Av Kariane G. Westerheim

Kariane G.Westrheim. (2020). Den flerkulturelle skolen. I Krumsvik & R. Säljö (Red.), Praktisk-pedagogisk utdanning: en antologi (2. utgave, s. 391–421). Fagbokforlaget.

Minoritetselevers rettigheter er nedfelt i lover, politiske føringer og læreplaner.

Dette har allikevel lite så si i forhold til undervisningen, kompetansen og holdningene i skolen og blant lærerne.

Når man tar ut elever fra timen for å gi de undervisning sammen med fire andre i et rom som sjeldent blir brukt minner mye om forvisning og ekskludering. Kan også være med på å begrense elevenes læringsutbytte.

Forskning viser at mange skoler i for stor grad henviser minoritetsspråklige elever til PPT når de føler seg maktesløse.

For minoritetsforeldre kan det være rart å møte på møter og slikt i skolens regi fordi de ikke er vant til det – i mange land har læreren stor autoritet og det er ikke vanlig at foreldre tas med i råd.

Norge er en enhetsskole der mangfold og forskjellighet i fellesskolen vektlegges.

Norge er et flerkulturelt samfunn, men også interkulturelt = kultur og identitet endres som følge av kommunikasjon og samhandling mellom ulike grupper.

Skolen skal kunne være i stand til å forholde seg til hele eleven, som kan bruke elevens bakgrunn, evner og forutsetninger til beste for eleven selv og samfunnet. – betrakter mangfold og forskjeller som en ressurs i skolen og samfunnet.

Et inkluderende språk

Ord om innvandring og det flerkulturelle

Hva personer betrakter som et hjemland og hva som er hjemme er en subjektiv erfaring og er derfor forskjellig fra person til person.

Grad av tilhørighet vil kunne påvirkes av de ord vi bruker.