Mobbing og barnekonvensjonen

30.01.23
Med mobbeombud Kaja Asmyhr

Mobbeombudets ansvarsomåder:

• Anvar for alle barnehager og grunnskoler i fylket
• Støtte i vanskelige/komplekse saker
• Gå ved siden av og sammen med skole/foreldre/lærere der det trengs

Erfaringer:
Skoler og barnehager kontakter ombudet like mye. Friksjon og konflikter er noe annet enn mobbing. Konfliktene er noe barn og unge må lære seg å håndtere, det er en del av den kognitive utviklingen dems. Derimot har alle barn rett til å følge seg trygg i klasserommet, dersom barnet føler seg utrygt er vi over på mobbing. Problemet oppstår gjerne der elevene opplever indirekte mobbing. Ingen har «gjort» deg noe, problemet er det de ikke gjorde. Du blir ignorert, oversett, ekskludert, følelser rog opplevelser det er vanskelig å sette ord på. Dersom en begynner med det, smittes det lett over til flere, tilslutt har det skjedd en moralsk frakobling der det er godkjent å ikke inkludere den ene, og man føler ikke lenger empati med personen. Kanskje registrerer man ikke at personen er der engang. Dersom det er mye drittslenging i et klasserom er det viktig å korrigere oppførselen med en gang. Gi en markering, så kan man ta praten en annen gang. 

Ikke si:	Si heller:
Ikke si det da, han blir lei seg! Du ilegger en person følelser han kanskje ikke har, og gjør i tillegg personen sårbar.	Hadde du sagt det der til meg, så hadde jeg blitt lei meg. Det er ikke greit å si! Korrigerer oppførsel, og bruker deg selv som eksempel på hva som er greit å føle.

Sosial persepsjon

Vi oppfatter hendelser basert på erfaringer. Ingen tolker likt, og vår respons er basert på tolkningen vi gjør.
Eks. Et barn har hund hjemme, besteforeldrene har hund, tante har hund. Helgene brukes ofte til å dra på hundestevner. Hund er for dette barnet helt hverdagslig, fullstendig ufarlig og noe som bringer glede inn i hverdagen. 
Et annet barn har ikke hund. Han kjenner heller ingen som har hund. I tillegg snerret hunden til en klassekamerat veldig mot ham en gang han var hjemme hos han, og han har hørt om et barn som døde fordi det ble bitt av en hund. 
Hvordan disse to barna reagerer når det blir eksponert for en hund vil være totalt forskjellig. 

Tilknytningsteori:
Små barn har et enkelt forhold til tilknytning, jeg liker alle jeg kjenner. Fra 6-7 års alder generaliserer vi basert på erfaringer. Vi kan ha en generalisert negativ eller positiv oppfattelse. 
Feks. kan et barn som blir fort trygg på læreren sin i 1.klasse, få en generalisert positiv opplevelse av skolevoksne, som andre voksne senere kan dra nytte av. «Jeg liker deg fordi du er en voksen i skolen», dette kan være på tross av at den voksne ikke har gjort seg fortjent til det. 
Barn som er vant til å bli avvist har et merkelig reaksjonsmønster. Dersom du vil være en trygg voksen bør du gang på gang glemme denne reaksjonen og være trygg, vanlig og rolig. En voksen med «gullfisk» hukommelse. 
En utrygg elev er villig til å gjøre kjipe ting, graden av utrygghet avgjør hvor villig eleven er til å være kjip. Husk at barnets beste handler om et fremtidsperspektiv, ikke bare brannslukking her og nå. 
NB! Dersom læreren ikke er premissdriver for de sosiale normene i klasserommet, er det en annen i rommet som blir det. 

Subjektivitetsprinsippet:

• Barnet har rett til å eie sin egen følelse
• Barnet må føle seg trygg nok til å ville si fra
• Omsorg handler om å regulere adferd som er kjip for andre, IKKE fordi du som voksen blir så sliten av adferden, men for å ha et fremtidsperspektiv for eleven
• Barnets subjektive opplevelse må håndteres ut fra barnets opplevelse. Da skal ivaretas emosjonelt som om de var krenket, uavhengig av din opplevelse av situasjonen. 
• Skill mellom omsorg og veiledning. Veiledning vil føles som en avvisning hvis ikke omsorg er gitt først.
• Rett til å bli hørt, IKKE plikt til å uttale seg.

Barnekonvensjonen

Barn har rett til optimal utvikling. Det er ikke anledning til å gjøre valg basert på økonomi, hva som er praktisk o.l.
Aktivitetsplikten (9A) handler om å:

1. Følge med.
2. Gripe inn.
3. Varsle.
4. Undersøke.
5. Sette inn egnede tiltak.

Nulltoleranse:

Skal dette praktiseres MÅ alle overtramt føre til en hendelse/konsekvens. Ellers praktiseres ikke nulltoleranse.
Ved bekrymring SKAL rektor varsles.
Bruk triangulering (se ting fra ulike vinkler) aktivt. Både samtaler, observasjon og undersøkelser bør gjøres hyppig. Start gjerne undersøkelser basert på en hypotese, men hypotesen er nesten aldri beviset og resultatet etter man har letet aktivt etter helheten. 
Etter et tiltak er satt inn bør man prøve ut det tiltaket minst 3-4  uker før en evaluering blir gjort. Foreldre bør alltid få så tydelig og entydig informasjon som mulig. Det er omsorg å være tøff nok til å være ærlig. 

«Dersom en elev tør å protestere mot deg som voksen, kan det være et tegn på en god relasjon».

Barneombudet 2023

Nyere forskning, mobbing

31.01.23
Foreleser: Mathias Øhra

Individnivå	Systemnivå
Mobberen/offeret er problemet	Inklusjons/eksklusjonsmekanismer i miljøet tillater mobbingen

Dette bør læreren gjøre:

• Sløvhet å ikke holde seg oppdatert på feltet mobbing dersom du er lærer
• Foreldre synes det er skremmende med lærere som snakker lett om temaet mobbing
• Klasserommet er som et økosystem, alt henger sammen, sett deg inn i kompleksiteten
• Bygge opp holdninger tidlig
• Skape forutsigbarhet for elevene, de vet hvor grensa går
• Læreren må skape en kultur i klasserommet, det er et ansvar vi har som voksenpersonen
  • Forventninger som kan deles med elevene:
  • Å si fra er ikke sladring!
  • Jeg forventer at du er den modige
  • Det handler om å bry seg
  • Et felles VI

Hevnkulturer kan oppstå dersom det er mangel på verdier i et klasserom. Da tar elevene over, fordi de ønsker en form for rammer og konsekvenser. Alle elever er potesielle mobbere, det handler ikke om sosioøkonomisk bakgrunn eller oppdragelse, det handler om eksklusjons/inklusjonsmekanismer som er noe alle vi mennesker drives av. Vi er evolvert til å overleve i en flokk. Dersom dette også deles med foreldre på en forståelig måte, kan de enklere være med å løse problemer uten å føle stigma rundt at deres sønn/datter er mobbere. 

Nyere forskning på mobbing tar et oppgjør mot det individualistiske perspektivet på mobbing!

Egoisme	Altruisme
Egoisme er en tenke- og handlemåte som utelukkende tar sikte på å fremme ens eget vel, og som bare tar hensyn til andres vel når det kan tjene egeninteressen. Definisjon hentet fra: www.snl.no	Altruisme er en etisk doktrine og filosofi som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener en annen eller samfunnet som helhet. Definisjon hentet fra: www.wikipedia.no

Indirekte mobbing:
Utestenging, blikking, tillintetgjøring, kroppsspråk, rykter, manipulering, ignorering, skamme noen osv.

Det er veldig vanskelig for elever som opplever dette å si fra. Voksne spør ofte om noen har vært slemme, gjort noe osv. Hvordan skal man da forklare at det er det de ikke gjør som holder deg utenfor? 
Mangel på sosial støtte og uforutsigbarhet er oppskrfiten på eksklusjon. Dette gjør at offeret kommer inn i en fight or flight modus. Dersom offeret inntar fight-modusen fører det ofte til at offeret selv også blir en mobber. 
I en klasse der noen mobbes er gjerne 10% mobbere, 10% medhjelpere, 8% blir mobbet, resten er passive vitner. Mobbeofrene selv synes ofte de passive vitnene er verst. 

Storefri
01.02.23
Foreleser: Katrine Kilskaar

Gruppeoppgave/case der vi jobbet med dette undervisningsopplegget: https://www.ludo.usn.no/for-studenter

Lag et utkast til en plan for hvordan man som lærer ville jobbet med klassemiljøet fremover. Laget i henhold til denne punktlisten: 

1. Beskrivelse av situasjonen/forhold – Hva og hvilke personer saken gjelder (hendelsesforløp) 

Chloe: har ikke smykkene så hun vil ikke bli tatt bilde av

Ina & kine: Chloe ville sende til Vilde for å være kul 

Anna: spør ut forholdet til Vilde fordi Anna selv er forelsket i Peter

Vilde: Får video av Ina, Kine og Chloe om at Petter flørter med Annika

Peter: Vilde sender melding til Peter om det er noe mellom han og Annika på skolen. Så går han bort til Annika og spiller basket med hun foran Vilde

Annika: spilte med Peter 

Refleksjon: Peter og Annika har kjent hverandre lenge. Annika er flink på skolen. Blir brukt fordi hun er flink. Annika syk en dag, men moren spør om å få opplegg sendt og at Annika kan sende spørsmål på Teams om hun lurer på noe. Skolevegrer? 

Skjedd noe mellom Vilde og Chloe – lar det går utover Vilde – sender videoen.

2. Hva slags kartlegging, samtaler eller annen kunnskapsinnhenting er nødvendig

• Vaskelapp som elevene fyller ut om sine følelsene, hva man liker, hva som gjør en trygg, hva man liker å gjøre, mine viktigste klassekamerater

• Lage et nytt sosiogram på bakgrunn av dette
• Samtale i klassen; Normer og holdninger, digitale medier og nettvett, mobbing
• Kartlegging: Alle elever svarer på 4 spørsmål individuelt til lærer som videre kartlegger (klassemiljø, friminutt, relasjoner). For noen elever vil dette fungere bedre på papir. 
  • “Har du noen å være med i friminuttene?”
  • “Har du noen å være med på fritiden?”
  • “Gleder du deg til friminuttene?”
  • “Gruer du deg til å gå på skolen?”
  • “Føler du deg trygg på skolen?”
    
    3. Tiltak

• Bli kjent gjennom klassemiljø 
• Invitere barna med på foreldremøter
• Sosiale kvelder som blir satt av 1 kveld i uka som er obligatorisk hvor man lager noe mat og har spill osv.  
• Foreldremøter mer jevnlig (hver 3 mnd) hvor man tar opp eksempelvis mobbing- sende et referat til de som ikke har vært der. Bruke tolker for alt det er vært ift. flerkulturelle elever/foreldre. Foreldrenes rettigheter. 
  
  4. Ansvarlig

• Kontaktlærer
• Ledelse 
  
  5. Dato for evaluering

• Eksempelvis uke 4 – 8 : så snakker lærere sammen om hvordan det har fungert. 
• Har det fungert bra bør men fortsette
• Undersøkelse før starten så etter
• Få med elevene – hvordan har det fungert for dem