I denne forelesningen så vi først et klipp fra Lindmo hvor Herman Flesvig var på besøk. Han snakket om hvordan det var for han å vokse opp med ADHD. Diagnosen skapte mange utfordringer for han i skolehverdagen og han beskrev hvor viktig spesielt en person hadde vært for han i skolen. Dette er et bilde på hvor viktig det er med tilpasset opplæring i skolen. Her kan man lese om en annen gutt, Storm, som ikke har fått den hjelpa han trenger gjennom skolegangen og konsekvensene av det.

Deretter snakket vi om hvilke styringsdokumenter læreren skal følge: Barnekonvensjonen, opplæringsloven og kunnskapsløftet. Vi snakket om viktigheten av at læreren har en god relasjon med elevene og ser hva den enkelte trenger. Det er også viktig å differensiere og tilpasse opplæringen slik at elever lærer det de skal. Hvilke tiltak skal man gjøre? Skal man kartlegge, og hvordan skal man kartlegge? Trenger man å lage en IOP(Individuell Opplærings Plan), eller holder det med tilpasning i undervisning?

Videre snakket vi litt om hvordan PPT jobber. Ragnhild jobbet i PPT for noen år siden så hun fortalte litt. PPT er en instans man kobler inn når man trenger en sakkyndig vurdering i forhold til spesial undervisning. Spesial undervisning er noe man har krav på når man ikke har utbytte av ordinær undervisning, og ikke kan nå læringsmålene. Her vil jeg dra inn den spesialpedagogiske tiltakskjeden som ser slik ut:

Det siste vi jobbet med var en case med en elev, Synne. Vi fikk forskjellige roller, noen var lærer, andre jobbet på helsestasjonen og den siste gruppa jobbet på legevakta. Vi diskutere i gruppene hva slags tiltak vi ville sette inn og hvordan vi ville handle. Etterpå delte vi dette i plenum. Dette var en fin øvelse hvor vi fikk delt ulike synspunkter i forhold til eleven.

Noe jeg kunne ønsket meg mer av, som vi også diskuterte i gruppe, er hvordan skriver man en IOP? Det å skrive en IOP er noe man kommer til å gjøre som lærer, dette kan være utfordrende og vanskelig. Derfor hadde det var hensiktsmessig å lære litt mer om dette. Vi kan se dette i praksisfeltet, men fokuset er ikke helt der at det er det vi skal se etter.