Ultilitarisme, deontologi og dydsetikk

Foreleser: Kristoffer Løkken Økland

Hva er moral og etikk?
Jeg dreper noen – handler jeg umoralsk?
Hvorfor/hvorfor ikke?
– Mot menneskerettighetene
– Selvforsvar?
– Bryter loven, juridisk ikke lov

Juridisk etikk:
statlig håndhevede normer og regler i et samfunn.

Jeg er utro mot kjæresten – handler jeg umoralsk?
Bør jeg straffes juridisk?
– juridisk ikke straffbart
– Åpent forhold?
– Premiss, vi har ikke åpent forhold
-Konsekvensen må tenkes på?
– Lykke/ulykke?
– Man har alltid et valg
– Sosialesanksjoner – stemplet som en som er utro

Uskrevne etiske regler:
– Håndheves sosialt til en viss grad
– Kulturelle variasjoner

Intensjon vs. Konsekvens
Karakter vs. Konsekvens
Intensjon vs. Karakter

Konsekvensetikken, pliktetikken, dydsetikken (hvem du er som person).

Casen vår fra praksis som et etisk dilemma:

I praksis ved en sentrumsnær ungdomsskole på østlandet observerte vi en mattetime. Der ville læreren at elevene skulle samarbeide på raden de satt, for å diskutere en gruppeoppgave. På den ene raden satt det to elever, med en tom pult mellom seg.

Elevene var plassert på rekker, i mangel på plass til gruppebord. Elevene satt seg ikke sammen for å samarbeide, selv om læreren oppfordret til dette. De ble heller sittende på hver sin plass for å løse oppgaven individuelt.

Etisk dilemma er en situasjon som er preget av tvil og usikkerhet.

Har læreren lov til å “tvinge” guttene til å sitte sammen?

Refleksjoner:
Fysisk, med makt, har læreren ikke lov til å tvinge dem.
Fysisk flytte pulten mellom dem og trekke pultene sammen.

Hvilke andre “tvangsmetoder” finnes:
Sanksjoner:
– Hun kan gi dem anmerkning, men dette er en anmerkningsfri skole.
– Kjeft- Trusler om: å ringe hjem, lekser, merarbeid, gjensitting

Hvorfor er dette et etisk dilemma?

• Hva er egentlig tvang?
• Det er ikke hjemmel i opplæringsloven å bruke tvang mot elever, kun nødverge og nødrett for å hindre fysiske skader på personer
• Utover sanksjoner nedfelt i skolens ordensreglement, kan ikke sanksjonene oppleves som tvang?
• Det står ingenting om psykisk tvang
• Definisjon av å tvinge:
  Tvang innebærer bruk av fysiske eller psykiske virkemidler mot noen, slik at vedkommende får begrenset sin bevegelses- eller handlefrihet. Dersom noen bruker tvang for å tilegne seg selv eller andre en uberettiget fordel, kan vedkommende straffes for dette.

The trolly dilemma

-Ja, da dør færre personer. Ved å ikke trekke i håndtaket har du aktivt valgt å ikke gjøre noe med en situasjon du potensielt kunne gjort noe med. 
– Nei, da har ikke jeg tatt et aktivt valg om å drepe noen. Skjebnen til de som lå på trikkesporet var allerede å dø, men den personen i den andre filen skulle ikke dø. 

Hvem det er snakk om, spiller det noen rolle?
Har et menneskeliv like mye verdi uansett hvem det er snakk om?
Er man ansvarlig for å ikke ha gjort noe hvis man kunne gjøre noe?
Hanna Arendt: Du er ikke ansvarlig for konsekvensen av et valg, dersom du ikke visste at konsekvensen skulle skje. 

Utilitarismen:
Jeremy Bentham:
– Konsekvensen er alt. 
Moralsk riktig og pliktig. Skal skape mest mulig lykke og nytte og reduser skade og smete mest mulig.

Lyst og smerte som empiriske størrelser som måles. 
Instrumentell rasjonalitet.

Handlings- vs. regelutilitarisme:
Handlingsultilitarisme: Man vurderer hva som gir mest lykke og minst smerte for hvert valg. Alle aspekter skal vurderes.
Regelutilitarisme: Vurderer hva som vil skape mest lykke eller smerte hvis alle fulgte den samme regelen. 

Kan man forutse framtiden?
Kan konsekvensetikk brukes til noe?

Utilitarisme i skolen

Skolens resultatorientering- opptatt av felles bedre prestasjon.
Mål-orientering, instrumentell skole: Skal nå politiske bestemte målsetninger – skal sikre best mulig for flest mulig.
Ikke fokus på elevers lykke. 

Løsningen av casen i syn av Utilitarismen:
Hvordan blir det best for alle? Handlinger må bedømmes ut i fra deres konsekvenser. Konsekvensene av handlingen bestemmer om handlingen er moralsk riktig eller ikke.

Hvordan kan saken løses generelt, for alle elever i Norge? Kanskje det går utover disse to, men flertallet drar nytte av det.
Ut fra denne teorien skulle læreren brukt tvang. Da ville majoriteten av elever visst at vi må høre på læreren, læreren fikk da brukt pedagogikken hun ville, og elevene ville lært mer. Nyttig for samfunnet med elever som faktisk har gjort det de skal?!

Konsekvensen av denne saken blir da at flere elever gjør som læreren sier, og lærer mer. 

Deontologi:
Immanuel Kant:

Menneskesentrert ettikk, bare mennesket er en moralsk aktør. 
Pliktetikken: Det kategoriske imperativ. Handle alltid slik at begrunnelsen for det du gjør kan gjelde som en almenn lov. Konsekvensene er uvesentloige, vi har plikt til å gjøre det moralsk riktige i gitte situasjoner. Rasjonelle plikter. Plikt til å redde liv. 

Universaliseringsprinsippet hjelper oss,
bli guidet av prinsippet av at bestemte moralske regler skal gjelde for alle. 
Mennesker kan på grunn av sin rasjonalitet vurdere våre moralske plikter.
Generelle lover gjelder. Umulig å presse seg ut av det. Det er enten/eller!
Du kan ikke ofre andre for å hjelpe fellesskapet. Heller frikjenne ti skyldige enn å dømme en uskyldig. Enig med Sokrates. 
Autonomiprinsippet: Respektere den enkelte, fornuften er upartisk. 
Deontologi i skolen:
Vi er snille med hverandre, ikke slå, samarbeid osv.
Skolens regler for læreren, hvordan de skal forholde seg til elever, foreldre, kollegaer og staten. 

Løsningen av casen i syn av deontologismen:
Vi skal ikke bruke tvang uansett. 
Du skal alltid gjøre det som er moralsk riktig, så bruk av tvang ville vært uaktuelt dersom casen skal løses i et deontologistisk perspektiv.