Forelesning 24. april m/Kristoffer

Feministisk etikk

Aristoteles: Kvinner har egne dyder – lydighet, omsorg, giverglede, offervilje, å leve for andre.

Kant og Rousseau: Kvinnelig etikk og mannlig etikk er forskjellig

Mary Wollstonecraft: Kvinner har ingen særegen menneskenatur

Simone de Beauvoir: Kjønnsforskjeller er tillært – slik blir kvinner «det andre kjønn». Kvinner lærer å se seg selv som objekt, ikke subjekt.

Omsorgsetikken:

Sara Ruddicks: Kjønnene har ulike erfaringer og utgangspunkt for etisk refleksjon.

Carol Gilligan: Kjønnene har ulike etiske refleksjoner. Menn tenker i regler og rettferdighet. Kvinner tenker mellommenneskelige relasjoner og omsorg. Moral og etikk handler ikke om teorier og abstrakte ideer, men om nære relasjoner og omsorg

Kritikk: Menn kan også gi omsorg

Etikk og dyr

Ville du ha spist grisen som ville bli spist?

(skal føre over i refleksjon til menneskelige egenskaper og evt. selvmord og aktiv dødshjelp. Prøv å bytte grisen ut med et menneske)

Dyr i det antroposentriske verdenssynet:

Dyr faller utenfor etikken

Bibelen, Aristoteles og Kant: Dyr mangler evnen til fornuft, språk og moral, og har ikke sjel – de faller utenfor etikkens grenser

Peter Singer: når dyr brukes som midler som anerkjennes ikke deres egenverdi – diskriminering og rasisme mot dyr. Dersom man har mulighet til å føle smerte og glede har de rett til liv og man er moralsk forpliktet til dem.

Kritikk: Hva med mennesker som mangler smerte og glede? – psykisk utviklingshemmede, hjerneskade, Alzheimer eller spedbarn

Dypøkologien – Arne Næss:

Alt liv har verdi. Menneskeheten må tilpasse seg naturen. Kritikk til antroposentrisk verdenssyn og grunnlag for etikkteori

Etisk navigasjon – mellom fornuft og følelser

Tre grener av etikk: metaetikk (spørsmålet om vårt grunnlag for å vurdere rett og galt), normativ etikk (hva som er rett og galt) og etikk i praksis (etikk i reelle situasjoner).

Moralsk subjektivisme:

«det er galt å jukse på eksamen», ligger i utsagnet hva som er det riktige å gjøre.

Holdning og oppfordring:er til andre.

Følelser og moral:

Smith: Mennesker har medfødt evne til sympati som orienterer oss mot å leve moralsk riktig.

Hume: Følelser dikterer målet som fornuften skal realisere.

Kant: Følelser er ikke nok for å handle riktig. Kun fornuften gir en innsikt i rett og galt.

Følelsesbasert etikk – personlige preferanser – kan ikke sies å være feil. Kun moral basert på rasjonelle begrunnelser kan avviser.

Preskriptivisme – moralske utsagn er følelsesbaserte vurderinger, men som kan diskuteres rasjonelt. «jeg synes det er greit å snike på bussen». Dette utsagnet må stemme med dine andre etiske prinsipper (må være konsistent).

Vanemessige vs. reflekterende moralske handlinger

Vane/refleks: å redde noen i en krisesituasjon – eks. barn som druknet

Moralsk reflektert handling: i hverdagsdilemmaer – «jeg sa til Kaja at jeg ville bli med på hennes fest først, men jeg vil heller til Espen sin fest»

Rutiner trenger man ikke tenke over mer. Det er etikk man er tillært og har som vane.