Medier, spill og identitet

Man kan si at synet på det digitale endret seg litt etter Covid 19, som mye annet i samfunnet. Muligheter man så var samhandling med andre og innsamling av info blant annet, samfunnet ble kanskje en mer aktiv bruker av det som allerede var der. Når man ble tvunget, og måtte bruke det digitale, ble man kanskje mer bevist på det? Det finnes også, dessverre, noen risikoer barn og unge utsetter seg for på internett som grooming, nettmobbing og utnyttelse av deres sårbarhet. Dette kan være noen grunner til at mange i foreldregenerasjonen kanskje opplever det digitale som skummelt og uoversiktlig. Dette kan man kalle en moralsk panikk, som handler om at man er redd for noe man ikke helt hva er. Denne frykten kan være unyansert og tatt ut av sammenheng, de voksne skjønner ikke helt hva som skjer og blir dermed skeptiske. Internett trenger ikke være så skummelt. Elisabeth Staksrud skriver om temaet og hun legger fokuset litt annerledes enn det man har gjort tidligere. Mange legger fokuset på at barn bruker for mye tid på nettet, men Staksrud mener at man heller burde finne ut hva barn og unge bruker tid på i stedet (Holm, u.å.). Flytte fokuset på tidsbegrensning til veiledning på det barn og unge gjør på nettet i stedet.

Forskning viser at de barna som har tilgang til internett tidlig «gjør mer», dette trenger ikke være negativt. Disse barna vet mer om hvordan de skal finne frem på internett og hva de kan bruke det til(Kapella, Olaf et al., 2022). I dagens samfunn er det så mye av kommunikasjon som foregår på sosiale medier at om du nekter barnet ditt å være med, kan det gå glipp av endel sosialt. Men det er også viktig å lage grenser slik at barn og unge ikke «roter» seg inn på steder de ikke bør være. Kunnskap gir trygghet.  Barn i dag sitter mye hjemme, men allikevel er de sosiale. De kommuniserer gjennom internett og går mindre ut. Mange driver med gaming og kommuniserer gjennom dette. På disse plattformene avtales også andre ting, utenom gamingen (Ødegård et al., 2021).

Avatarene i gaming har ofte et utseende som kan skape kroppspress hos unge. De mannlige karakterene har definerte muskler og oser av maskulinitet, de feller ingen tårer, er uredde og har masse pågangsmot. De kvinnelige karakterene er tynne og har former på de «rette» plassene (Wølner et al., 2020). Dette kan skape press hos barn som er relativt unge, man kan se dette i spill som er laget til barn som «Lego» for eksempel, se bilde.

Legofiguren har definerte magemuskler og kinnbein, som kan skape kroppspress hos unge.

I mange av spillene blir det også oppfordret til å kjøpe ting for ekte penger, dette gjelder ofte gratis spill. I denne rapporten kan du lese om hvordan unge blir utsatt for det kommersielle presset: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/ny-studie-avdekker-de-unges-dataspillvaner . Barn og unge blir oppfordret til å kjøpe ting i spillet, men også andre ting som det reklameres for. Transaksjonene som skjer er ofte mikrotransaksjoner som er småbeløp, som blir til store.

Sosiale medier er også en arena der barn og unge er utsatt for reklame, både fra influenserne de føller og reklame som «dukker opp». I sosiale medier er det mange som leter etter et fellesskap, man søker bekreftelse i form av «likes» og når dette ikke kommer kan de bli et nederlag for mange. Fraværet av bekreftelse kan føre til at man føler seg ensom og utenfor (Fjelnseth & Sjølie, 2021). Sosiale medier kan også beskrives som en «onstage» fremvisning av identiteten sin, som Goffman beskriver i Kvellos artikkel (Kvello et al., 2022), man viser frem det man vil og skjuler baksiden av «medaljen». Man kan også vise frem ting i en offentlig konto på Instagram, onstage, og skjule ting i en privat konto, backstage. Influensere snakker til følgerene sine som om de er vennen deres og selger kommersielle ting. Dette er ting barn og unge bør lære om tidlig, hvordan dette funker og hvordan reklamen «kastes» på dem. Her kan man dra inn Honneths anerkjennelse begrep, «likes og kommentarer» handler om «kjærlighet og vennskap», «aksept» handler om «likeverd» og «sosial anerkjennelse» handler om «individualitet og toleranse» (Jordet, 2020).

Grupper som ikke passer inn samler seg i fellesskap og heier på hverandres psykiske uhelse som i denne NRK dokumentaren «Trigger warning». Måter man kan havne på utsiden er for eksempel ved at et nakenbilde, «nudes», kan bli spredd eller man blir stigmatisert i samfunnet av andre grunner. Ungdom utforsker og utvikler egen seksualitet og sosiale medier kan brukes i denne sammenheng(Ødegård et al., 2021), om dette blir utnyttet kan det få store konsekvenser. Derfor avslutter jeg litt som jeg startet: kunnskap er viktig, barn og unge bør ikke begrenses, men opplæres. Kunnskap = makt!