Av Øyvind Kvello

Øyvind Kvello. (2022). Identitets- og moralutvikling. I Øyvind Kvello (Red.), Grunnbok i pedagogisk psykologi: utvikling, sosialisering, læring og motivasjon (1. utgave, s. 129–144). Fagbokforlaget.

Innledning

Identitet er selve kjernen i oss – handler om det innerste i oss mennesker.

Objektrelasjoner handler om hvordan du oppfatter andre mennesker

• Gode objektrelasjoner kjennetegnes av god selvfølelse og at man kan forholde seg til både gode pg dårlige sider ved andre mennesker
• Dårlige objektrelasjoner kjennetegnes ved splitting, hvor man oppfatter andre personer som enten gode eller onde – finnes ikke nyanser mellom disse ytterpunktene

Perspektiver på identitetsutvikling: narrativt perspektiv og forhandlingsperspektiv.

• Narrativt perspektiv mennesker skaper seg selv vel å lage fortellinger – slik vi definerer oss
• Forhandlingsperspektivet: mennesker utvikler sin identitet i samspill med andre – utspiller seg selv for så å justere identitetsuttrykket med tanke på reaksjoner fra andre

Piagets teori – kognitive ferdigheter legger føringer for hvor avansert de moralske resonnementene kan bli.

Begrepsavklaring

Identitet handler om kjernen i oss, det bestandige, det som binder en sammen som person og gir mennesket en opplevelse av å være hel.

Selvoppfatning er sin egen oppfatning om hvem man er og hvordan man vurderer seg selv som person.

Skillet mellom jeg og meg

I (jeg) = den delen av selvet som er i samspill med omgivelsene

me (meg) = slik den enkelte oppfatter selvet å være, basert på atferd og sosiale erfaringer

den generaliserte andre = generaliserte forventinger som vi vet eller tror andre har til oss – også normer

Ordene har sterk tilknytning til identitet, personlighet og selvoppfatning

Jeg blir til meg når handlingene knyttet til jeg blir bevisst.

Identitetsdanning = prosess der man inntar ulike sosiale roller med bakgrunn i hvordan handlingene dine evalueres av omgivelsene

For Maud var sosialisering og individualisering to sider av samme sak fordi selvet er grunnleggende sosialt av natur.

Eriksons teori om identitetsutvikling

Stadieteorien handler om de åtte ulike livsfasene mennesker gjennomlever. Hver fase består enten av et positivt eller negativt utfall. Utfallene på ett stadium påvirker til en viss grad utfallene på de neste stadiene.

Identitetsutvikling starter, i denne teorien, allerede fra du er født. Man setter seg hele tiden mål som man strekker seg etter, dette er det identifisering handler om.

Mennesket, og spesielt barn, er avhengig av omsorg, trygghet, samarbeid og forhandlinger. Dersom disse er på plass blir identitetsutviklingen så god som mulig.

En rolleteoretisk tilnærming til identitetsutvikling

I et rolleteoretisk perspektiv på identitet dreier det seg om rollene som er tilgjengelige og hvilke roller man ønsker å ta, kontra roller som andre ønsker eller krever.

Summen av alle disse rollene man har inntatt i løpet av livet definerer personens identitet.

Intrarollekonflikt: konflikter knyttet til samme rolle

Eks – dypt religiøs, men jobber for legalisering av aktiv dødshjelp

Interrollekonflik: konflikter mellom to eller flere roller personen har

Eks – tilstedeværende pappa samtidig som opptatt av å skape karriere og jobbe mye

Goffmans beskrivelse av livet «frontstage» og «backstage»

Frontstage handler om hvordan man lever livet «på scenen» – blir iakttatt og evaluert

• Her er man selv opptatt av hvordan andre ser på deg og man prøver å styre inntrykkene andre får

Backstage handler om hvordan man lever livet i privatlivet – kan slappe mer av

Stigmatisering = utstøting fra det sosiale fellesskapet, gjerne hva den dominerende kulturen betrakter som uønsket eller et avvik

Ulike former for annerledeshet kan lede til stigmatiserende identiteter og tanker. Disse personene kan enten velge å isolere seg eller søke mot personer som lider samme skjebne. Uansett tar man avstand dra den dominerende kulturen – evt prøver vi å endre oss for å passe inn i deres kultur.

Et narrativt perspektiv på identitet

Vi utvikler en fortelling om oss selv og vårt liv via hendelser som skjer.

Individet går fra å være en sosial aktør til å bli forfatter av egne narrativer. ‘

Identitet skapes i kontekster, og de utspilles i våre relasjoner med andre mennesker, derfor har vi også flere medforfattere til våre narrativer.

Et forhandlingsperspektiv på identitetsutvikling

Utvikling av identitet foregår gjennom forhandlinger – bygger videre på roller bak/på scenen og stigma

• Forhandlinger mellom handlinger som utrykker identiteten og andre bekreftelse/fravær av personen

Kollektivistiske kulturer opptatt av felles identitetsutvikling – «i vår kultur», «som min far»

Individualistiske samfunn – særegenhet som dyrkes «det som skiller meg fra andre er ..»

Forhandlingsperspektivet brukes for å belyse identitetsutviklingen på tvers av kulturer og miljøer

Ekstra krevende identitetsutvikling

Adopterte:

Handler om å utvikle identiteten der man inkluderer å ha to baser eller to tilhørende kulturer.

• Tokulturell

Ofte kan disse personene oppleve seg annerledes, noe som vil prege identiteten i stor grad.

Immigranter:

Opplever gjerne at de er en del av diaspora (folkegruppe som bor langt fra sine hjemland, men som holder sammen og pleier sin opprinnelseskultur). De vil hjem til landet sitt en gang og dermed prøver å bevare mest mulig av sin kultur.

Opplever gjerne press fra to sider: tilpasse seg norsk kultur og tydelige forventinger hjemmefra om å ikke bli for norsk.

• Dette gjør identitetsutviklingen komplisert

Føler ofte på utenforskap som igjen fører til psykiske helseplager.

Ofte ukjent helsestatus på grunn av språk.

Lav grad av trygghet påvirker identiteten.

Seksuelle minoriteter:

Føler på skjulte former for straff – stigmatisering, ignorering, baksnakk og avvisning.

Føler seg annerledes enn alle andre – dette gjør identitetsutviklingen fordi seksuell legning er sentralt der

• Kjenne på annerledeshet kan få folk til å spille en rolle de ikke vil ha i håp om å ikke kjenne på den

Avsluttende drøfting

Prosessen med identitetsutvikling starter tidlig, og har størst fart i ungdomsårene og tidlig voksen alder.

Starter tidlig med identifisering av andre personer og prøving i ulike roller.

Andre mennesker har stor betydning for din identitetsutvikling.

Identitetsutvikling avhenger av en rekke faktorer som: roller, verdier, holdninger, etnisitet, kultur og ståsted.