I gruppe snakket vi om uka som hadde gått, hva hadde vi lært om på forelesningene og hva hadde vi lest om i pensum? Gruppen ble enige om å lage felles tankekart. Det ble slik:
Vi kan se at mange av kategoriene glir over i hverandre. Vi landet på disse begrepene fra uka: identitet, Bernsteins kodeteori, kommunikasjon, inkludering/ekskludering og anerkjennelse. Innenfor identitet snakket vi om ungdoms krisen som kan linkes til Goffmans teori om «frontstage» og «backstage» (Kvello et al., 2022). Her trakk vi linjer til sosiale medier som kan være en «frontstage» hvor man viser frem det man vil at andre skal se, har skjuler man også det som skjer «backstage» som kan være vanskelig for mange. Ungdommen kan også gjøre opprør mot foreldrene sine i jakt på sin identitet (Kvello et al., 2022). Identitet kan også handle om rollen man vil være, enten den man vise utad («frontstage»), den rollen man tror man har eller den rollen andre forventer at man har(rolleforventning). Om man har en identitet som ikke er godkjent av flokken kan det bli problematisk, for noen. De fleste mennesker har flokk mentalitet, man vil være på norm og passe inn. For eksempler minoriteter i samfunnet som ikke passer inn, adopterte, immigranter eller seksuelle minoriteter. Disse gruppene kan føle på å bli satt utenfor det man tenker som norm og dermed slite med å passe inn. De kan føle seg ekskludert fra samfunnet.
Som sagt tidligere er mennesker et flokkdyr, man vil gjerne være endel av flokken(inkludert) og holde seg på det som er norm i gruppa. Blir man litt på utsiden av gruppa, eller ikke passer inn, kan man føle seg ekskludert, krenket, stigmatisert, marginalisert eller ha patologiske utfordringer. Om man er annerledes kan det føre til at man blir stigmatisert, «Stigmatisering innebærer utstøting fra det sosiale felleskapet, eller at den stigmatiserte ikke før delta på liklinje med de andre(Kvello et al., 2022, s. 133).» Noen vil godta at de er annerledes og prøve å finne andre som også er stigmatiserte, finne en flokk der. «Patologi er, i følge Honneth, uttrykk for avvik fra en ønsket standard som følge av erfaringer av krenkelser (Jordet, 2020, s. 26)» Negative følger av uheldige undervisningspraksiser. «Krenkelser er handlinger eller praksiser som gjør oss syke (Jordet, 2020, s. 26).» Patologi går på det som er etisk problematisk eller uønsket, avvik fra gitt standard. «Elever som marginaliseres i skolen, kommer dårligere ut på alle indikatorer på levekår og livskvalitet. De har økt risiko for rusproblemer og kriminalitet, dårligere fysisk og psykisk helse og økt risiko for varig avhengighet av sosiale stønader og uføretrygd (Jordet, 2020, s. 20).» Både Jordet og Tjomsland & Danielsen skriver om hvordan elever som føler seg ekskludert fra flokken sliter seg gjennom barne- og ungdomsskolen for å droppe ut av skolen på videregående, dette er gjerne de marginaliseres, mister motivasjonen eller sliter med å passe inn i normen.
Dette med å passe inn i en flokk handler om anerkjennelse. «Erfaringen av anerkjennelse er ifølge Honneth de moralske, intersubjektive betingelsene for en sunn identitetsdannelse som er forutsetningen for at mennesket skal kunne bli en fri og selvbestemt aktør i eget liv(Jordet, 2020, s. 24).» Fravær av anerkjennelse kan føre til krenkelser og patologi. Så anerkjennelse handler om å føle seg inkludert i flokken. Honneths 3 livssfærer som er beskrevet i Jordet er viktige begreper i forhold til anerkjennelse:
Elever har et behov for å føle på mestring i skolen, det gir motivasjon, uten mestring kan elevene resignere etter hvert og gi opp. I skolen i dag kan man se en type minimumsinnsatskultur som er en kontrast til prestasjonskulturen som var tidligere, noen elever tar minste motstandsvei og gjør minst mulig i skolen(Jordet, 2020). Derfor bør man ha et søkelys på mestring og læring ikke resultatene, for å få med seg alle og motivere de som tar minste «motstands vei» (Danielsen & Tjomsland, 2020). For å gjøre dette kan man bruke de 7 psykisk helsefremmende tiltakene som er beskrevet i Jordet til hjelp:
«Ifølge forskning vil skolen være psykisk helsefremmende hvis den:
- stryker det enkelte barns identitet og selvrespekt
- oppleves meningsfull
- fremmer mestring
- skaper tilhørighet
- gir trygghet
- legger til rette for deltakelse
- stryker felleskapet
(Jordet, 2020, s. 23).»
Det siste vi snakket om på tankekartet var kommunikasjon. Dette handler om Bernsteins kodeteorier, som man kan lese om i torsdagsforelesningen (her). Kommunikasjon handler om hvordan man kommuniserer med andre, dette kan bygge på hvilken kulturellkapital du har med deg hjemmefra og hvilken sosioøkonomisk bakgrunn man kommer fra. Kulturellkapital handler om hva man har med seg hjemmefra og habitus, begreper fra Bourdieu som man kan lese mer om (her) Her er det mange ting som kan spille inn, Bernsteins forskning er interessant i forhold til forskjellen mellom arbeiderklassen og middelklassen, hvordan dette spiller inn på kommunikasjonen.
Kilder;
Danielsen, A. G., & Tjomsland, H. E. (2020). Mestringsforventning, trivsel og frafall. I Krumsvik & R. Säljö (Red.), Praktisk- pedagogisk utdanning (2. utgave., s. 497–523). Fagbokforlaget.
Jordet, A. N. (2020). Empirisk og teoretisk bakgrunn. I Anerkjennelse i skolen: En forutsetning for læring (1. utgave., s. 15–37). Cappelen Damm akademisk.
Kvello, Ø., Hybertsen, I. D., & Ragnheiður Karlsdóttir. (2022). Identitets- og moralutvikling. I Grunnbok i pedagogisk psykologi: Utvikling, sosialisering, læring og motivasjon (1. utgave., s. 17–29). Fagbokforlaget.