Forelesning 31. januar m/Mattias Øhra

Erting, plaging, negative kommentarer, «blikking», knuffing, «bitching», baksnakking, ryktespredning og utfrysning

Ansvar, kjærlighet, vennskap, mot, frem snakking, inkludering, toleranse og diversitet

For lærere er det viktig for lærere å kunne om mobbing fordi det er så i lyset og vanlig. Om man overser det så blir det som om en sykepleier på sykehuset ikke gidder å vaske hendene. Mange foreldre er veldig opptatt om barnet deres blir mobbet, ofte mer enn faget.

            Dersom et barn blir mobbet føler de seg utrygge og dette er med på å påvirke i skolen – lite læring.

To systemperspektiver på mobbing:

• Individnivå – ser på barnet. Hva er galt med barnet og som får han til å jobbe (tradisjonelt syn)
• Systemnivå – ser på verden og omgivelsene rundt. Hva har skjedd med barnet slik at det mobber

Helsefarlig å bli ekskludert. Vi mennesker er laget for å være i flokk. Kjempe sårbare uten flokk.

Russetid og gaming-verden = fravær av voksne

• Da kommer det drøye kulturer og drøyere språk

Hva er mobbing?

• Gjentatte negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker med å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing
• Gjentatte krenkelser mot en person som har vanskelig for å forsvare seg. Det kan dreie seg om for eksempel erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om uteseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking

Fysisk og/eller psykisk plaging, som gjentas over tid, og hvor det er ujevnt styrkeforhold mellom utøver og offer.

• Med mobbing mener vi gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast (Elevundersøkelsen 2019)

Indirekte metoder på mobbing: rykter, stygge blikk, utfrysning, manipulasjon, utpsyking, sviktet av sine egne venninner, skam, morsom på andres bekostning, være likegyldig til andre, le, sladder, baksnakking, rykte eller intime betroelse snus til skreddersydde skjellsord.

Inklusjon- og eksklusjonsmekanisme settes i gang hele tiden.

Roller og perspektiver

Hva gjør de i klassen

10% mobber, 10% er medhjelpere, 8% er ofre

• Resten er passive vitner – mange som blir mobbet sier dette er de verste

Sosiale koder og sanksjoner ofte er usynlige for voksne og dermed vanskelig å avsløre

Vitner til mobbing

Elever som er vitne til bitching 85%

• Følger med – hjelpere – starter ikke
• Støttere – men ikke aktive
• Passive støttere – liker ikke, men støtter ikke åpent
• De som ser på – liker ikke, men reagerer ikke
• Possible defenders – liker ikke, tenker de burde reagere, gjør ikke
• Forsvare – liker ikke, prøver å hjelpe/hjelper

To paradigmer når det gjelder mobbing

• Individuelle personlighetstrekk – mobberens personlighetstrekk. Mobbeofferet preges av å være passiv
• Sosialpsykologisk, sosiologisk, økologisk og samspillsmessig perspektiv på mobbing – hva som foregår rundt mobbesituasjonen

Oppgjør med det individualistiske perspektivet på mobbing

I senere tid har det kommet økende kritikk mot samfunnet rundt mobberne, ikke individet selv. Det er mer sosiale drivkrefter og dynamikken som er involvert som er i fokus.

Mobbing ses på som en overlevelsesstrategi. Ekskludering som en forsvarsmekanisme. Gjør at mobbing blir er vi og klasseproblem, ikke individene sitt problem.

Hvorfor er det ikke konsekvenser for de som er vitner, men bare snur seg vekk? – har man ikke alle et ansvar?

Altruisme

Motsatte av egoisme.

Riktig å handle på en slik måte at det tjener en annen eller samfunnet som helhet.

Forsøk med barn som viser at man er født med empati og altruisme. Men ut ifra hvordan andre mennesker i flokken reagerer på ting påvirkes barnet. Født med altruisme, lært egoisme.

Alle mennesker har empati i seg og er en handling man kan, den må bare komme frem. Som en muskel man må trene opp.

Eksklusjonsangst

Når gruppemedlemmer opplever at deres sosiale tilhørighet blir truet, kan den sosiale eksklusjonsangsten tippe over i sosial panikk som kaller på en lindring.

Man er blitt definert og skilt fra de andre via at du ikke lenger er gjenstand for empati.

Barn er veldig sårbare. Dersom de føler ekskludering påvirkes hjernen og man går i kognitiv unntakstilstand. Da pumpes mange hormoner og synapser rundt i hjernen og kan senere føre til barn med konsentrasjonsvansker.