Foreleser: Kristoffer Løkken Økland

Sanksjoner:
Anmerkninger, hvordan bruke det riktig.
Dersom maktforholdet mellom lærer og elev blir for likt, vil det bli vanskelig å være lærer.

Bruke skjønn.
Når virker sanksjoner og når virker de ikke? Sanksjoner virker KUN dersom eleven føler han/hun taper på det. Dersom en elev vet at han/hun blir kastet ut av skolen dersom han/hun ikke følger reglene, men ikke har lyst til å være på skolen, da vil ikke sanksjonene funke.

Moralske gjenstander
Dilemma:
7.klasse – Et toastjern til halal og et annet
6.klasse – To toastjern, kan brukes som de vil

Toastjernet avslører også makthierakiet i klassen, de populære slipper å stå i kø.

Foucalt:
Klasserommet etablerer en moralsk orden. Læreren står, elevene sitter og er snudd mot læreren. Dette i seg selv er en makt for læreren.
Hva gjør det med telefoner og pc-er med denne moralske ordenen?
Læreren har ikke lenger kontroll på hva elevene driver med bak skjermene sine.
Elevene har mulighet til motstand mot undervisningen på denne måten. Den kan være en måte å koble av, eller bli oppslukt i det som skjer på skjermen. Ikke god læring.

Moralske aktører:
Hvem som handler og påvirker hverandre.
Gjenstander påvirker også mennesker.
Reglene påvirker hvordan mennesker tenker om andre.

De moralske ressursene i vår case:
Gjenstander:
Klasserommet etablerer en moralsk orden. Læreren står, elevene sitter og er snudd mot læreren. Dette i seg selv er en makt for læreren.
Klasseromskultur på hvordan klasserommet skal brukes er innarbeidet hos læreren. Kan noen pulter tas ut av klasserommet, for å få bedre plass? Må alle elvene ha egen pult og egen stol? Er læreren redd for å miste makt i klasserommet dersom det struktureres helt annerledes, uten en stående lærer foran sittende elever?

Reglene:
Læreren kunne hatt et fokus på at regelen om samarbeid måtte blitt fulgt til punkt og prikke. Reglene kunne hatt større makt i klasserommet, så det ikke var rom for å ikke samarbeide der det var meningen å gjøre dette. Å nekte samarebeid kunne ført til sanksjoner (feks anmerkning). Da kan det hende, dersom eleven hadde sett det som en ulempe, at de hadde samarbeidet uavhengig av hvordan klasserommet var strukturert.

Hvordan formidle moral i skolen?

Du har inspeksjon, ser noen av barna drukner meitemark i vannløpet.
En annen har funnet en frosk og holder den i hånda veldig hardt.

Hvordan formidle moral i dette scenarioet?
– Samtale
– Stille spørsmål for refleksjon
– Benytte anledningen til faglig samtale

Morlask oppdragelse:
Lawrence:
Ikke drive forkynnelse, men Sokratisk dialog. Lede frem til et svar.

Ville dere latt elevene selv vurdere hva de skulle gjøre, eller guide dem?

Schjetnes substansielle verdiformidling
– Ønske om å lære barna om vennlighet mot dyrene
– Spør om de kan hjelpe frosken
– Videre ønske om å formidle oppbyggelige historier om dyrevelferd, potensielt forkynnende

Programmer for karakter og holdningsdannelse
– Hvis man er veldig omfattende og forklarende, med moralske historier
– Velg vaghet, ikke på bakgrunn av noen verdier, la elevene selv reflektere over grunnlaget

Schjetnes forsvar av vag moraloppdragelse:
– Samme dyd, kan ha forskjellige opphav
– Flere ulike grunner til å være god mot dyrene
– Kan spørre ulike spørsmål som gir en utdypende forståelse for hvorfor noe er en dyd

Anerkjennelse og majoritetens makt i klasserommet
Hvordan er skolen organisert for ulike grupper?
– Røthing: I undervisningspolitikk bør gjerne det gode og rette være inkluderong og likebhandling.
– Andre mål: Bør bidra til læring.
– Lik behandling, eller likt resultat? Lik behandling kan føre til ulikt resultat
– Inkludering, hva skal man inkluderes i? Får man beholde særegenheten sin?

Lærebøkene fremhever utfordringene ved et flerkulturelt magfold, ingenting om mulighetene.
De og oss formuleringer.
– Hvem er utenfor og innenfor «vie-et».
– Vi viser ofte til den norske majoriteten. Ser vi også på magfoldet i Norge, hvem er norske nok?
– De «andre» vil unntas for reglene som gjelder, de vil ha særbehandling.

I Frankrike er det ulovlig med hijab på skolen. De vil være et sekularisert samfunn, ingen religiøse symboler er lov. De har heller ikke religionsundervisning i skolen.

Risiko for ekskludering:
-Ulike definisjoner av «vi» og «de» kan gjøre elever usikre på om de tilhører den ene eller den andre gruppen.
– Majoriteten risikerer ingenting i debatten, har makt til å fremme egne synspunkter.
– Minioriteten er underlegne og må ta seg i forsvar i utgangspunktet.
Spørsmålet om hijab handler om gruppene i samfunnet, ikke om hijaben i seg selv.

Religion er en privat greie i Norge, utenom Islam, den har blitt en offentlig debatt.
Lurt å stille spørmålene på en annen måte, la elevene få et annet perspektiv.
Kan bidra til forståelse, anerkjennelse og inkludering.

Unngå at majoritetens privilegier og makt fremheves for å inkludere og anerkjenne utsatte minioriteter.

Elever ser ofte på læreboka som fasiten. Hjelp elevene å lese mellom linjene.

Kultur, norskhet og anerkjennelse:
Kulturforståelse, mangfoldsforståelse – vesentlige ferdigheter for lærere.
Kultur er noe veldig varierende:
– Klassekultur
– Forskjeller
– Væremåter
– Verdier
– Menneskeskapt

Kultur definisjon: «Tanke, kommunikasjons- og adferdsmønstre hos mennesker».
Innenfor en gruppe mennesker.

Man kan ha en essiensialistisk forståelse av kultur (se på det grunnleggende felles). Statisk og tingsliggjort. Anerkjenner ikke kulturens kompleksitet. Stereotypier og fordommer oppstår her.

Eller man kan se på kultur som en prosess:
– Kulturer endres kontinuerlig, ikke en avgrenset boks, og forskjellige kulturer kan overlappe hverandre.

Gerd Baumann:
De fleste mennesker gjør kultur på to måter:
En prosessuell, som framhever internt magfold for å utfordre stereotyper og fordommer.
En essensiell, som fremhever særtrekk for å definere seg selv, gjerne for å få goder.

Charles Tylor:
Felles mening, menigsorientert kultur.

Hva forstår dere ved norskhet?

• Ikke sette seg ved siden av noen på bussen, avstand
• Språket
• Interessert i været
• Tur-hilser
• Fjell, bunad, kvikk-lunsj
• Smilet til hunden, ikke mennesket
• Liker ikke å stikke oss ut
• Statsborgerskap
• Jantelov
• Harding-fele
• Å være god (?)
  
  Er norskhet noe vi har konstruert?
  Hvordan konstrueres norskhet?
  

Mangfold vs. kulturell forskjell
Thomas Hylland Eriksen:
Mangfold, positivt. Norsk mangfold, enda mer positivt. 
Begrepene brukes politisk for å konstruere inn- og utgrupper. 
Benedict Anderson:
Grupper er ikke gitte konstellasjoner, men konstrueres i folks bevissthet. 
Demos-perspektivet: Statsborgerskap, uavhengig av hvor man er født.
Etnos-perspektivet: Definert som fødsel, og kulturell arv. 

Fremheves forskjeller eller likheter?
– Interne forskjeller i inn-grupper nedtones. Man fremhever det som er det like. 

Fortsettelse 26.04:
Marianne Gullestad:
«Vi» bruker «dem», for å vedlikedholde forestillingen om «vårt» nasjonale fellesskap. 
Norskheten konstrueres sakte, men sikkert, ble stadfestet i grunnloven §2.
Tidligere:
Den evangelisk-luthersk religion forbliver statens offentlige religion. De invandrere, der bekjente seg til den, er forpliktet til å oppdra sine barn i samme. Jesuitter og munkeordener må ikke tåles. Jøder er fremdeles utelukket fra adgang til riket. 

Norskhet satt veldig i sammenheng med religion og man skulle være protenstantisk, luthersk kristne. 
Konstrueringen, ble samlet på 1800-tallet:
Nynorsk – Ivar Aasen, språket skulle være særnorskt, ikke dansk. 
Folkedrakter – Gikk til fjellene og skulle finne hva budeiene gikk med. 
Folkemusikk
Edvard Grieg – Samlet norske folkesanger
Henrik Ibsen

Den sosiale kontrakten
Norskhet, å følge norske verdier og normer. 
Kulturarv, verdiene omtales som nesten medfødte, skille mellom innfødt og innvandrer.

2. og 3. generasjonsinnvandrere – Hva vitner dette begrepet om?

Inngruppens verdier  – universelle verdier
Nasjonalbefolkningens verdier omtales som universelle.
Formålsparagrafen, hvor er det universelt og hvor er det partikulært?

Norskhetstyper:
Anders Vassenden, religiøs norskhet som kristen og sekulær. 
– Språklig norskhet, norsk språk og dialekt. 
– Væremåter: 
Rusmiddelsnorskhet: alkohol og drikkevarer.
Offentlighetsnorskhet: fremtoning, gester og deltagelse. 
– Verdier og kulturarv:
Sosial organisering og hjemmesfære, kjønnslikestilte forhold.
– Statsborgerskap.
– Etnonasjonal identitet, herunder etniske grenser.
– Hvithet.  

Norskhet defineres kontekstuelt
Ulike typer norskhet kan fremheves i ulike sammenhenger for å definere norsk og ikke-norsk. 
Religion og kultur:
Kristendommen omtales ofte som kultur, tenk på jul og påskefeiring. 
Jul vs. Id eller Hanukka. 

Kristendommen har opprinnelse fra midtøsten, impotert til Norge for 1000 år siden. Tidligere Åsatru. 
Norskhet en fast uendret enhet eller kontant i endring. 
Nasjonale minioriteter vitner om at det er flere måter å være norske på. 
Norsk, forestilt likehet, ideen om befolkningen som en homogen gruppe. 

Hvordan kan lærere bidra til anerkjennelse av elever med «annen» kulturell og religiøs bakgrunn?
– Markere andres feiringer
– Bruke tekster som anerkjenner minioritetsspråklige elever
– Ikke lat som ingenting, elever kan føle seg usynlig
– Lage mat, inkludere det i en normal setting (feks. mat og helse)

Lærer har bruk for en nødvendig mangfoldskompetanse.
Kulturen vår består av svært mange kulturer. Mange elever med innvandrerbakgrunn føler seg ikke anerkjent av sine lærere.
Hva innebærer kompetansen? Kunnskap om kulturer forskjellig fra den tradisjonelle norske kulturen. 
Noen ganger er den fordel å fremheve den essensielle formen, og noen ganger er det en ulempe. 
Noen synes det er interessant å fortelle om sin bakgrunn, andre ikke. 
Ha en generell nysgjerrighet i klasserommet til å vite bakgrunnen, og snakke generelt om kulturer. 
Viktig å alltid snakke nyanserende, ikke fortelle om andre kulturer som noe som ikke er en prosess. 

Er norskhet nødvendigvis idealet?
Bør man være verdensborger eller norsk?
Bok: Norsk nok. 

Axel Honneth 
Anerkjennelse som etikkens hjørnestein. 
Mennesket er avhengig av å erfare anerkjennelse for å kunne være menneske. 

I hvilken grad opplever elever anerkjennelse:
Opplever forskjell på hjemmesfære og skolesfære – tilpasser seg skolesfæren når de er der. 
– Lærer å håndtere sin annerledeshet.
– Opplever at norsk kultur er rådende i skolen. 
I relasjoner:
– Opplever ikke at lærere viser interesse  for ders bakgrunn eller hadde kunnskap om denne – ikke integrert i klassens «vi» av lærer.
– Opplever ikke at krenkelser forstås av andre – ekempelvis møtet med fordommer.
– Mnaglende opplevelse av at behov anerkjenner (Ramadan og kroppsøving). 

Interessen er viktig her, elever som opplever at læreren er interessert virker positivt. 
Opplever ikke at læreren forstår at noen kan føle krenkelse. 
Viktig at andre kulturere heller ikke blir for eksotiske. 
Mål: Få eleven til å få en integrert plural identitet. 

Barnekonvensjonen
Artikkel 12 i barnekonvensjonen:
Barns rett til å bli hørt:
Barnet skal bli hørt i enhver sammenheng, ifht barns modenhet alder osv.
Hva skal vi ta hensyn til dersom et barn vil på julegudstjeneste, men foreldrene ikke vil det?
Kan barn alltid vurdere hva som er best for deres liv?
Hva hvis et barn ikke vil på skoeln, skal barnet kunne bestemme dette selv?
Er det klassen som kollektiv, eller barns individuelle rett til å bli hørt?

Artikkel 3:
Barns beste

Prinsippet er at vi skal utrede hva som er barnets beste i enhver situasjon.
Men hvem skal kunne bestemme hva som er barnets beste: barnet, foreldrene, skolen, staten?
Det er mangfoldige forståelser av hva som er barnets beste. 
Det er spenninger mellom artikkel 12 og artikkel 3. 

Autonomi-perspektivet
– Barn har rett til å bestemme over eget liv.
Vet barnet alltid hva som er best for sitt eget liv?

Foreldre-perspektivet
– Foreldre kan utfordre barns autonomi for å definere hva som er barnets beste.
– Noen ganger også læreren.

Noen lærebøker vil si at foreldrenes stemme alltid bør gjelde (?)!

Religionsfrihet
Barnet har alltid religionsfrihet, men foreldre kan veilede og hjelpe frem til barn er 15 år. 

Lærere skal lytte til foreldremandatet, men på hvilke måte skal barna høres?
Hvem vet hva som er barnets beste?

Synet på barns vs. foreldres religionsfrihet i det norske samfunnet.
Barnets frihet og rett til å velge sin egen tro. 
Premisset er individets religionsfrihet. Velger egentlig noen sine egne verdier og livssyn?

Foreldre har uungåelig innflytelse på sine barn
– Sosialisering
– Gjør full autonomi umulig