Sosiale kontekster
Vi er evolvert på flokk og får høyt stressnivå dersom vi opplever ekskludering.
Mattias Øhra i forelesning 2023
Eksklusjons- og inklusjonsmekanismer.
Tre sosialiseringsteoretiske hovedperspektiver (Aasen 2022):
Strukturfunksjonalistisk forståelse – Individet må lære seg samfunnets spilleregler. Individet går inn i eksisterende roller og gjør de tilhørende normene til sine egne. Utviklingsoppgaven blir da å leve opp til samfunnets krav og forventninger.
Humanistisk-sosialkonstruktivistisk forståelse – Iboende utfoldelses og selvrealiseringsbehov er i sentrum. Hvordan imøtekommer eller begrenser samfunnet og oppvekstmiljøet disse behovene? Læring og utvikling skjer best når barn og unge kostruerer sin kunnskap gjennom å være aktiv i læreprossessene.
Kritisk sosialiseringsteori – I utgangspunktet ulike muligheter. Mangfold av verdier, kulturer, livsformer osv. Barnehage og skole, en arena der det er en kamp mellom ulike interesser. For noen barn kan skolegangen innebære en sosialisering som står i motsetning til verdier, holdninger og væremåter som karakteriserer deres primærsosialisering.
Mens den strukturfunksjonalistiske fagtradisjonen tar utgangspunkt i at individet gjennomgår
Utdrag fra Petter Assen (2022), Barn av sin tid – Samfunnsperspektiv på barn og unges utvikling
nødvendige harmoniserende tilpasninger til samfunnets ordninger og verdifellesskap, har den kritiske
sosialiseringsteorien et konfliktperspektiv, der man
forstår samfunnet som bestående av grupper med motstridende interesser, og der undertrykkingsmekanismer og utstøtingsmekanismer fremmer noens
interesser og utfoldelsesmuligheter på bekostning av andres.
Hvilke interesser som vinner frem, er avhengig av hvem som sitter med definisjonsmakten.
Digitale kontekster
Voksne har ansvar for å ikke skape moralsk panikk, såvel som å sette deg inn i utfordringer ved digital samhandling hos barn og unge.
Trude Petterson pekte på tre aspekter ved den digitale verdenen unge lever i:
| Gaming | Sosiale medier | Kommersialisering | |
| Fordeler | Sosial hjemme «Being alone together» (Bakken, Hegna og Sletten, 2021) Unge gjør lekeavtaler og skaper vennskap i plattformen | Sosial hjemme Unge gjør lekeavtaler og skaper vennskap i appene | Hjelpesider |
| Utfordringer | Hypermaskulinitet/feminitet Fravær av voksne Store økonomiske forskjeller Ekskludering | Mangel på speiling, fører til ensomhet Bildedeling Ekskludering Kroppspress | Parasosialitet Materialistisk press Smitteeffekt (psykiske lidelser) Kjøp i spill, ulike forutsetninger |
Goffmanns frontstage/backstage:
Mange unge i dag har en offisiell og en privat bruker i sosiale medier. På den private brukeren deler de gjerne sitt innerste, altså tanker og verdier som de har backstage. Hva skjer dersom du ikke får den ønskede responsen på de innerste tankene dine, dine innerste verdier?
Trude Petterson lanserte uttrykket «pick-me-girl», typisk jenter som sier » se så stygt håret mitt er i dag», bare for å få en bekreftelse på det motsatte. Dersom ingen gir deg den responsen du var på jakt etter, skjer det noe med selvfølelsen din.
Ulike kulturelle kontekster
Flerkulturelle aspekter
Hva en person oppfatter som et hjemland, og hva som er hjemme er en subjektiv erfaring (Westrheim, 2020).
Her kan det også være lurt å tenke over subjektivitetsprinsippet i kapittel 9A.
Spørsmål og tilhørighet og identitet kan endres og skjerpes hele tiden. Hilt, 2019 hevder at betegnelsen innvandrer etterhvert har fått noe negativt over seg. Det beskriver en forskjell mellom oss og «dem» som har vandret inn, og kan slik bidra til ekskuldering. Innvandrer ungdommer kan føle tilhørighet til andre innvandrere, dermed skapes gjenger, som igjen etnisk norske kan føle seg ekskludert fra.
Lærers rolle er å skape et felles VI.
Ungdomskultur
Ungdom og identitetsutvikling er viktig å forstå når det kommer til å forstå ungdomskultur.
Kvello (2022) refererer til Eriksons teori om identitetsutvikling når han skriver at konflikt mellom identitet og rolleforvirring tilhører puberteten, og at i denne fasen er det viktig at omsorgen preges av samarbeid og forhandlinger fremfor styring av ungdommen, fordi de skal oppøve selvstendighet.
Dette stemmer overens med det erfaringskonsulenten fra ungdomspanelet til Voksne for barn fortalte, der mye av det han ville beskrevet som en drømmelærer var voksne som var åpne, imøtekommende og lite dømmende.
Snakk med meg, ikke til meg!
Erfaringskonulent i voksne for barn
Autonomi, stor grad av selvbestemmelse, er også et sentralt begrep innen de eksistensielle perspektiver, og er like viktig for barn som for voksne. Det er nedfelt i Barnekonvensjonen og Opplæringsloven. De har rett til medbestemmelse hjemme, i barnehagen og på skolen. Barnets stemme må høres, anerkjennes og tas på alvor ( Lund, 2022. Mobbing i barnehage og skole: Nye perspektiver).
Erfaringskonsulenten minnet også blivende lærere om at det ikke gjelder å prøve å være som ungdommene. Som lærer er du i en annen generasjon enn elevene dine, og du kan ikke fullt ut forstå den verden de lever i. Prøv gjerne å forstå elevenes språk, men ikke prøv å rette på språket eller snakke som de.
Generasjon prestasjon
Flere studier peker på at barn og unge i dag føler press fra mange ulike arenaer samtidig, og presset totalt sett føles uoverkommelig.
Barnehagen og skolen som systemer fungerer som
koordinerende sosialiseringsarenaer som også skal
sørge for at samfunnsmedlemmene får et nødvendig
felles erfaringsgrunnlag, felles forståelsesrammer,
interesser, målsettinger og normer (Aasen 2022).
Samfunnsutviklingen (økonomi, teknologi osv) har gitt menneskene større frihet. Ungdommene kan fort synes det blir vanskelig å finne «sin vei». Når de ytre støtte- og rammeverkene svekkes, må den indre styringen gjennom selvrefleksjon og bevisstgjøring omkring egne verdier og normer, ønsker og veivalg styrkes. Ved stor frihet følger et stort ansvar. Dette ansvaret kan føles som press og føre til langvarig negativt stress.