Av Kariane G. Westrhim
Globaliseringen har ført Norge fra et industrisamfunn til et informasjonssamfunn som vektlegger internasjonalitet og diversitet. Likevel fører den også med seg nød ved at de fattige blir fattigere og de rike blir rikere.
Norge er et flerkulturelt samfunn, men er også interkulturelt ved at kultur og identitet endres som følge av kommunikasjon og samhandling mellom ulike grupper. Når noen grupper i samfunnet ekskluderes eller bringes til taushet på ulike måter, trues også viktige demokratiske prinsipper.
Skolen handler ikke om bare fagene, den handler om at Kari, Hussein, Stian, Jacek og Samira skal ha en skoledag og et læringsmiljø der de lærer på en konstruktiv måte, individuelt og kollektivt, men der de også trives og utvikler seg som mennesker. Dette kan pedagogikk bidra til. Et flerkulturelt klasserom må derfor inkludere alle elevene faglig og sosialt.
En må se på diversitet eller mangfold i skolesammenheng som et fokus på forskjellighet som styrke, ikke problem. Arbeid med sosial inkludering kan være viktig for å forbedre elevenes prestasjonsnivå, og det er særlig minoritetsspråklige elever som har utbytte av å gå på skoler med et godt og inkluderende læringsmiljø. Det kreves av læreren at hun har kompetanse til å lede klasse og til å engasjere alle elevene i arbeidet med et godt klassemiljø.
En flerkulturell pedagogikk handler om å tilpasse undervisningen til den enkelte hvor man bruker elevenes tidligere erfaringer og integrerer dem i nytt lærestoff, samt å kunne inkludere alle elevene i et felles læringsmiljø der alle opplever å høre til.
Opplæringsloven sier at læreren skal ha kompetanse innen å formidle faget på en pedagogisk god måte, kunne organisere elevenes læringsarbeid, kunne vurdere elevenes arbeider, kunne veilede dem faglig og selvsagt også personlig. Læreren trenger også en flerkulturell pedagogisk kompetanse. Kompetanse i et flerkulturelt samfunn omfatter kompetanse til å se hele mennesket, til å yte maksimalt for å redusere ulikhet mellom elevene – alt annet kan få store konsekvenser for den enkelte elev i skolen og senere i yrkeslivet og for samfunnet. Utnyttelse av flerspråklig og flerkulturelt mangfold vil øke interesse og kompetanse i sin alminnelighet og skape toleranse og forståelse.
Likhet er et viktig prinsipp i norsk skole, men likevel ser vi økende ulikhet blant elevene, som har en etnisk dimensjon. Likhet skapes gjennom inkludering, deltakelse og en gjennomtenkt lærings- og skolekultur. Som OECD (2008) viser, dropper minoritetselever hyppigere ut av skolen, de har lettere for å komme inn i lavstatusmønstre, noe som igjen reduserer deres muligheter på arbeidsmarkedet. Det understrekes videre at særlig språkundervisning ikke må hindre eleven i å ha jevn kontakt med elevene på eget trinn, og at lærere trenger utdanning og videreutdanning for å imøtekomme disse elevenes behov på en måte som sikrer likeverdig opplæring og hindrer frafall (OECD, 2008). (Jeg tenker at dette kan knyttes til forelesningen om inklusjon og eksklusjon samt klasser i uke 2). Utvikling av IKT-kompetanse hos alle studenter (og lærere) er avgjørende for å skape inkludering og større likhet mellom elevene. (Dette kan knyttes til forelesning om teknologi i uke 3).
Skolen må lære å se diversitet som en kilde til vekst i stedet for å opprettholde et problemfokusert bilde av mangfoldet, som er det som i stor grad har dominert i skolen. På denne måten vil elevenes bakgrunn kunne endres til en fordel i stedet for at den betraktes som en hindring for elevenes skoleprestasjoner. I et kritisk perspektiv dreier flerkulturell pedagogikk seg om å støtte elevene i å utvikle et positivt selvbilde. Dette kan best gjøres gjennom å bygge videre på de kunnskaper, historier og kulturer som minoritetselever bringer med seg til skolen. Mange minoritetselever sitter med erfaringer og opplevelser som andre elever kan lære av, og som kan belyse fagstoffet elevene jobber med. Slik kan elevenes livshistorier og erfaringer utgjøre kjernen i undervisnings- og læringsprosesser.
For Banks (2004; 2015) er det fem dimensjoner ved skolen som må utvikles eller være til stede for at vi skal kunne snakke om en flerkulturell skole:
- Det flerkulturelle aspektet må være gjennomgående i alle fag.
- For å utvikle kunnskap for en flerkulturell skole må læreren hjelpe elevene til å forstå hvordan kunnskap påvirkes av historiske, politiske, rasemessige, etniske og sosiale klasseposisjoner hos personer og grupper.
- Skolen må hjelpe elever til å redusere fordommer mot andre elever og grupper.
- Flerkulturell pedagogikk må bli forstått som en likhetspedagogikk der læreren legger til rette undervisningen på en slik måte at den fasiliterer elevenes læringsprestasjoner, og at alle elever uansett bakgrunn får like muligheter til å gjøre det bra på skolen.
- Skolekulturen må bidra til elevenes myndiggjøring gjennom en inkluderende skolekultur og inkluderende sosial praksis.
Notater lånt fra Maria Riksfjord.