Notater fra artikkel av Ingrid Lund

Begreper: inkluderende læringsmiljø, mobbing, skolekultur og ledelse.

– Mobbing er en av de sterkeste indikatorene på manglende inkludering.

Hvordan barn og unge har det på skolen er et folkehelsespørsmål.
Hvordan helse og utdanning er flettet sammen: God helse fremmer læring og utvikling, utdanning er viktig for fremtidsutsikter, sosial posisjon og helse som voksen.
Livsmestringsbegrepet og folkehelsebegrepet er også knyttet tett sammen.
Fosse (2006) fant at nesten 50% av voksne som søkte hjelp ved en psykiatrisk poliklinikk, hadde vært utsatt for mobbing i skolealder.
I en stor meta-analyse av 29 forskjellige studier blir det dokumentert at elever som ble mobbet i skolealder, hadde dobbelt så stor risiko for depresjon syv år senere. Mobbing er en reell risikofaktor for psykisk helse.

Mobbebegrepet:
Krenkelser, fysisk og psykisk. Mobbing er krenkelser, og krenkelser kan være mobbing.
Blir utsatt for negative handlinger gjentatte ganger over tid. Ordet handlinger gir rom for tolkning.
Olweus skiller mellom direkte og indirekte mobbing. Indirekte er ulike former for isolering og sosial utestenging.
Oppsummert handler mobbing om at:
1. Noen skader andre psykisk eller fysisk
2. Handlingen er intensjonell
3. Handlingen gjentas over tid
4. Det er ubalanse i maktforholdet mellom aktører

Roller som offer og mobber gjør at tiltak rettes mot enkeltpersonene, faren er at de kontekstuelle aspektene og de voksnes ansvar for tilretteleggingen av et inkluderende læringsmiljø nedtones.
Schott og Søndergaard (2014) beskriver derimot mobbing som kompliserte, sosiale prosesser. Når vi flytter fokuset fra individuell aggresjon som personbaserte egenskaper til kontekstuelle faktorer, som for eksempel oppvekstvilkår, barnehage, skole, fritid osv. skapes en mulighet til å identifisere jontekstuelle utfordringer og opprettholdende faktorer som innrammer mobbeprosessen. Det betyr ikke at barnets individuelle forutsetninger ikke er en del av de sosiale prosessene, men at hovedfokuset med tanke på tiltak og endring rettes mot de relasjonelle og kontekstuelle faktorene.

Utvidet forståelse av mobbing:

På bakgrunn av dette vil de definere mobbing på følgende måte:

«Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning».

Det argumenteres for at tradisjonelt tildelte roller som mobber og offer, fører til en uheldig posisjonering hos alle aktører når det gjelder håndtering av mobbesituasjoner.
Økt fokus på menneskelige behov og subjektivitet kan føre til at elevene i større grad kjenner seg som en betydningsfull deltaker i fellesskapet der den enkelte elevs stemme har en betydning.

Implikasjoner for praksis i arbeidet mot voksne som mobber:
Mobbing er handlinger som krever at noen ser, tør å si fra og følger opp at en endring skjer. Det forutsetter en ledelse som har klare rutiner når mobbing meldes, og at disse følges opp. Skolekultur og normer spiller en stor rolle her. Felles visjon og felles mål er viktig her.

Subjektivitet:
Barnet må vite at den subjektive opplevelsen av mobbing ikke bagatelliseres eller glemmes i en hektisk skolehverdag. Uten en grunnleggende trygghet på at den voksne tar barnets perspektiv på alvor, vil mestring og medvirkning ha dårlige kår.
Nulltoleranse, aktivitetsplikt og håndhevingsordning er lovfestet og kan føre til tvangsmulkt. I vår forståelse av mobbing bør og skal elevenes subjektive opplevelse stå helt sentralt.
Det barn lærer av unnvikenhet og bagatellisering fra voksne, er at subjektive erfaringer og opplevelser ikke betyr noe for andre, det nytter ikke å dele. Konsekvenser: lavt selvbilde, manglende mestringstro, depresjon og angst.

Axel Honneth (2008) anerkjennelsesteori:

•  Å se den andre, til forskjell fra å ikke se (usynliggjøre).
  Her snakker vi om et grunnleggende syn på voksenrollen som en rolle som har ansvar og som skal se, som ikke kan velge å se bort når mobbing skjer. Det betyr å se elevenes ulike behov i ulike situasjoner, slik at den sosiale og emosjonelle kompetansen styrkes og eleven blir mer robust i møte med motgang (jf. Livsmestring).
• Å bekrefte individets positive egenskaper.
  Da blir negativ definisjon av barn og unge erstattet med et positivt fokus som bygger på et barnesyn som løfter opp det kompetente og samarbeidende barnet.

Å anerkjenne annerledeshet.
Barn er forskjellige og har ulike utfordringer. I inkluderende læringsmiljøer er dette en av de viktigste grunnverdiene. Det betyr at elever og lærere anerkjenner verdier og levesett som er forskjellige fra egne verdier og levesett.