3. Har avansert kunnskap om mangfoldet i familieformer, identitet, kjønn og oppvekstbetingelser

Mangfold

Forskjellighet kan være en styrke eller et problem. Læreren bør fokusere på diversitet som en kilde til vekst. 

Flerkulturell pedagogisk kompetanse = Redusere ulikhet gjennom å se HELE mennesket. 
Viktig at alle føler seg inkludert faglig og sosialt. 

Identitet

Kjønnsidentitet:

Fra overordnet del i læreplanen:«Skolen skal støtte utviklingen av den enkeltes identitet, gjøre elevene trygge på eget ståsted, samtidig som den skal formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet, og åpne dører mot verden og framtiden.» Identitet og kulturelt mangfold (udir.no)

Historisk fra læreplanene:

1974198719972020
M74M87L97LK2020
Kjønnslikestilling omtales for første gang i læreplanenKjønnsrettferdighet og kjønnsmangfold på tvers av tradisjonelle normer omtales for første gang i læreplanenOrdet «likestilling» blir byttet ut med ordet «likeverd»Likeverdsbegrepet blir videreført
Notater fra forelesning med Katrine Kilskar

Økt kunnskap om ulikheter kan gi større aksept for ulikheter.
Lærer-elev relasjoner, læreren bør observere ungdommen fra et profesjonelt perspektiv, ikke ut fra et ønsket bilde av eleven. 

LK20: Overordnet del
Folkehelse og livsmestring kommer inn i nesten alle deler av overordnet del, f.eks; Verdigrunnlag: Menneskeverd, likeverd og likestilling, annerkjennelse og verdsetting av mangfoldet, solidaritet, vi blir mennesker i fellesskap med andre Sosial læring og faglig læring går hånd i hånd. Elever skal utvikle lærelyst gjennom utforskning, nysgjerrighet og kritisk tenkning Raust og støttende læringsmiljø med fokus på læring og mestring
(Basert på notater fra forelesning med Mari Bøe, høst 2022)

Klasser

Ungdommen (2021), Eriksen, Stefansen og Ødegård:
«Hvilken betydning har det å vokse opp i ulike familier med ulik tilgang til viktige ressurser, og hvilken rolle spiller lokalsamfunnskonteksten for unges opplevelse av seg selv og sine muligheter?»

Bourdieus forståelsse av sosial klasse som ser for seg klassestrukturen som et sosialt rom der individer kan plasseres etter hva slags og hvor mye kapital de besitter utfordres i denne studien.Spesielt tanken om de to «viktigste» kapitalene, den økonomiske- og den kulturelle kapitalen. Gjør disse klasseskillene seg gjeldende for norske ungdommers selvpresentasjon av fremtidmulighetene sine?
Studien fant velkjente klassemønstre, men selvpresentasjonene var ikke determinert av klassetilhørigheten. Tvert imot var de relasjonelle ressursene (også de utvidede relasjonene) svært viktige for hvilke selvpresentasjoner ungdommene hadde.

Påstand: Lærer-elev-relasjon kan være en sånn utvidet relasjonell kapital, som kan styrke elevers fremtidtro på seg selv og sine muligheter.