Empirisk og teoretisk bakgrunn – barn og unge i kunnskapssamfunnet

Av Arne N. Jordet

Arne N. Jordet. (2020). Empirisk og teoretisk bakgrunn. I Jordet, Anerkjennelse i skolen:

en forutsetning for læring (1. utgave, s. 15–37). Cappelen Damm akademisk.

Annerkjennelse – Bourdieu snakker om skolen som makt og kontroll, bakgrunnen for alle handlinger.

Barnet møter skolen

Når barnet starter på skolen blir de plassert i en gruppe som de skal fungere med og lære sammen med.

De skal tilegne seg nye ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livet i og utenfor skolen.

Skolen er stedet de vil tilbringe mesteparten av tiden – hovedarena for faglig og sosial læring.

Mer enn noen gang preger skole barn og unges liv da det er forventet å utdanne seg videre etter fullført grunnskole. Derfor er det veldig viktig å lykkes i skolen. De første årene er det man legger grunnlaget for videre skolegang og da også senere deltakelse i arbeid og samfunnsliv.

Skolens samfunnsoppdrag er å legge til rette for barns utvikling.

Vi ser at det er problemer i den norske skole gjennom høyt frafall i videregående skole.

Dermed klarer ikke skolen å lede alle elever gjennom grunnopplæringen.

Elevers lave engasjement som skolens kjerneproblem

Frafall har sine røtter i barneskolen.

Sammenheng med frafall og barns mestring i skolen, faglig og sosialt.

Skolen oppleves som for teoretisk og livsfjern – elevene er bare passive deltagere

Frafall på videregående starter som et «mentalt frafall» på ungdomsskolen.

Elevenes lave engasjement er skolens hovedproblem (John Hattie, 2009).

Vi må altså finne ut hvorfor elevene er så lite engasjerte, for så å gjøre noe med dette problemet.

Problemer kommer til uttrykk gjennom elever som er fysisk til stede, men psykisk fraværende.

Elevene styres ikke av indre motivasjon, men av ytre – kjeft og karakterer.

Tap av mestringsfølelse og motivasjon er grunnen til frafall.

Nær sammenheng mellom elevers engasjement og deres læring.

Elever lave engasjement har i slitt med i mange år – det et er stort problem at vi ikke klarer finne den dypereliggende årsaken til dette.

Dette må jobbes med på skolenivå, ikke lærernivå.

Mange lærere opplever seg faget i en samfunnstvang.

Dette skaper frustrasjon og stress blant lærerne – de gjør det de kan for å utvikle god undervisning.

Manglende mestring av skolen rammer barns livsløp

Lavt engasjement fører til at barn tidlig får en opplevelse av at de mister grepet om skolen og føler de ikke passer inn, havner da for utenom fellesskapet.

Elever som ikke føler på mestring får svakere motivasjon, engasjement avtar, og læringsutbyttet blir dårligere. Dermed får de også problemer med å tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger de trenger for å kunne henge med videre i skoleløpet.

Elever som dropper ut har følt på lite mestring over flere år, ikke kun årene på videregående.

Skolen har en viktig identitetsdannende funksjon da det handler om sosialt fellesskap. Barn som føler de ikke mestrer skolen opplever verdier som rammer deres selvverd og identitet.

Barn som ikke mestrer skolen, kommer dårligere ut på alle indikatorer på levekår og livskvalitet.

Engasjement handler om at elevene får utfolde seg og bruke sitt potensial.

Å mislykkes i skolen rammes barn på et grunnleggende psykologisk og eksistensielt plan.

Det må være viktigere å tenne elevers lærelyst enn å fokusere på enkeltes prestasjoner og resultater.

Hvilke verdier har man på skolen?

Vi lever i et prestasjonsorientert samfunn noe som gjør det vanskelig for elever.

Ha et skolemiljø der læring og samarbeid (mestrings- eller læringsorientering) er i fokus, ikke prestasjoner og konkurranse (Prestasjons- eller egoorientering).

Skolen legger føringer for barns fremtid, men den risikerer den også.

Tidlig innsats

Skolen må gi barn en best mulig start i livet:

Gi unge muligheten til å utfolde dine iboende ressurser.

Psykologiprofessor Arne Holtes forskning mener følgene er helsefremmende:

  1. Skolen skal styrke elevens identitet og selvrespekt
  2. Skolen skal oppleves meningsfullt
  3. Skolen skal fremme mestring
  4. Skolen skal skape tilhørighet
  5. Skolen skal gi trygghet
  6. Skolen skal legge til rette for deltagelse
  7. Skolen skal styrke fellesskapet

Dette kalles de syv psykiske helserettighetene

Human skole – en skole som legger forholdene til rette for at det enkelte barn for best mulig start på livet

En grunnleggende inkluderende skole:

Skolen har ikke lyktes i å være beskyttelsesfaktorer for elever.

Barn med særskilte krav opplever gjerne utenforskap til fellesskapet, og mangler oppfølging fra riktig personal

  • Dette svekker deres mulighet til å få realisere sitt potensiale for læring

Tilpasset opplæring er for ALLE elever.

Elever skal lære å mestre livet sitt og bli aktører som handler fritt og etisk bevisst i verden – agency

Annerkjennelse – nøkkelen til selvrealisering.

Annerkjennelse i skolen

Axel Honneths annerkjennelsesteori:

Annerkjennelse handler om menneskets mulighet for fro selvrealisering, realisere sitt potensiale

Kreves for en sunn identitetsdannelse

Annerkjennelse fremmer god helse, mens krenkelse har motsatt virkning.

Annerkjennelse har sammenheng med forhold i individets sosiale og kulturelle omgivelser.

Den enkeltes utvikling skjer i et gjensidig samspill mellom individet og dets miljø (Hegels, filosof).

Privat sfæreOffentlige sfæreSosiale sfære
KjærlighetRettigheterSosial verdsetting

Som individ er man avhengig å erfare annerkjennelse i alle tre livssfærene for å kunne utvikle et trygt selv og identitet.

Annerkjennelse bør fremgå i alle mellommenneskelige relasjoner. Etablerer en etisk standard for hva som er riktig og godt.

Begrepene patologi og krenkelse:

Patologi = uttrykk for avvik fra en ønsket standard som følge av krenkelser (følelse, smerte og lidelse)

Patologier i skolen er negative følger av undervisningspraksiser i skolen – praksiser som belaster livet

Patologi kan forklares som den menneskelige smerten individer kan oppleve når deres muligheter til å leve ut sine iboende ressurser (kunnskap, kompetanser) på en eller annen måte hindres eller nektes dem i en gitt sosial eller kulturell sammenheng.

Krenkelse = giftig stress, handlinger som gjør oss syke

Hva er det skolen og læreren gjør som krenker elevene og skaper patologier?

Honneth hevder at individer som erfarer krenkelse motiverer dem til å kjempe mot urett for å oppnå annerkjennelsen som er holdt tilbake.

Annerkjennelsens fenomenologiske grunnlag:

Skal vi lykkes i å øke elevenes engasjement i skolen må lærere ta barnets perspektiv.

Psykologisk barneperspektiv:

  • Barns subjektive opplevelse av sin virkelighet er i sentrum – hvordan opplever barnet selv læringen og det som skjer på skolen?

Det er veldig viktig å gå tilgang til barns perspektiver i skolen fordi selv om barn opplever det sammen, kan de reagere helt ulikt på det som skjer, fordi tolkningen av situasjonen er ulik på grunn av tidligere referanser og erfaringer.

  • Etablere samsvar mellom barnets og den voksnes perspektiver

Prøve å få tilgang til elevens subjektive verden (tanker, følelser og intensjoner).

Du kan ikke hjelpe barnet før du forstår barnets verden slik barnet selv opplever verden.

Grunnlag for all annerkjennelse er gjennom et subjekt – subjekt – relasjon.

Bokas mål

En pedagogisk teori om anerkjennelse:

Anerkjennelsesteorien til Honneth underbygger verdiene vi har i den norske fellesskolen – alle barn skal inkluderes i det samme læringsfellesskapet, uavhengig av den enkeltes bakgrunn og iboende ressurs/evner.

Teorien til Honneth og hans perspektiv er med på å avdekke hva ulike praksiser gjør med barn

  • Gjør det mulig å skille mellom god og dårlig pedagogisk praksis

Behovet for teori som kan fornye skolen:

Anerkjennelse bygger på verdier som nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet.

Lærere ser ut til å videreføre den praksisen de selv ble utsatt for da de gikk på skolen

  • Institusjon hvor tradisjonene sitter sterkt i veggene og det er vanskelig å foreta endring i praksis

Skolens flerdimensjonale formål

Kvalifisering, sosialisering og subjektivering:

Vi skal utvikle barn til å passe inn innenfor de rammer og behov som trengs i dagens samfunn. De utvikler kunnskap, ferdigheter og holdninger som kreves.

Samtidig er dette med på å objektivere barna med å gjøre dem til et middel for noe annet.

Dette er imot menneskerettighetserklæringen der man understreket at barn er subjekter, ikke objekter.

Tilpasning handler om å bli sosialisert på plass i samfunnet

  • Stiller få spørsmål, fungerer på premissene til samfunnet og ikke forberedt på endring

Danning frigjør individet til politisk subjekt.

En skole som utdanner for tilpasning, vil dermed ikke utdanne elever som trenger kompetansen for å møte de utfordringene vi vil stå ovenfor i fremtiden.

Summen av skolens kvalifiserende, sosialiserende og subjektiverende formål ivaretar bredden i skolens samfunnsoppdrag.

«det pedagogiske paradoks»:

Det pedagogiske paradoks = Uttrykk for grunnleggende spenningsforhold mellom barns behov for frihet på den ene siden og nødvendigheten for å bli ført inn i kulturen via de voksnes autoritet på den andre siden

  • Uløselig dilemma i all oppdragelse og opplæring

Hvordan skal elevene lære å være selvstendig, frie og etisk bevisste aktører, samtidig som de skal lære seg normer og regler som er nødvendige i et fellesskap?

Vi er avhengig av hverandre for å bli autonome – mennesker former og blir formet i samspill med andre.