link til tankekartet her

Forrige uke laget vi et tankekart over hva vi hadde gjort og lært i forelesningene, denne uken har jeg laget et nytt tankekart. Jeg har prøvd å en oversikt over de ulike temaene vi har snakket om i forelesningene, prøvd å «dra linjer» mellom temaene og dra linjer til emneplanene. Resultatet kan man se på bildet av tankekartet.

Viktige begreper denne uken er: mangfold, digital medier, barn utsatt for vold og identitet. Om man starter med mangfold så snakket vi om de ulike elevene i en klasse med Katrine, logg fra hennes forelesning finner du her. Her snakket vi om likeverd som er et viktig mandat skolen har, men hva med forskjellene man har i «ryggsekken» når man begynner på skolen. Her kan man se på den «kapitalen» man er født med som Bourdieu skriver om, hvordan hjemmet og foreldrenes jobb og status former elevene. Man kan også dra inn kapittel 3 i boka Ungdommen, hvor det skrives om hvordan ressurser, relasjoner og stedet man kommer fra har en betydning, sammendrag av kapittelet finnes her. En klasse er det et sted der det finnes mange forskjellige elever, mange identiteter, kulturer og orienteringer. Dette handler på mange måter om identitet, hvem man er i en gruppe og hvordan man forholder seg til hverandre.

Identitet snakket vi endel om i uke 2 også. Man kan dra linjer mellom identitet og mangfold ved at det er mange identiteter i en klasse. Ungdomstiden handler i stor grad om å finne sin egen identitet. I en tid hvor de aller fleste har et liv på digitale medier er dette en stor del av identitetsutviklingen hos unge. I kapittel 2 av ungdommen kan man lese mer om hvordan utviklingen av den «digitale verden» har skjedd og hvordan det, ifølge undersøkelser, har forandret det å være ungdom. Sammendrag av kapittelet finner du her. Det å skape sin egen identitet handler mye om hvor man kommer fra, derfor kan man dra linjer tilbake til Bourdieu og det som skrives om i kapittel tre av ungdommen.

Som sagt tidligere har digitale medier blitt en stor del av våre liv. Det er mange gode ting ved det, som at kommunikasjon har blitt lettere tilgjengelig og at man når ut til flere enn tidligere. Verden har blitt «mindre» slik at man kan snakke med folk over hele verden hjemmefra. I forelesningen med Trude snakket vi om digitale medier, sosiale medier, gaming og gråsonene på internett. Logg fra forelesning finner du her. Går man til gråsonene ved digitale medier kan man snakke om overgrep på nettet og mobbing, dette er voldshandlinger og kan linkes til barn utsatt for vold. Men det er også viktig å ikke legge for mye fokus på gråsonene, ha heller en tanke om å vite hva barn og unge holder på med på nettet. Om man vet hva de holder på med er det lettere å lære dem hva som er rett og galt. Kunnskap om de forskjellige plattformene er også viktig slik at man kan lage riktige grenser, ikke begrense det som er bra, som kommunikasjon og sosiale handlinger, heller begrense det farlige.

Gråsonene i digitale medier kan trekkes til barn utsatt for vold fordi det er ulovlige handlinger. Som fremtidige lærere har vi et ansvar, beskytte de sårbare barna som blir utsatt for vold og overgrep. I forelesningen med Statens barnehus lærte vi om akkurat dette. Hva er vold, hva skal man gjøre og hva gjør politiet. Logg fra forelesningen finnes her. I disse sakene er kommunikasjon viktig, og enda viktigere god relasjon. Elevene må føle seg trygge, slik at de tørr å åpne seg for lærerne.

Når man skal snakke med barn og unge kan man bruke disse «Ti grunnleggende reglene for samtaler med ungdommer om sensitive temaer»  hentet fra kapittel 6 i boka Ungdom, vold og overgrep (Øverlien, 2015)

1. Ikke unngå samtalen. Hvis du later som du ikke hører, begynner å prate om noe annet eller ber den unge om å snakke med annen uten at du først har lyttet til det den unge har å si, kan han eller hun føle seg avvist. Følelsen av å bli avvist kan innebære at den unge velger aldri å fortelle om noe til noen igjen. Oppsøk selv den unge og spør om dere kan prate hvis du har mistanke om at han eller hun har det vanskelig.
2. Hvis den unge betror seg til deg, har han eller hun valgt deg ut med omhu. Forskning viser at det ikke er tilfeldig hvem og i hvilken sammenheng den unge forteller om det vanskelig. Du bør derfor tenke over at du kan være den eneste som får vite om «hemmeligheten» og komme den unge i møte på en rolig, omsorgsfull og tydelig måte. På den måten blir ungdommen trygg på at han eller hun har valgt rett person.
3. Om tid og sted ikke passer, bør du be om at dere treffes til en annen tid på et annet sted. Kom med forslag til hvor og når.
4. Forklar hvilke forpliktelser du har som lærer eller som en i skolepersonalet, og hvis mulig, diskuter med ungdommen hvordan dere skal gå fram videre. Fortell hvordan du kommer til å gå videre med den informasjonen du har fått. Ikke lov å holde noe hemmelig!
5. I samtaler mellom voksne og barn og unge er det alltid en asymmetri i maktforholdet. De voksne har mer makt enn ungdommen, og den profesjonelle eller kunnskapsformidleren har mer makt enn den uten kunnskap. Samtalen bør derfor planlegges og gjennomføres slik at den asymmetrien i makt kan reduseres. Det kan du for eksempel gjøre ved å tenke på hvor dere sitter når dere samtaler, kroppsholdning og hvilke ord du bruker.
6. Lytt mer enn du snakker og vis med dine kommentarer og spørsmål at du tar ungdommen på alvor. Det finnes altfor mange undersøkelser som viser at barn og ungdom ikke opplever at de blir tatt på alvor når de forteller om vold.
7. forsøk å få til en dialog snarere enn et forhør, en monolog eller en samtale med spørsmål og svar. Å ha en dialog med en ungdom betyr at du prater med ungdommen, ikke til ham eller henne.
8. Den unge bestemmer selv hva og hvor mye han eller hun ønsker å fortelle. Ikke press den unge til å fortelle mer enn det han eller hun ønsker. Definer heller ikke det han eller hun har opplevd, men la den unge bruke de ordene og begrepene som er naturlig for ham eller henne å bruke.
9. Still direkte spørsmål. Nevn volden, overgrepene eller omsorgssvikten han eller hun er utsatt for med konkrete ord, men unngå ledende spørsmål.
10. La døra stå åpen for nye samtaler. Understrek at du er der, og at du er klar til å lytte hvis den unge vil prate mer.

(Øverlien, 2015, s. 142-143)

Med kommunikasjon kan man dra linjer til alle de overnevnte temaene. Hvordan man snakker med barn utsatt for vold og overgrep, snakke med klassen for å skape rom for mangfold og hvordan man kommuniserer på sosiale medier. I forelesningen alle forelesninger denne uken har vi hatt fokus på kommunikasjon på ulike måter. Vi har snakket om hvordan man skal ordlegge seg i vanskelige situasjoner, hvordan man lager gode dialoger, hvordan opplyse om temaer, både de vanskelige og ikke så vanskelige og hvordan man lytter, som er like viktig i en samtale.

Kilde:

Øverlien, C. (2015). Til deg som er lærer- du er viktig! I Ungdom, vold og overgrep (s. 139–154). Universitetsforlaget AS.