Læreplanen
Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig.
Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen.
LK2020 overordnet del, prinsipper for læring utvikling og danning.
Læringsteori
Vygotskij og Dewey – mennesker er komplekse og sosiale, samhandling må til for at læring skal skje.
Men selv om man ikke er enig i dette læringssynet kan man likevel være enig i at det er vanskelig å lære dersom man ikke føler seg trygg.
Dette presenterer jeg gjennom en case hentet av medelever i et klasserom, januar 2023:
I et klasserom på en byskole sitter det omtrent tjue 10. klassinger som alle har gått i klasse med hverandre siden 8. klasse. Skolen er karakterfri, mobilfri og leksefri. Læreren er relativt nyutdannet og har vært kontaktlærer i klassen i litt over et halvt år. I følge flere av elevene er det et godt klassemiljø hvor man tør å være seg selv og hvor man har respekt for hverandre. På den andre siden, hevder enkelte elever at de ikke har turt å rekke opp hånden på flere år fordi de føler det er en klassekultur hvor man slenger stygge kommentarer dersom noen sier eller gjør noe «feil». Læreren har tatt opp kampen når de får det med seg, men det er visstnok mye som skjer bak ryggen til de voksne. I mattetimen reiser en jente seg opp, går mot to gutter bak seg og sier «jeg vil heller jobbe med dere, Kristian jobber med det lette heftet». Alle snur seg og ler, inklusive Kristian, men litt mer halvhjertet. Jenta sier rett etterpå «Kristian fikk to hefter assa, han kunne velge». I samtale med lærer etterpå kommer det frem at flere i klassene på 10.trinn har brukt armer, bøker og pc-skjermer for å skjule matteheftet de jobber med. Lærer uttrykker at han prøver å tilpasse matteopplæringen, men synes det er utfordrende å gjøre det uten nivåfordeling.
Danielsen & Tjomsland (2020) om mestringsforventning:
Forskningsresultater indikerer at tilhørighet, kompetanse og autonomi er
gjensidig styrkende faktorer for skolemotivasjon, og at det sannsynligvis
er en indre sammenheng mellom disse læringsressursene.
Det motsatte av et mestringsorientert klasserom kan være et prestasjonsorientert klasserom. Der er det den kontrollerte ytre motivasjonen som driver elevene.
Motivasjon = Det som driver oss til å handle/gjøre noe.
Vi har både indre og ytre motivasjon. Den indre motivasjonen er det som interesserer oss, gir oss glede. Den ytre motivasjonen kan være to forskjellige ting, kontrollert som i at eleven er redd for kjeft, eller vil ha gode karakterer (oppstår gjerne i prestasjonsorienterte klasserom), eller ytre motivasjon som er autonom (selvstyrt). Den autonome ytre motivasjonen er når du ser nytteverdien av det du gjør. Derfor er konsollidering en viktig fase i undervisningen, så elevene forstår dybden og hvorfor de lærer det de gjør.
Fritt fra Skaalvik & Skaalvik (2015) Motivasjon for læring: Teori og praksis.
Relasjoner
Fritt fra notater av Midthassel (2020):
Lærer-elev relasjon:
Kan gjøres konkret og praktisk. Et smil, øyekontakt, et håndtrykk og en mild stemme som sier god morgen. Forskning har vist at elever profiterer både psykososialt og faglig når de har lærere de opplever som støttende. Relasjonssirkelen kan være et godt verktøy for å sikre at alle elever har en voksen de oppfatter som støttende. Forskning peker på den autoritative lærerollen som den mest positive. Læreren skal både ha varme, men også tydelige grenser. Normkart kan være et godt verktøy for å lage klare grenser sammen med elevene.
Elev-elev relasjon:
har betydning for den enkeltes elevs engasjement, trivsel og læring. Lærer er rollemodell for hvordan man kan skape relasjoner i klasserommet.
Fellesorienteringen kan for eksempel uttrykkes gjennom setningen «Vi lærer sammen». For at en slik setning skal bli en fellesorientering, kreves et målrettet arbeid for å utvikle en felles forståelse
Midthassel, 2019
for hva dette innebærer konkret for den enkelte og for fellesskapet.
Et «Vi» kan inkludere de fleste i klassen, eller alle. Hvis det skal
inkludere alle, trengs et aktivt arbeid fra lærere og elever sammen.
De må stille seg spørsmål som: Hva betyr det at «Vi lærer sammen»?
Hvordan kan jeg bidra? Hva kan jeg gjøre? Hva må vi gjøre sammen?
Hvordan er det i klasserommet når vi lærer sammen?
Ved å konkretisere hva som forventes, får elevene en konkret forståelse av hva denne fellesorienteringen er.
Det innebærer også å peke på kontrastene. Når er det vi ikke lærer sammen? Hvordan vil vi ikke ha det?
Utdrag fra:
Utvikling av psykososialt miljø i klassen
-med blikk på lærers rolle
Utenforskap
Systemisk perspektiv på frafall i videregående skole:
Samlet sett viser forskning at de elevgruppene som generelt har størst risiko for frafall i Norge, er elever med svake grunnskolekarakterer, elever med lavt utdannede foreldre, minioritetsspråklige elever med manglende norskkunnskaper, gutter og yrkesafaglige elever med dårlige grunnferdigheter (Danielsen og Tjomsland, 2020).