Uke 2
Faglige refleksjoner:
Anerkjennelse, identitet, inkludering og kommunikasjon er fire nøkkelbegreper som beskriver mye av de faglige refleksjonene jeg gjør etter endt undervisning og lesing av pensum denne uka.
Under anerkjennelse har Honnets tre former for anerkjennelse, rettigheter, sosial verdsetting og kjærlighet gitt begrepet flokkmentalitet ny mening. Jordets artikkel om hvordan krenkelser, som er handlinger som gjør oss syke kan knyttes opp mot hvor viktig anerkjennelse og tilhørighet er for barn og unge i skolehverdagen. Og hvordan dette påvirker muligheten for læring, som igjen vil påvirke fremtiden til barna som blir utsatt for krenkelser. Dette blir en negativ spiral.
Det finnes mange metoder for å innføre en mestringskultur i klasserommet. Jordet nevner syv punkter for psykisk helsefremmende tiltak som kan være interessante å sette seg inn i. Mathias snakket i sin forlesning om kompani Lauritsen og hvordan deltakerene blir plassert i forhold til norm. Man kan ta i bruk et normkart, og sammen med elevene lage en norm for hvordan det skal være i klasserommet. Hva vil det si å være under norm, eller over norm? Og vil man som lærer egentlig ha alle på norm? Ved å føle mestring blir også barna anerkjent.
Hva er gjort denne uka:
Vært i forelesninger torsdag 12. og fredag 13.01.
Skrevet notater for hånd, og overført disse digitalt fra forelesning torsdag 12.
Laget tankekart basert på lest pensum og foreleninger i gruppe, dette er lagt inn på notater.
Lest artikler:
UKE 3
Faglige refleksjoner:
Teknologien er kommet for å bli, vi må lære oss å bruke den fornuftig, og være reflekterte rundt barn og unges forhold til teknologien.
Begreper verdt å merke seg rundt teknologi:
«Being alone together»
Vennskap skapes også digitalt. Utenforskap kan forekomme.
Digital omsorg
Digital samhandling i familier kan gi større frihet. Foreldre-engasjement.
Identitetsbygging
Frontstage/backstage. Hvordan vil jeg at andre skal oppfatte meg.
Parasosialitet
Influensere og kjente personligheter gir en følelse av gjensidige vennskapsforhold med følgerne sine.
Norge er landet der vi elsker mangfold, men hater ulikhet. Er det forenelig med hverandre? Hva er egentlig mangfold om det ikke er ulikhet?
Hva er egentlig dialog? Dia – Gjennom Logos – ord.
Aporetisk – Mange spørsmål for å sette fast samtalepartner.
Didaktisk – Lære bort.
Gymnastisk – Leken, målet er argumentasjonen, ikke så viktig hva du mener egentlig.
Statens barnehus sitt besøk ga meg god innsikt i hvordan det er lurt å snakke med barn og unge om alvorlige temaer. Noen stikkord jeg vil ta med videre i jobben som lærer:
– Mål for samtalen.
Skal samtalen være støttende, avdekkende eller konfronterende?
-Barrierer.
Hvilke barrierer har jeg som lærer for å snakke med eleven nå. Hvilke barrierer kan eleven ha?
– Grunnlag for anmeldelse.
Hva er vold, når skal jeg anmelde?
(psykisk, fysisk, seksuell, negativ sosial kontroll, latent, digital, materiell, oppdragelsesøyemed, regime, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap)
Det er læreres jobb å være bekymret, barnevernets jobb å undersøke, politiets jobb å etterforske.
Statens barnehus, 19.01.23
Hva er gjort denne uka:
1. Forelesning med Trude Petterson: Medier, spill og identitet.
Lest:
Forskningsresultater rundt barn og unges mediebruk:
https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/Barn_og_unges_bruk_av_sosiale_medier.pdf
2. Forelesning med Katrine Kilskar: Livsmestring og mangfold (ikke deltatt grunnet sykdom).
Lest:
Kronikk: «Den store samtalen»
file:///C:/Users/Eksamen/Downloads/Kronikk,%20Den%20store%20samtalen%20m%C3%A5%20tas.pdffile:///C:/Users/Eksamen/Downloads/Kronikk,%20Den%20store%20samtalen%20m%C3%A5%20tas.pdf
3.Forelesning med Statens barnehus: Å snakke med barn og unge.
Lest: