Anerkjennelse som ledetråd

Mobbing er et komplekst tema, om man ikke anerkjenner det barnet forteller om situasjon kan det fort skape mer konflikt. Noen kan bli fremstilt som syndebukk, dette bidrar ikke til godt samarbeid i mobbesaker.
«Honneth bygger på den tyske filosofen Georg W. F. Hegel (1770-1831) filosofi om anerkjennelse (Honneth, 2008). Grunntanken er at alle mennesker har behov for anerkjennelse av engen verdighet uansett status og posisjon(Lund & Helgeland, 2020, s. 43).»

«På samme måte som menneskeverdet er universelt, mener Honneth at anerkjennelse er et universelt behov hos alle mennesker. Fravær av anerkjennelse i mellom menneskelige relasjoner skaper uro og dårlig psykisk helse(Lund & Helgeland, 2020, s. 43).»

Fraværet kan skape utenforskap for enkeltindivider og grupper. Alle mennesker er avhengige av anerkjennelse for å bygge et godt selvforhold, dette gjøre man med andre mennesker- mobbing kan hindre dette, både et godt forhold til seg selv og andre.

Grunnprinsipper

Tre ulike former for anerkjennelse (Honneth):

• Kjærlighetsdimensjonen: anerkjennelse i nære relasjoner
• Rettighetsdimensjonen: respekt for enkeltindividets rettigheter og grunnlag for synet på seg selv (selvaktelse)
• Solidaritetsdimensjonen: egen verdi og evner

Forskning viser at mange som blir mobbet mister troen på egen verdi og betydning, solidaritet, de kan også miste troen på at de har en betydning for fellesskapet. Anerkjennelsen må være «ren», det betyr at man må mene det og ikke basere seg på å si det som er politisk korrekt eller bruke «tomme ord».

Sentrale begreper- Autonomi, gjensidighet og likeverd: intersubjektivt

Autonomi= retten til selvbestemmelse, bli møtt med gjensidighet og likeverd i de ulike dimensjonene.

Intersubjektivt= det som skjer «mellom oss» i i oss.

For at man skal anerkjenne seg selv må man bli anerkjent av andre, for eksempel omsorgspersoner tidlig i livet- utgangspunktet for en empatisk holdning til verden.      

Følelser er noe man er født med. Gjennom omsorg og anerkjennelse i tidlig alder utvikler barn empati og evnen til å ta andres perspektiv på ting.

«Empati regnes som en medfødt grunnstruktur, men som ifølge Stern videreutvikles i den intersubjektive kjærlighetskommunikasjonen som skjer mellom voksne og barn. Barn som blir møtt med empati utvikler empati(Lund & Helgeland, 2020, s. 46).» Denne kjærligheten barnet får av omsorgspersoner kan gå tapt som en følge av mobbing. Nye relasjoner kan dannes av voksne som lager trygge rammer og skaper gode felleskap og mestringsopplevelser.

Voksnes definisjonsmakt

Makt = asymmetriske relasjoner (Honneth). Alltid asymmetri mellom barn og voksne. Voksne har et etisk ansvar i sin måte å være på i møte med barn og å være bevisst på skjevheten i maktforholdet.

Sosiale patologier knyttes til makt (Honneth). Samfunnslidelser erfart på individnivå, tingliggjøring eller fremmedgjøring av mobbing og krenkelser. «Å tingliggjøre er å objekttivisere, for eksempel ved å snakke om barnet og/eller familien på en måte som fremmedgjør eller over generaliserer, som «i slike familier er det vanskelig å få til endring», «jeg har møtt mange slike familier» eller å beskrive barnet ut fra en eller annen diagnose(Lund & Helgeland, 2020, s. 47).» Skylden tas bort fra systemet, blir lagt på barnet eller familien. «Fremmedgjøring kan også være måter en lar utydelige rammer, tverrfaglige uenigheter eller mangel på økonomi styre holdninger og handlinger(Lund & Helgeland, 2020, s. 47).»

Aksept og toleranse

Anerkjennelse beskrives ofte som noe positivt- gode tilbakemeldinger og følelsen av å høre til. Honneth utvider dette begrepet. «Aksept og toleranse er viktige grunnprinsipper som handler om å anerkjenne forskjeller hos hverandre(Lund & Helgeland, 2020, s. 48).» Uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og rang. Ha en åpen dialog om hvordan og hvorfor man ønsker å gjøre ting på en annen måte enn det som er normen. Åpenhet kan skape aksept til å respektere hverandres forskjelligheter.

Kjærlighetsdimensjonen- Anerkjennelse av det enkelte individets enestående verdi

Grunnleggende behovet for å bli elsket betingelsesløst (Honneth). Barnets omsorgsmiljø, familie og foreldre, ansatte på skolen har også en betydning. «Følelser kan motiver til handling(Lund & Helgeland, 2020, s. 49).»  Nye følelser kan være vanskelig å sette ord på, men kan ha en stor betydning for barnets egenverdi. «Følelser som preger den nære omsorgen og relasjonen mellom foreldre og barn kan være glede, bekymring, ro, uro, varme og nysgjerrighet, men noen ganger også fortvilelse, irritasjon eller sinne. Det er aldri likegyldighet, men en overordnet følelse og opptatthet av barnets ve og vel(Lund & Helgeland, 2020, s. 49-50).»

Å se til forskjell fra å overse

Sentralt premiss er at anerkjennelse er å se, og gjøre andre sosialt synlige. Se, lytte og legge merke til. Bekrefte at vi hører og forstår. Bagatellisere er en måte å overse på. For eksempel definere negativt. Definere barnet ut fra diagnose eller adferd, holdningen til de voksne ødelegger.

Anerkjennelse er å vise interesse

Se og vise interesse for barnet som blir utsatt for mobbing. Ta initiativ til å prate. «I samvær med det enkelte barn eller ungdom, er første steg å se den unge, til forskjell fra å overse(Lund & Helgeland, 2020, s. 51).» Nullstille seg selv og sette seg inn i det som blir fortalt av barnet. Samtalen skal være preget av oppriktig interesse fra den voksne, lytte godt og legge til side unødvendige råd og synspunkter. Formidle at man «er her» og at man har tid til å lytte. Være nysgjerrig, men samtidig akseptere grenser.

Rettighetsdimensjonen: anerkjennelse og respekt for menneskets rettigheter

Grunnlaget for utvikling av selvtillit og selvrespekt. Respekt for seg selv henger sammen med respekt for andre. Ta ansvar for at barns rettigheter blir oppfylt. Rettigheter= barnas menneskerettigheter for eksempel. Barns beste- barnekonvensjonen. Opplæringsloven og barnehageloven- barns rett til et trygt og godt psykososialt miljø, fravær av mobbing. «De ansattes plikt til å følge med, gripe inn, melde fra, undersøke, sette inn tiltak og dokumentere (aktivitetsplikt) fremkommer tydelig av lovverk og retningslinjer (Barnehageloven, 2005/2020; Opplæringlova, 1998/2017) (Lund & Helgeland, 2020, s. 52).»  Barn er avhengig av at vokse ivaretar deres rettigheter. Barn skal også bli hørt og har rett til å medvirke. Samtaler skal være på barns premisser og skal legges til rette for dem. Alt dette er lovfestet.

Solidaritetsdimensjonen: solidaritet og sosial verdsettelse

Trygghet og tilhørighet i et fellesskap, inkludere og bli anerkjent for den man er. «Solidaritet og sosial verdsettelse handler om at individet får anerkjennelse for sine evner og ferdigheter og blir verdsatt ut fra sine bidrag til fellesskapet. I det ligger også en forventning om at individet bidrar til samfunnets fellesskap(Lund & Helgeland, 2020, s. 53).» Det er de voksnes ansvar at barnet blir inkludert og at man legger til rette for deltagelse i fellesskapet.

Se og anerkjenne individets egenskaper og ferdigheter er et av grunnprinsippene til Honneth. Egenskaper forstås som potensialer i individet, utvikles i relasjoner og kontekster man er del av. Ferdigheter er det som skiller individer fra hverandre, gjør at man mestrer på ulike områder. Med ferdigheter kan man bidra med det felleskapet har bruk for. Må ikke forveksles med personlighetsbeskrivelser, atferd eller diagnoser.

«Medvirkning betyr at barnet er deltaker i eget liv, og ikke blir satt på sidelinjen ved at voksne tar bestemmelser over hodet på barnet(Lund & Helgeland, 2020, s. 54).» I mobbesituasjoner er det viktig at barnet ikke blir satt på sidelinjen i avgjørelser som gjelder dem.

Anerkjennelsens kompleksitet: forholdet mellom anerkjennelse, krenkelser og mobbing

Mobbing defineres som en krenkelse som må skje flere ganger, unntaket handler om alvorligheten på krenkelsen. En krenkelse defineres, her av Djupedal-utvalget, «…som et samlebegrep for ord eller handlinger der en persons verdighet eller integritet blir krenket. Dette omfatter alt fra enkeltstående ytringer eller handlinger til gjentatte episoder(Lund & Helgeland, 2020, s. 55.)» Hva som krenker den enkelt er derimot individuelt, derfor må alt tas på alvor.

Mobbing kan være både fysiske og psykiske krenkelser. Den fysiske beskrives av Honneth som den mest krenkende. Følelsen av å bli underlagt en annen og miste kontroll over egen kropp. Den psykiske kan være alt fra harde utsagn til utestengning og ekskludering, de sistnevnte kan være vanskelige å oppdage.

Medfødte forskjeller og sårbarhet, ulike livserfaringer, og den konteksten mobbing skjer i kan gjøre en forskjell på alvorlighetsgraden mobbingen oppfattes som.

Mobber voksne?

Undersøkelser viser at barn og unge føler på mobbing fra voksenpersoner i skolen. Dette kan være at man «blir med» på mobbingen ved å le, komme med kommentarer eller overse problemet ved å ikke gjøre noe. Å ikke se barnets behov kan også føles som en krenkelse.