Lund, I., & Helgeland, A. (2020). Mobbing i barnehage og skole: Nye perspektiver (1. utgave.). Cappelen Damm akademisk.

Kapittel 1: Mobbing som fenomen

Mobbebegrepets opprinnelse

Mobbing som begrepet ble anvendt allerede på 1800-tallet. I «The times» ble det brukt om en soldat som ble drept etter å ha vært utsatt for fysisk mobbing. I forskning ble det først brukt i 1897 av Fredric L. Burk, han beskrev det slik «some for of inborn tendency of the strong to oppress the weak (Burk, 1897, s. 337 i (Lund & Helgeland, 2020, s. 14).»

Mobbing blant barn ble først skrevet om i 1969 av den svenske legen Heinemann. Samme året skrev psykologen Olweus om fenomenet, han utvidet begrepet «…fra å være et flokk-fenomen til å omfatte en-til-en mobbing, og han innsnevret mobbebegrepet ved å definere mobbing som gjentatte negative handlinger over tid(Lund & Helgeland, 2020, s. 15).»

Det første paradigmet

Olweus ble regnet som en pioner innenfor mobbelitteratur. Erling Roland, en norsk professor i spesialpedagogikk, regnes som en annen pioner. Disse to løftet mobbing frem og dominerte fagfeltet på 1970-tallet. I det første paradigmet ble mobbing beskrevet slik: «1) noen skader noen andre, enten psykisk eller fysisk, 2) handlingen er intensjonell, 3) handlingen gjentas over tid og 4) det er makt ubalanse mellom aktørene (den ene parten kan ikke forsvare seg) (Monks & Smith, 2006 i (Lund & Helgeland, 2020, s. 16).»

Aggresjon beskrives også som en faktor. Roland mente at mobberne var klar over sine handlinger og gjorde de uprovosert. Negative handlinger er også noe som er oppe til diskusjon, hva definerer en negativ handling? Over tid, hvor lenge er det, og hva defineres som en gjentagelse?

Det andre paradigmet

Økende antall forskere, nasjonalt og internasjonalt. Fokuset ble rettet mot de komplekse sosiale prosessene som foregår. Hvordan sosiale og strukturelle systemer påvirker. Hvordan angsten for å bli ekskludert påvirker. «…Mobbing som et sosialt fenomen som oppstår mellom mennesker og rammer menneskelige sosiale behov(Lund & Helgeland, 2020, s. 18).» Bakgrunnen for adferden som mobber ble forsket på. Også effekten av å ikke føle tilhørighet i et felleskap for den som bli ekskludert.

«Mobbing av barn og unge er handlinger fra voksne og/eller barn og unge som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i felleskapet og muligheten til medvirkning (Lund, Helgeland, Kovac, Nome, Cameron & Godtfredsen, 2015, s. 45) i (Lund & Helgeland, 2020, s. 19).»

Den negative handlingen defineres av barnets egen forståelse. Voksen har et ansvar til å bygge gode grunnleggende holdninger hos barn og unge.

Holdninger

«Holdningene våre kan være basert på kunnskap eller erfaring. De kan være overtatt bevisst eller ureflektert fra foreldre, venner eller andre grupper en har valgt å identifisere seg med(Lund & Helgeland, 2020, s. 21).» Holdninger man har selv påvirkes av andre rundt, i en mobbesak bestemmer holdningene en har hvordan man tolker det som skjer eller har skjedd. Selvrefleksjon og diskusjon med kollegaer kan hjelpe til med å håndtere sine egne holdninger til vanskelige saker.

Kunnskap

Det finnes forskning på hva som virker og ikke virker i forhold til mobbing. Platons definisjon på kunnskap er begrunnelse, sannhet og oppfatning. «kunnskap om mobbing kan være taus eller implisitt. Den tause kunnskapen blir ofte knyttet til det som ikke alltid er bevisst, men som er del av erfaringer, sanseinntrykk og ikke alltid er så lett å uttrykke i ord, men som kan vise seg i handling(Lund & Helgeland, 2020, s. 22).»

Handlinger

Handlinger er speilet i den kunnskapen vi har, og holdningene vi besitter.

Holdningene vi besitter vises i handling slik:

«- Kognitivt gjennom oppfatninger og meningsytringer som for eksempel: «Det får da være måte på hvor mye en kan forvente at jeg skal gjøre når Knut har det vanskelig.».

• Emosjonelt gjennom følelse av for eksempel håp eller mismot som viser seg non-verbalt (snur seg bort, ser ned, sukker og går).
• Adferd gjennom en god klem, sinte hender som holder hardt i armen, kjeft eller trøstende ord. (Lund & Helgeland, 2020, s. 23).»

Vi kommuniserer ikke bare med ord, men med hele kroppen.

Interagerende krefter der mobbing skjer

(Lund & Helgeland, 2020, s. 24)

Bilde er basert på Brofenbrenners økologiske modell, beskriver hvordan ulike kontekster påvirker de mobbeprosessene som oppstår. Faktorer og prosesser påvirker hverandre.

Flere faktorer samtidig

Foreldre kan ha nok med sitt, konflikter i familien og har det travelt, dette kan prege kommunikasjonen i familien. Dette kan påvirke hvordan barnet føler seg når det drar på skolen.

Skole- og barnehagenivå

Utskiftninger i personale, endringer av rutiner og barna må tilpasse seg de voksne. Dette kan påvirke de barna som har ekstra behov for trygge voksne. Adferd endres og følelser blir ustabile, her kan mobbing oppstå.

Foreldre-, individ- og gruppenivå

Ustabilt hjemme kan påvirke barns adferd, tilbaketrekning, isolasjon og taushet. Sinne og aggresjon mot andre. Om de ikke får veiledning til å håndtere følelsene sine kan dette oppleves som mobbing fra andre.

Kultur-, medie-, skole- og foreldrenivå

Adferden og holdningen til rollemodeller er noe barn plukker opp, dette kan man se i språk. Noe adferd og språk passer ikke i klasserommet, men elevens rollemodeller bruker dette. I faglitteraturen deles mobbing inn i fire:

« 1.  Fysisk mobbing, der mobbing viser seg fysisk gjennom f.eks. slag, spark, dytting og ødeleggelser av gjenstander og eiendeler, m.m.

2. Verbal mobbing kan være trusler og nedlatende, sårende og stygge verbale utsagn rettet mot en eller flere.

3. Psykisk mobbing kan vise seg i ulike former som utfrysning og avvisning, for eksempel gjennom blikking, ryktespredning, latterliggjøring, baksnakking og ironi.

4. Nettmobbing foregår i den digitale verden, sosiale medier, m.m.

(Lund & Helgeland, 2020, s. 26-27).»

Deles inn i direkte og indirekte, den direkte er lettere å se, mens den indirekte er mer skjult. Kalles også tradisjonell og skjult mobbing. Det kan også være en kombinasjon av disse. Den enkeltes opplevelse av krenkelsen avgjør tiltaket som iverksettes.

Digital mobbing

Tar utgangspunkt i den tradisjonelle ansikt-til- ansikt mobbingen. Foregår både på skolen og på fritiden. Ofte i kombinasjon med annen mobbing. Utestengning blir tydeligere i sosiale medier, fordi man er tilgjengelig hele tiden. Vanskelig å finne ut hvor mobbingen starter. Vanskelig for voksne å få med seg.

«Forebygging av digital mobbing

Ut fra den forskningen vi har tilgjengelig i dag, vet vi at det finnes tiltak som har en forebyggende effekt mot digital mobbing:

• Skolen har jevnlig og oppdatert kunnskap om barn og unges digitale liv, og har på bakgrunn av denne kunnskapen dialoger med elevene om digital dømmekraft og godt nettvett som en del av skolens inkluderingsarbeid.
• Oppdaterte og tydelige kommuniserte regler for bruk av mobil og internett som del av ordensreglementet.
• Godt samarbeid mellom skole og hjem, der regler for spill og nettvett er lagt inn som en del av samarbeidstematikken mellom skole og hjem og i møtene mellom foreldrene.

Skolen engasjerer elevene aktivt i forebyggende arbeid, og oppmuntrer dem til å si ifra når de selv eller andre blir utsatt for digital mobbing.(Lund & Helgeland, 2020, s. 30).»