Mobbing som definisjon:

Roland, 1983	Olweus, 1997	Ingrid Lund, 2020 (Basert på Schott og Søndergaards definisjon, 2014)
Mobbing er langvarig vold, psykisk og/eller fysisk, rettet mot et offer og utført av enkeltpersoner eller grupper	En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer	Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning

Oppsummert handler mobbing om at:
1. Noen skader andre psykisk eller fysisk
2. Handlingen er intensjonell
3. Handlingen gjentas over tid
4. Det er ubalanse i maktforholdet mellom aktører
Ingrid Lund, 2020

Forebygging

Mestringsorientert klassemiljø:

Framing: 
Innholdet og hvordan en time er bygget opp er en del av framingen i klasserommet.
I følge Klette (2013) kan god undervisning der elevene opplever mening og mestring oppsummeres ved at den inneholder disse fasene:
Tilegnelsessituasjon, utprøvingssituasjon og konsolideringssituasjon. I norske klasserom mangler ofte konsolideringssituasjonen, som gir elevene følelesen av å gjøre mye, men uten å lære. 
Dette kan igjen knyttes opp mot hvorfor elever føler mye stress og press rundt skolearbeid. 

Noen funn fra ungdata rapporten (2022):
Det store flertallet oppgir at
• de har gode venner og gode relasjoner til
foreldrene
• Høy trivsel på skolen
• De færreste har mange psykiske plager
• Mange av de utfordringene som ungdom hadde
før og under pandemien –er mer eller mindre
like utbredt etter at pandemien var over som de
var før

Selv om de aller fleste har det bra, ser vi at
• Flere bruker narkotika (mest snakk om
cannabisbruk på vgs)
• Flere kjeder seg på skolen, og flere skulker
• Selvrapporterte psykiske og fysiske helseplager
har økt markant de siste 10-15 årene (men har
flatet ut i det seneste åra)
• Færre deltar i organiserte fritidsaktiviteter

Anerkjennelse:

Anerkjennelse er en forutsetning for en human skole, det vil si en skole som ivaretar alle barns grunnleggende psykologiske og eksistensielle behov.

Arne N. Jordet, 2020

Axel Honneths (2008) anerkjennelsdimensjoner:
1. Kjærlighetsdimensjonen. Grunnleggende behov for å bli elsket betingelsesløst. 
2. Rettighetsdimensjonen. Ansvar for at barns rettigheter blir bevart. 
3. Solidaritetsdimensjonen. Sosial anerkjennelse, du er verdsatt i flokken. 

Når det gjelder anerkjennelse er læreren en viktig rollemodell. Barn som blir møtt med anerkjennelse blir også gode til å anerkjenne andre. Det motsatte av anerkjennelse i skolen er patologi, som er de negative følgene av uheldige undervisningspraksiser i skolen. 
(Fritt fra Arne N. Jordet, 2020: Anerkjennelse i skolen. En forutsetning for læring).

 

Relasjonsbygging. Elever som har en god relasjon til læreren sin, får oftere en god relasjon til medelever også. (Jordet, 2020) 

Forebyggingsverktøy:

Sosiogram
Speed dating med elever
Observasjon i friminutt der du etterprøver konkrete hypoteser
Praktisering av nulltoleranse
Bruke seg selv som eksempel
Ufarliggjøre feil (Hvem skal ut, my favorite no osv.)
Underveisvurdering fremfor sluttvurdering
Lage et felles normkart/klasseregler 
Platons dialogformer
Relasjonssirkelen (Linder, 2006)

Tiltak

Subjektivitetsprinsippet: barnets opplevelse er det som avgjør om et tiltak skal settes inn eller ikke. Barn har rett på emosjonell støtte som om de var krenket uansett. Skille mellom omsorg og veiledning, veiledning kan føles som en avvisning dersom ikke omsorg er utført først.  Kaja Asmyhr, 2023. 

Opplæringslovens kapittel 9A paragraf 4 omtaler aktivitetsplikten, altså plikt til å handle:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11

Mobbeombud Kaja Asmyhr oppsummerte aktivitetsplinkten i fem punkter:
1. Følge med
2. Gripe inn
3. Varsle
4. Undersøke
5. Sette inn egnede tiltak

Nulltoleranse= Alle overtramp, små eller store, må føre til en hendelse eller konsekvens. 

Tips fra mobbeombudet:
Tiltaksplaner bør være konkrete. 
Feks. 
«Lærer skal være tett på i friminuttet». 
Hvorfor skal lærer være tett på? Dette må inn i tiltaksplanen, dersom tiltaket skal ha en hensikt og fungere. 
«Lærer skal være tett på xx i friminuttet for å observere hvordan han/hun blir med andre elever inn i leken».
Potensielt kan læreren ødelegge for at han/hun blir med andre elever inn i leken dersom læreren fotfølger eleven og gjøre situasjonen for eleven verre. 

Triangulering som tiltak. Snakke, observere og undersøke. 

I case jobbet vi med tiltak i en klasse der man ønsket tettere relasjon mellom to paralelle klasser. Blant forslagene til tiltak som kom fram var:
Felles spising
Turer
Læreren i casen valgte å gjøre et gruppearbeid på tvers av klassene med synlig tilfeldig valgte grupper.
Elise Klavenes, faglærer, sa at tilfeldig valgte grupper er et kjempegodt verktøy dersom elevene ser trekningen og blir vant til det. Det uforutsigbare blir etterhvert forutsigbart, for dette er den måten de er vant til å ha gruppearbeid, og elevene slipper å ha høye skuldre ifht hva som forventes av dem i gruppearbeidet. En annen lærer vi intervjuet om dette mente tilfeldig valgte grupper ikke fungerer i alle klasser, man må være sikker på at det ikke blir synlig/eller indirekte stønning, blikking osv. underveis i trekkingen.
For bedre kontroll i de tilfeldig valgte gruppene kan lærer ha noen forbehold i trekningen (feks ispinner med en liten prikk).