Læreplaner og læreplanforståelse

Mandag 27.02.23
Foreleser: Rakel Rohde Næss

Enkel bli-kjent-lek:
Hva heter du, hvilke skole har du gått på, en fun-fact om deg selv.

Læreplan:
Et statlig dokument som skal veilede skolen, lærere og foreldre. En av de aller mest innflytelsesrike tekstene vi har i norsk skole. 
Læreplanen blir ofte endret i en syklus med mye frihet, så lite frihet og så strammes det inn igjen. Ord som «bør» brukes, før de endres til «skal» i neste omgang osv. 

Sosialisering:
Barn og ungdom har et press på seg for å hele tiden skulle være den beste versjonen av seg selv. Hvorfor MÅ vi hele tiden være den beste av oss selv? Fører ofte til en selvsentrerthet. Vi bør bygge barn som har resilens/motstandskraft, så de tåler livets brutaliteter. 
Forskning viser at barn som vokser opp med rutiner og forventninger til seg blir trygge og vellykka voksne. 

Skolens mandat og opplæringens verdigrunnlag:
Skolen styres av flere ulike lover, forskrifter og regelverk. Opplæringsloven er et veldig sentralt dokument. 
Kapittel 5: spesialundervisningsloven. 

Panopticon:
Arkitektonisk struktur som er designet for å kunne overvåke. Føler elever seg overvåket i norsk skole? Skolebygg og design har mye å si for hvordan elever har det. Elever kan også disiplineres og endre adferd fordi de føler noen ser dem. Ytre kontroll, ikke indre motivasjon. 

Danning og medborgerskap

Tirsdag 28.02.23
Foreleser: Anne Pernille Schjelderup

Påstander fra studentene om danning:

1. Danning er en kontinuerlig prosess for alle mennesker. Premiss: 
2. Danning er hva du sitter igjen med når all faglig kunnskap er glemt. Premiss:
3. Danning er sosialt samspill vi påvirker som også påvirker deg. Premiss:
4. Danning er kroppslig og sosial kommunikasjon og opplevelse. Premiss: At det er positive kommunikasjoner og opplevelser.
5. Formingen av et menneskets personlighet, moral og oppførsel. Premiss:
6. Speiler deg i andre mennesker, miljø, sosialt og «heltene» dine. Premiss: At de du speiler deg i er dannede. 
7. Å forstå egne evner og hva du kan bruke dem til. Premiss:
8. Danning handler om å utvikle sosiale ferdigheter. Premiss: Positive sosiale ferdigheter. 
9. Skolen er viktig for barn og unges danning. Premiss: At skolen har en positiv danningsprosess. 
10. Kontinuerlig prosess mot altruisme. Premiss: At altruisme er danningens mål. 

Øvelse: Finn premissene i påstandene over. 

Hva er danning:
Grekerne, det humanistiske idealet: God, forståelse, vakker, vurdering, sannhet.
Danning er normativt, det er det vi ønsker å nå. Et ideal. Vi kan ikke snakke om dårlig danning, fordi danning er målet, det «gode» mennesket.  
Autonomi og ansvarlighet.

Relasjoner:
Relasjonen mellom lærer og elev, hvordan man forholder seg som lærer i klasserommet. Det er tanken bak refleksjoner rundt premisser og å diskutere begrepet danning. 

Identitet:
Sokrates:
Jeg er den umiddelbare som bare er, så er meg den internaliserte andre (refleksjonen, den indre stemmen, rundt hvorfor du gjør hva). 
Du er på en måte aldri alene, fordi du kan ha en indre dialog. Du kan ikke ha en indre dialog eller moral uten å ha meg. 
Målet er at idealer og oppførsel skal henge sammen, at jeg og meg skal være mest mulig ett. 

Utdanning vs. danning.
Utdanningen skal kvalifisere deg til å gjøre noe, danningen skal utvikle deg til å bli «et gangs menneske». 
Kvalifikasjonen kan måles: nasjonale prøver osv.
Danning kan ikke måles: medmenneskelighet, samarbeid osv.

Kan man forme et menneske til å bli dannet? Et eget valg, men hjelp kan gis. 
Men en felles forståelse av hva som er rett og galt, vi tar hensyn til andres følelser, vi har en felles verden på en måte. 

Nyhumanistisk tanke: Et menneske skal være selvstendig, autonomt. 
Et barn trenger veiledning, men hvordan hjelper man et barn å bli autonom?
Målet er å hjelpe barnet «å tenke sjæl». Autonomi handler om noe mer enn å fylle ut den felles forståelsen. Er målet å hjelpe eleven å finne «seg selv»? 
Læreren må være ydmyk, han vet ikke alt, men han må støtte eleven i å være realistisk også. 

Hjelp elevene med å være nysgjerrige ved at de må lage sine egne spørsmål til emnet:
Spørsmål:
Er danning å forstå egne evner og hva du kan bruke dem til?
Du kan være dannet uten å ha forstått dine egne evner og hva du kan bruke dem til. Men å forstå sine egne evner kan hjelpe deg på vei mot å bli selvstendig og autonom. 

Dess bedre tilgang jeg har på andres tanker og oppfattelse av verden, jo større sannhet har jeg fått av hvordan verden faktisk fungerer. Elevene må forstå hvordan kunnskap utvikles og etableres for å kunne være åpene for utviklingen av sannheten. 

Tilpasning vs. dannning:
Danning har tildligere vært at elevene skal innvies i det vi har kommet frem til fram til nå. 

Tilpasning er å lære seg kulturens spilleregler, uten å se at selve spillet kan diskuteres. Refleksjon og å kunne sette seg utenfor seg selv for å se hva det er man gjør er nødvendig for danning. 

Handle i tråd med egen overbevisning, evne og vilje til å yte motstand på sine egne og andres vegne. 

Ondskapens banalitet:
Ondskap handler om menneskets sviktende evne til å tenke selv, noe Arendt mener er vanlig for skremmende stor del av befolkningen. 

Metarefleksjon: Tenking over hvordan man tenker. 

Trene intelektuell fantasi. Hva hvis…
Du skal kunne følge en tankerekke langt og kunne foreslå svar til egne spørsmål. Kunne argumentere for sine egne svar. 

Dewey:
Situert selv: Du er ikke en person uten konteksten rundt deg. For å forstå deg selv må du forstå din kontekst. Jeg vet hvor jeg er, hvor jeg kommer fra og hvor jeg skal. 
Melliorisme: Vi vil være den  beste versjonen av oss selv hvis vi får mulighet. Mennesker har behov for vekst. 

Didaktiske konsekvenser:
Undervisning skal baseres på undersøkelse. 
Kritikken av denne metoden er at den ikke gjøres systematisk og det er mye som blir gjort og lite tenking. 
Verktøy for å drive med undersøkende undervisning er viktig å ha for å kunne drive denne typen undervisning.
Induktiv og deduktiv metode.

Formidlingspedagogikk –> overføring av lærerens kunnskap ved formidling.
Vekstpedagogikk –> Learning by doing

Dewey –> Progressiv pedagogikk, formidling og vekst. 

Ansvar for egen læring, lite modellering, mye elevaktivitet, kreativitet osv. fungerer best for barn fra hjem med høy sosioøkonomisk bakgrunn. Kanskje fordi de har verktøyene fra før. 

Sokrates sa at ved å gjøre gode ting vil du bli god. 

Rett blikket mot Finland

Torsdag 02.03.23
Foreleser: Mattias Øhra

Hvordan skal vi jobbe med praksis og teori samtidig?
Smådata:
Hverdagskontekst, hvordan fange dataene?
-Brevmetode (Ulempe: noen elever er lite skriftlige og hater å skrive)
-Narrativ
-Intervju
-Observasjon
-Foto
-Logg

Tenk gjennom hva du vil forske på, og hvordan du skal «fange» dataene. Du må være ute etter å komme et skritt videre, så du kan kombinere metoder. 
Veldig mange ting kan undersøkes:
– Hvordan elevene sitter
– Hvor elevene henger i friminuttet
– Hvilke elever som er satt sammen i en klasse
– Utformingen av klasserommet

Sosial reproduksjon:
Sosioøkonomisk bakgrunn er fortsatt den største påvirkningen elevene har. Skolen reprodusererulikhet ved å ikke endre praksis. 

I praksis:
Hente smådata og lage case
Rett etter praksis:
Lage filmen 
Arbeidskrav 1:
Individuell fortsettelse av casen der du skriftliggjør hvordan du vil ta henvisningen videre. 

Caset bør knyttes til læringsutbyttene i emneplanen. 
Eksamen blir å svare på problemstillingen du lager i arbeidskrav 1. 

 

Snitching, hatprat

Fredag 03.03.23
Foreleser: Rakel Næss

Hatprat:
Språkbruken kan redusere folks verdi som menneske, og på den måten være et angrep på deres verdighet. Barn kommer på ungdomsskolen med traumer. Flere og flere kommer på ungdomsskolen kommer med disse traumene fordi de har fått meldinger på barneskolen. 
Pedagogisk verktøy: SNU. Hvordan man kan gå fram og begynne på nytt i en klasse, selv om kulturen er satt. Husk å være en positiv påvirker og rollemodell. 
Ungdomskultur:
Hardere språk, både når de snakker med hverandre og i sosiale medier. I vennegjengen er det ofte sjargonger, hvis de får lov til det, kan det føles veldig utrygt for de som ikke er gjengen. Få som har nære venner (flyktige vennskap). Flere som sier at de trenger en «pause» fra vennen sin. Jenter: stemme noen ut fra gjengen, denne uka må du vente.
Lite mottakerbevissthet. 
Livsmestring:
Man blir så redd for å gå glipp av seg selv. Noen tror at livsmestring handler om uhelse. Men vi bør fokusere på god helse. 
Media har blitt stedet der man deler traumene sine. Handler kanskje litt om at vi har blitt for opptatt av delekultur, at alle skal kunne relatere seg til noe. Ungdommer bruker reels som rådgivningstjeneste. Ungdom selvdiagnotiserer seg med diagnosekriterier fra tik-tok. Høy økning i andel med spiseforstyrrelser. Alt for mye privat har kommet inn i mediene. 
Sosiale medier:
 Digitalt sukker. Noen hjerneforskere mener at timene på mediene kan fremprovosere adhd. Psykologene mener dette er i ferd med å ødelegge hjernene. Lærere må fasilitere arenaer for snakk. 
Snitch:
Ordet har flere nyanser,  men er ikke positivt ladet. Ungdommer unnlater å fortelle om hendelser, det blir en taushetskultur. I ytterste konsekvens en trussel for demokratiet. Hatangrepet kan ramme en hel familie. Truslene er mye flere enn faktiske voldshendelser. Når man melder fra om urett blir man sett på som en større forbryter enn den som har gjort uretten. Ungdommer ønsker mer fokus på snitching.