Forelesingen i dag handlet kodeteoriene til Basil Berstein, en lærer fra England som så på forskjellene i skolen på 50- og 60- tallet. Video om Basil Bernsteins kodeteori:
Han så på hvordan makronivå, samfunnet og arbeidet, påvirket mikronivå, privat/hjemme. Forskjellene han konsentrerte seg om var mellom elevene som kom fra middel- og arbeiderklassen. I norsk skole jobber man etter et likhetsprinsipp, som handler om at alle har det samme utgangspunktet uavhengig av bakgrunnen de kommer fra. Det Berstein så på var forskjellene mellom elever fra forskjellige sosioøkonomisk bakgrunn hos foreldrene og hvordan det påvirket elevene, har man samme utgangspunkt? Man kunne se at språkkodene var forskjellig ut ifra om elevene kom fra familier i forskjellige klasser. Elevene hadde ulik språkligkommunikasjon med seg hjemmefra, nærmere forklart i begynnelsen av videoen. Elevens språk var farget av hva slags jobb eller situasjon. En kode i denne sammenhengen er et regulerende prinsipp som styrer vår kommunikasjonspraksis. Videre om hvordan materialbasen påvirker kunnskapen, det materiale man jobber med påvirker måten vi kommuniserer på og hvordan vi tenker. For eksempel de som jobber i en kullgruve vil snakke om materiale kull på samme måter og vil tenke relativt likt om dette. Mens en geolog som også jobber med kull vil kommunisere og tenke annerledes om det samme materialet.
En annen forsker på området Ruqaiya Hasan gjorde en annen studie på området. Hun forsket på mødre med høy og lav autonomi bakgrunn og hvordan de kommuniserte med barna sine. Mødrene med høy autonomi ville gi barna sine mer info som svar på spørsmål enn de med lav autonomi. Hasan så på hvordan dette påvirket barna i møte med lærere i skolen. Mer om studiet her
Bernstein mente i likhet med Bourdieu, en annen kjent sosiolog, at skolen var et sorteringsredskap som dyrket og reproduserte sosiale forskjeller. Bourdieu snakker om kulturell kapital og habitus, les mer om det her.
Her kan man trekke linjer til elever fra forskjellig sosioøkonomisk bakgrunn, hvor mange ville mene at kommer man fra et hjem med lav sosioøkonomisk bakgrunn vil man ende med lite utdanning selv. I Norge, hvor alle har gratis utdanning, kan man si at det er mulig å bryte seg ut av dette. Det kan dog være vanskelig om man stadig får beskjeder hjemmefra om at utdanning ikke ligger i familien, da er det lett å hende opp i dette tankesettet. Men fordi vi har disse mulighetene med utdanning er det mulig for alle å bryte seg ut av dette mønsteret om man vil. Språkkoder i skolen vil gjøre det lettere å tilrettelegge for elevene. Dersom man vet hvilken arbeidsklasse foreldrene kommer fra kan man se til forskningen på feltet for å tilrettelegge undervisningen.
Noen begreper til slutt:
Grunnleggende forståelse av kulturbegrepet: Elitistisk: Kultur er noe man har mer eller mindre av og noen typer er bedre enn andre. Relativistisk: i ulike grupper er det forskjellig kultur og det er ikke noe man har mer eller mindre av.
Klassifikasjon handler om relasjoner mellom kategorier, dette varier i styrke og er ofte knyttet til makt. En sterk klassifikasjon har tydelig isolasjon mellom kategorier og sterk spesialisering, svak er i motsatt ende. I en bedrift med sterk spesialisering er det tydelige forskjeller mellom arbeidsoppgavene, dermed blir det vanskelig å erstatte hverandre. Driver man med noe som få andre driver med blir spesialiseringen sterkere og man får mer makt.
Framing handler om kommunikasjons kontroll. Her bestemmes strukturen på pedagogikken, den kan være i sterk eller svak grad. Sterk framing har isolerte oppgaver som ledelsen har bestemt, også tempo og rekkefølge på arbeidsoppgaver. I den svake delen bestemmer man mer selv om man kommuniserer med andre om hvordan ting skal gjøres.
To diskurser instruksjon og regulerende. Instruksjon regulerer hvem som kontrollerer hva i undervisningen. Seleksjon: hva undervisningen skal inneholde, sekvens: rekkefølgen, tempoet og kriteriene. Regulerende bestemmer hvordan læreren kontrollerer elevenes oppførsel. Direkte, hierarkisk kontroll er en posisjonell kontrollform hvor læreren kan oppleves streng med tydelig og ikke diskuterbar. Indirekte, horisontal er en relasjonell kontrollform som ikke like tydelig. Skolen var i stor grad mer posisjonell før enn det den er nå. Man kan sammenligne disse to med fotball og håndball: i fotballen er dommeren relasjonell i den forstand at spillerne kan diskutere seg ut av mye, mens i håndballen er det dommerne som bestemmer, er posisjonell, og man blir vist ut om man ikke gjør det som blir sagt.
Kolleksjonskode handler om store forskjeller mellom «avdelinger». Her er det sterke skiller mellom fag, disiplin, faste kriterier for evaluering, hierarkisk organisering av kunnskap og kunnskapen er basert på skolekunnskap, ikke egne erfaringer. Eksempler på dette kan man finne i akademia hvor alle sitter på hver sin «tue» med kunnskap og kan best om sitt eget fag.
Integrasjonskode her er det svak klassifisering og svak kommunikasjonskontroll. Det er samarbeid og tverrfaglighet. Det er også en type usynlig pedagogikk. Skolen er på vei hit fra kolleksjonkoden.