Tilbakemelding fra gjennomgangen av praksisfortelling:

• God problemstilling?
• En overordnet strukturdiskusjon er på sin plass her.
• Dette møter man hver dag i skolen, veldig relevant.
• Praktisk pedagogisk side.
• Hva er det som styrer oss i måten vi organiserer oss på?
• Kultur styrer oss mye.
• Kanskje måten vi tenker på styrer oss?
• Klasserommet har en utforming som sier at en skal stå foran, alle de andre skal høre på.
• De fysiske omgivelsene påvirker oss helt tydelig.
• To måter å jobbe med tematikken. Enten jobbe med det systemiske, eller klasseledelsen.
• Hvordan er normene i klasserommet?
• Fortelle elevene HVORFOR man jobber i grupper.
• Hvilke andre måter kan vi jobbe på for å komme rundt det strukturelle.
• Hvordan utnytte det man har fått?
• Andre måter for samspill ENN gruppearbeid.
• Hva er hensikten med å jobbe sammen? Klargjør for elevene,
• Prøve andre løsninger, lærer må være veldig kreativ.
• Om det påvirker læringen kommer an på hva slags læring vi legger opp til.
• Størrelse på grupper er også en faktor.
• Realistisk problemstilling, krever mye kreativitet fra lærer.
• Bruke utearealer.
• Gruppemedlemmene bør være med i debatten.

Diskusjon i grupper

Diskusjonsspørsmål
1. Begrenser rommet lærerens impulsivitet i timen?

-Ikke glemme handlingsrommet vi faktisk HAR.
– Mindset påvirker alltid handlingsalternativene dine.
– Dyrke det medmenneskelige, vi øves opp til å måtte ta hensyn. Kan være positivt.
– Hvordan fungerer hjernen

2. Kan vi gjøre grep for å forenkle gruppearbeid i et trangt klasserom?

-Kan undervisningen skje på andre måter?
– Må vi sitte en til en med pult og stol, eller kan vi strukturere klasserommet annerledes?
– Hvordan utnytter vi klasserommet?
– Minst mulig få med seg ting på tavla.
-Småskolen bruker ofte læringsring på benker
– Hvorfor bruker vi standardoppsettet i klasserommet, må elevene se tavla hele tiden?
– Det fysiske gir oss signaler om hva som skal skje, elevene tenker at den som står ved tavla skal snakke.
-Hva er egentlig en klasse?
– Hvorfor må alle gjøre det samme?
– Har vi lærere kontrollbehov, kan de klare å være mer alene?
– Lærere redde for å bryte med det vanlige, ofte redde for å bryte med et mønster, lærer er ofte redde for å ikke rekke gjennom pensum.

Anbefalt litteratur:

Skolens omsorssvikt: Ole Martin Moen
Axel Tjora
Dag Østerberg
Tenkende klasserom
Vertikale tavler

Praksisfortelling – Ringshaug

En elev blir aktivt ekskludert. Studentgruppen lager et sosiogram. Navnet på eleven som blir ekskludert blit ikke nevnt en eneste gang.
Eleven merker at han ikke får innpass i «gjenger» i klassen.
Hvilke mekanismer er aktive når ekskludering foregår, og hva slags tiltak kan vi lærere gjøre for å skape et trygt og inkluderende klassemiljø?

Praksislærer:
Ungdommer er redde for å snitche. Få frem «Davids» ressurser. Gutte og jentesamtaler, og daglig lek i klasserommet. Bli-kjent-lek og klasseregler.

Faglærer:
Kartlegging viktig. Kan være veldig små ting. Ytringsnormer er viktig å se nøyere på. Handler om klasseledelse, snakker til gruppen som en helhet. Kan snakke med klassen om hersketeknikker. Når elever bruker hersketeknikker kan du bevisstgjøre elevene på at det er nettopp det de gjør. Ofte gjelder det å bare ha en felles forståelse og bruke ord.

Teori:
Annerkjennelse for å utvikle identitet er viktig. Når gruppemedlemmer blir ekskludert kan det føre til sosial angst. Vurderingsevne, evne til å dømme det som skjer. Motsatndskraft må øves opp i elevene og skape normer i klasserommet. Normene som er der fra før må utfordres uten å virke dømmende eller vise forakt. Emosjonell støtte er veldig viktig. Være bevisste på at eleven som blir ekskludert kanskje trenger litt ekstra mye støtte og anerkjennelse en periode siden han mangler dette av gruppen.

Tilbakmeldinger til gruppa:

• Begynnelsen av skoleåret viktig
• Jentegrupper
• Hjelpe den som blir ekskludert
• Bevisstgjøre elevene på at det er sånn at ikke alle er inkludert
• Samtaler og dialoger på generell basis
• Bevisstgjøre elevene i eksklusjons- og inklusjonsmekanismer
• Normalisere hvordan vi er skrudd sammen, at vi aktivt må inn for å inkludere
• Kartlegging, hvilke muligheter har du i klassen, på trinnet, på skolen osv?
• Skoleoverganger, viktig å bruke tid i begynnelsen på kartleggingen. Vær bevisst i forkant, for du kan se at det potensielt kan skje før det HAR skjedd.
• Vis at du SER det! Hvorfor ser du så rart på meg? Ta det med en gang når du ser det.
• Ta diskusjonene i plenum, for å hjelpe de andre elevene også.
• Trygger alle elevene å ta eleven med en gang. Nulltoleranse.
• Hva gjør elevens kjønn med situasjonen?
• Kan ses på både et mikro og et makronivå. Er det grupper som ekskluderes?

Felles gjennomgang

Case: Klasserom størrelse

• Bruke andre arealer
• Hva gjør det med læringen når du har et trangt rom? Hva kan du gjøre med det du «mister»?
• Hvordan bruke klasserommet, mange lærere synes også det er «slitsomt» å endre hele tiden.
• Mye organisering, tar mye tid. Se løsningsorientert eller problembasert på det.

Case: Mobbesak, ekskludering

• Fokusere og jobbe aktivt for inkludering, ettersom ekskludering ligger naturlig for mennesker
• Ta tak i saken der og da. Nulltoleranse.
• Utvikle normkart.
• Klassemiljøtiltak i årshjulet. Ha en plan for klassemiljøet.
• Lærern må ha tett samarbeid med kolleger.
• Har eleven venner på andre arenaer? Nøste opp i om eleven har det bra ellers.
• Tydelig lærerstemme
• Se på saken som en konflikt, istedet for mobbesak, så kan være en megling der begge parter må gi og ta.
• Læreren må ha strenge regler, så ikke elevene får styre for mye.
• Fritidsaktiviteter.
• Bruker JEG som eksempel, og slår ned på kommentarer med en gang.
• Se på flere trinn etter vennskap.
• Friminuttsaktiviteter som du ikke må gjøre sammen med noen, feks. stikkball, kunst og håndverk
• Engsjerte lærere i friminuttet

Case: Hieraki i klasserommet

• Normkart, forventet oppførsel
• Sette konkrete sosiale mål med elevene
• Speiling (Hva føler du når jeg har dette ansiktsuttrykket)
• Avlaste hierkiet i klasserommet (Kanskje de på topp ikke egentlig har lyst til å være der), hjelpe noen å bli positive rollemodeller. Gi dem positiv makt.
• Konkrete små bestillinger (feks neste gang du sier noe, skal det være positivt)
• Det handler om kommunikasjon! Lærer, foreldre, ledelse, elever
• Det som skjer i kroppsøvingstimene, kan man lære noe av den pedagogikken som gjøres i gymsalen
• Å være mest populær, gjør deg ikke best likt
• Slitsomt og vanskelig å være den på toppen
• Dyrke det å være nerd er kult

Case: Makt lærer/elev

• Hvor trer arbeidsmiljøloven inn?
• Hvilke vern har lærer på arbeidsplassen sin?
• Lærere redde for å miste relasjonen til eleven ved å rapportere
• Kan relasjonen mellom lærer og elev bli for tett, slik at dette kan skje?
• Anmerkninger, er det en god sanksjon
• I tiden vi lever forventer vi en viss respekt for andres fysiske grenser
• Grenser og grensesetting
• Fysisk berøring, du må være veldig bevisst som lærer
• Anmerkningsfri skole, kunne man hatt anmerkning på noen områder, så foresatte kunne vært oppmerksomme og hjulpet eleven til å komme til tiden feks.

Uansett om du gjør alt det riktige, så betyr det ikke at det blir lett. Man får problemene uansett.