig at man har et felleskap, man må kjenne på at man er endel av et «vi». Angsten for at man skal bli ekskludert kan være så stor for mange at de kan bli mobbere for å skåne seg selv. De kan mobbe andre ut av et felleskap for å selv føle seg hjemme. Derfor er det veldig viktig at man bygger et fellesskap i en klasse, så alle føler en tilhørighet. Fellesskapet i klassen kan forebygge mobbing, men også forsterke i noen grad om kulturen er «giftig». «Giftig» kultur kan være kultur som byr på negativt stress, stress som gjør at man konstant er i en fight or flight mode. «Når kroppen tror det er nødvendig å være i alarmberedskap på grunn av stress, vil den fortsette å skille ut stresshormoner som kortisol, adrenalin og noradrenalin(Klatt et al., 2009).»
Vi snakket også om de to paradigmene i mobbeforskning, de er også beskrevet i kapittel 1 i Mobbing i barnehage og skole, sammendrag av kapittelet finnes her. Det 1. paradigmet handler om at mobbing er passert på en persons karaktertrekk og går på selve individet, Olweus var er sentral forsker. Dette paradigmet har vært mye omdiskutert, som førte til lansering av det 2. paradigmet. I dette paradigmet ser man på systemet rundt og klassen som økologisk system, som fører til mobbing.
Denne videoen beskriver dette:
I en gruppe finnes det passive parter som enten velger å gjøre noe eller være stille tilskuere nå mobbing skjer. Mattias viser til disse tallene: i en gruppe er 10% mobbere- 10% er medhjelpere- 8% blir mobbet- resten er passive vitner. Vitnene kan støtte eller ikke støtte mobberen, noen tenker at de skal reagere, men gjør det ikke. De som er modige nok til å gjøre noe kan skape en «trend» som gjør at flere av de som er ikke støtter mobberen tørr å si fra. I en klasse hvor mange tørr å sifra kan det bli en kultur for at det er greit å si fra når mobbing skjer, og dermed kan det bli mindre mobbing. I dette tilfelle kan man snakke om altruisme, som er det motsatte av egoisme.
«Altruisme er en uselvisk og offervillig holdning og handling overfor andre. Altruisme er det motsatte av egoisme. Ordet er laget av den franske filosofen Auguste Comte (1798–1857)(Tjønneland & Sagdahl, 2022).» Dette er noe man er født med, men kan blir avlært om man har tøffe oppvekst vilkår. Holdninger og handlinger man gjør kan også være påvirket at den kulturen man har rundt seg- systemet, det andre paradigmet. Om man ikke passer inn i systemet kan man bli stigmatisert, som Goffman skriver om.
Kilder:
Klatt, M. D., Buckworth, J., & Malarkey, W. B. (2009). Effects of Low-Dose Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR-ld) on Working Adults. Health Education & Behavior, 36(3), 601–614. https://doi.org/10.1177/1090198108317627
Tjønneland, E., & Sagdahl, M. S. (2022). Altruisme. I Store norske leksikon. http://snl.no/altruisme