Mobbing
Ragnhild Evensen og Kaja fra mobbeombudet Vestfold og Telemark
Vi startet forelesningen i dag med Ragnhild hvor vi hadde en kort innføring på hva vi tenkte på som mobbing. Skolen har, i følge lovverket, en nulltoleranse for mobbing, dette er vanskelig. Det jobbes kontinuerlig i skolen for å få til dette, og ifølge elevundersøkelsen er det mer mobbing i skolen nå enn noen gang. Her kommer mobbeombudet inn.
Vi var så heldige å få besøk av Kaja som jobber som et av to mobbeombud i fylket. Dette er en omfattende jobb, en av hovedmandatene er å være støtte og hjelp i skole og barnehage. De skal passe på at barn blir sett og hørt i sine saker, og har en rådgivende og veiledende rolle. Kaja var et «friskt pust» inn i forelesningssalen, hun gav mye av seg selv og hadde veldig mye nyttig og si. Ikke bare hadde hun en forelesning med mange nyttige begreper, hun forklarte begrepene også med gode eksempler, dette var en dame som har peiling! MER AV DETTE!
Vi startet med å få forklart hva mobbing er. Mobbing er negative handlinger som foregår over tid, gjerne i et ujevnt maktforhold. Det kan også være enkelt hendelser som viser at man ikke har tilhørighet i fellesskapet eller passer inn. Noen hendelser trenger ikke være gjentagende for at det skal defineres som mobbing, det kan være nok med at det er såpass alvorlig for den det gjelder at det setter spor. Kaja sier også at det viktig med sosiale konflikter blant barn og unge, fordi her bygges det sosiale ferdigheter, det som kan defineres som mobbing er når maktforholdet ikke er likt. 9A ble tatt opp, dette er paragrafen som handler om at barn skal ha rett til en trygg skolegang. «Problemet er ikke det som skjer, men det som ikke skjer.» Dette syns jeg var fint sagt, det beskriver hvor viktig det er å jobbe for at miljøet rundt barna er trygt, og gjøre noe når hendelser oppstår. Det er også viktig å foreldrene med på det som skjer. Når man snakker med foreldre er det viktig å fortelle alt som skjer, ta de seriøst om det meldes fra om noe – undersøk og meld tilbake. Når man snakker med en forelder er det viktig at beskjeden er entydig og klar, det bør ikke være noe rom for tolkning.
Det kan være mange årsaker til et utrygt klassemiljø. Det kan være snakk om sosial persepsjon, som handler at man takler en situasjon utfra erfaringer man har. For eksempel om man er skremt av hunder tidligere og ikke er vant til dem kan hunder være utrygt for et barn, mens hos et annet barn kan hunder være noe man er vant til. Dermed blir hunder oppfattet forskjellig av ulike barn. En annen faktor som kan skape utrygghet er destruktive normer, som er normer i en gruppe som kan skape press eller utrygghet. For eksempel at alle må ha en type klesplagg for å være endel av gjengen, stygg ordbruk eller en vane med å slenge kommentarer for gøy. Stygg ordbruk kan være at man bruker skjellsord som homo, jøde, hore osv. Som et annen ord for type «dust», i slike miljøer kan det være vanskelig å stå frem som homoseksuell fordi man ser på det som noe «stygt». En annen destruktiv norm kan være at en person i klassen ikke er godtatt å henge med, av en eller annen grunn, og dermed blir de som henger med denne personen også sett ned på. Dette kan komme av en konstruert historie, som kan være en enkelthendelse eller et karaktertrekk som man ikke liker. For eksempel kan en gutt med ADHD bli utestengt av foreldregruppa fordi det er litt slitsomt å forholde seg til gutten, eller det kan være en feil eleven har gjort som å glemme deodorant en dag som skaper en merkelapp som «stinky». Slike historier og merkelapper kan være vanskelig å bli kvitt.
Ifølge paragraf 9A har skolen aktivitetsplikt, dette handler om at krenkelser krever handling. Dette handler om å:
- følge med
- gripe inn
- varsle (leder eller andre)
- undersøke
- sette inn egnede tiltak
Når man setter inn egnede tiltak lager man en aktivitetsplan, denne planen skal inneholde tydelige tiltak som skal utarbeides i samarbeid med foreldre, ledelse og eleven selv. Planen skal ha oversikt og innsikt i situasjonen og den skal evalueres over tid, ikke for lang tid. Tiltakene skal være detaljerte og forståelig, skal også inneholde grunnen til at noe blir gjort. Når man følger med på hendelser er det viktig å triangulere, se ting fra ulike vinkler og være åpen for flere løsninger.
Denne trekanten illustrerer viktigheten av en trygg voksen i et miljø med barn og unge. Man må skape gode normer, verdier, holdninger og grunnleggende forhold. Dette skaper et trygt læringsmiljø med felleskap og man har normer om hvordan man er mot hverandre og hvordan man samarbeider i klassen. Dette kan trekkes tilbake til forelesningen vi hadde med Mattias hvor vi snakkes om normer. Har man ikke dette på plass får man en gruppe med lite fellesskap, ufint språk og mye erting. Dette kan føre til redsel, utestengning og krenkende adferd, som igjen fører til mobbing.
Alt det vi har snakket om i dag kan dras tilbake til relasjoner med klassen man er lærer for. Man må skape en god relasjon med elevene slik at man kan se når ting ikke er som det skal. Når man kjenner elevgruppa godt er det lettere å plukke opp når adferd endrer seg eller noen ikke har det bra. Jeg syns Kaja illustrerte dette bra gjennom sin forelesning. Dette var en givende dag som gav meg mye, og jeg kunne godt hørt på hva Kaja hadde å si i flere timer til!