Mandag 06.03.23
Foreleser: Rønnaug

Ulikhet

Hvilken rolle har skolen som institusjon?
Bourdieu starter ulikhetsforskningen ved å se på hvorvidt samfunninstitusjoner reproduserer ulikhet. 
Hva er stabilt, og hva endres? Det er alltid to paralelle perspektiver. Hva er det som stabilerer, så ikke «alt» er nytt. Bourdieu er opptatt av strukturer, stabiliteten. Endringen kan berøre grunnfjellet, eller være overfladisk. Tenk gjennom hva endringene utfordrer, hvis de ikke utfordrer strukturene er det ikke reelle endringer. 
Alltid skyggesider av alle endringer. 
Stabilitet:
Materielle strukturer  er ofte trege, ettersom mange gjør motstand mot endringen. 
Tradisjoner og mønstre som fungerer selvbeherskende. 
Diktaturer. 
Endring:
Teknlogi
Kriger osv.

Distingsjoner- Forskjell i de helt små tingene (Jarness). 

Tre kulturelle kapitaler (Prieur 2021):
Institusjonalisert: Papirer på kompetanse
Objektivert: Kukturelle goder. Boksamlinger, musikkinstrumenter osv. (Er finkulturen i endring?) Arkitektoniske hus, kunst, designbiler osv. 
Økonomisk kapital uten kulturell kapital er vulgært. 
Kroppslig: Praksisformer, holdninger, dypere væremåte.

Skolen tilpasset middelklassen, men de rike «trenger» ikke skolen heller, de har arv. Der er nettverket viktig. 

En egen norsk kapital:
Hytta
By og land
Norsk som vitenskapsspråk (Borten Moe)
Hvorfor skal sosiologer som skriver om Norge skrive på engelsk?

Kulturell kapital og sosiale medier:
Digitale distingsjoner/
For å være en influenser må du:
Jordan Peterson: Professor, bøker, diskusjoner
Andrew Tate: Kickboxing, penger, realityshow, akademi, manager, dokumentar
Sfie Elise: Blogger, forfatter, gründer osv.  

Informasjonskapital og digital kapital
Kritisk tenking – Hvor får dere informasjonen deres fra?
Noen i skolegården kan fungere som influensere. 

Middelklassen som førende sunnhetsagenter:
Det er de marginale som skal støttes, men ikke det marginaliserende. 

Sosiale ferdigheter som kapital:
Status å bryte kontroll
Seksuell trakassering
Relasjons ferdigheter – er de kjønnet? Tåler vi like godtbat jenter skeier ut?
Humor 

Kulturell kapital: kriterier
Legitimitet – er det en legitim form for makt?
Hvor stor makt får du utover akkurat det du gjør?
Er den symbolske volden aktiv? Ved å ha en status kan du være en «drittsekk» uten å måtte stå for det. Du kan «være» noe. «I fotball skal vi ikke snakke politikk». 

Onsdag 08.03.23
Foreleser: Kristoffer

Hva er makt?
Fravær? Marginaliserer dette grupper, eller er det en mulighet for flere?
Sosioøkonomiske forskjeller og makt i skolen. 
Mulige maktforhold i klasserommet, se i praksis om dere finner noen etisk problematiske forhold.
Stikkord:
– Evnen til å påvirke noen eller noe
– Mot andres vilje
– Ansvar
– Muligheter for den som har makta
– Posisjon (frivillig og ufrivillig)
– Kunnskap
– Ressurs/kapasitet
– Evne til å nå et mål

Er kunnskap makt?
Bernard Williams:
Noen filosofer mener at all kunnskap er makt, men Williams vil at man skal kunne skille mellom ulike typer makt. Makt er også evnen til å overbevise folk, til å endre deres vilje. Ikke nødvendigvis mot deres vilje. Argumenter vs. vold. 
Eksempelvvis retten til å definere sannhet. 

Foucault:
Forstå maktforhold som en kompleks strategisk situasjon i et gitt samfunn. Makt er ikke en institusjon, men noe som oppstår i relasjoner, styrkeforhold som finnes i et komplekst samfunn.

Kristoffers tanker:
Hierarkier, en person som er maktfull i en situasjon kan være maktesløs i en annen. 

– Menn vs. kvinner – Flere menn i roller som genererer penger? Veldig avhengig av kontekst
– Universitetsstudenter vs. arbeidsledige 
– Fast jobb eller midlertidig stillig 

Makten flyter rundt og er ikke fast. Den endrer seg i tiden og i ulike kontekster. Å være avhengig av andre, gir det større frihet, eller gjør det deg uavhengig. Detfølger et stort ansvar med makt, og ofte til ubehag og smerte. Å ta stort ansvar er ubehagelig. Grunnen til at vi legger oss under en maktperson er for å slippe ubehag, å kunne ha komfort i friheten fra valg. 
Susan Nelman:
Veldig kontroll fører igjen til ubehag, for vi vil ikke egentlig at noen kontrollerer oss. 

Sosiale medier:
De kan styre hva vi kjøper, hvilke valg vi tar. 

Makt i klasserommet:
Lærer- elev.
Interne maktforhold i elevgruppene.
Elevgruppe med makt over resten av gruppa.
Elev – lærer.
Foreldre – lærer.
Foreldre – Elev.
Ekstrovert – introvert. 
Rik – Fattig. Feks. klær kan inkludere eller ekskludere. 

Konformitet- Konformitet er det at individer oppfører seg i tråd med gjeldende normer, enten det er innenfor en bestemt gruppe eller mer generelt.

Maktforhold og sosioøkonomiske forskjeller:
– Hva forstår dere ved sosioøkonomiske forskjeller?
Økonomi, kunnskap (foreldres utdanning), boforhold, sosiale (interesser, språk, verdier

 

Språk, tenkning og dialog
Torsdag 09.01.23
Foreleser: Anne Pernille

Vi kan ikke ta for gitt at flerkulturelle elever har samme intersubjektive forståelse av en situasjon som resten av elevene. Dette gjelder også ofte autister. 
Klafki: Språklig tydelighet.

Gi de minioritetsspråklige elevene ressurser for integrering og god foreldrestøtte. 

Språkutvikling er viktig
– Begreper for observasjon og tolkning: bevissgjøring av språk for å hjelpe undertrykte mennesker å forstå sin situasjon og kunne gjøre oppgjør. 
– Begreper for kommunikasjon: dess bedre samkjørt vårt språk er, dess bedre kommunikasjon kan vi ha. Flere nyanser gir større muligheter for å handle.  
– Begreper for fantasi.
– Begreper på læring. 

Språk og hukommelse:
Piaget: Hukommelse er avhengig av evnen til å kode og gjenfinne informasjon. Broer mellom ulike kart. Minner knyttet til følelser husker vi enda bedre. 
Tenking utvikles i dialog med andre. Sammenhengen mellom språk, tenkning og kommunikasjon. Vi har tilgang til verden gjennom våre sanser, det er ikke sikkert den du snakker med har samme referanse til et ord som du har. 
Klafki mener eksemplarisk undervisning er at vi snakker på en måte som gjør at vi tror elevene forstår det vi underviser. 
Assimilering: Innlemmer den nye informasjonen vi får inn i de kartene vi har i hodet vårt. 
Akkomendering: Skjemaet må endres på bakgrunn av informasjon som ikke lar seg innlemme. Barn kan bli veldig slitne hvis de akkomenderer hele tiden.