forelesning 30. januar m/mobbeombudet

Hva er egentlig mobbing?

Sosial friksjon/konflikt vs. mobbing

• Sosial konflikt er ekstremt viktig og bra for å utvikle seg til å fungere som mennesker – snakke om hva du har behov for og det å kunne utrykke seg
• Viktig å vite forskjellen på sosial konflikt vs. mobbing

To definisjoner av mobbing

Mobbing = negative handlinger, gjentagende over tid og utøvd i et ujevnt maktforhold.

Mobbing = handlinger fra andre som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltager i fellesskapet og ha muligheten til medvirkning

• Kritikk om 2. definisjon er at den er for vag
• Kritikk om 1. definisjon forklarer bare det alvorlige som er mobbing, ikke de «mildere»

Som lærer

Du trenger ikke bevise meningen med handlingen. Bare si «ey. En sånn kommentar er ikke grei, la det være». Da åpner du ikke for at elevene kan si at det bare var tull, og hun som er offer ikke er så sårbar og må si at det var tull. Når du konfronterer kommentaren, lir ikke offeret stil slik at hun ikke må si sin mening.

Vær bevist på hvordan du har effekt på elevene.

Jobb tett med offeret og mobber, men også klassen. Tips: vis en film og drøft i etterkant – ikke dra frem hendelser mellom elever.

Sosial persepsjon

Man tolker hendelser gjennom filteret man har med seg fra før – det samme gjelder relasjoner, mennesker og dyr. Generalisert positiv og negativ forventning handler om hvordan liknende personer har vært mot deg før.

• Barna er «arvegods»

Dette betyr at barn kan reagere forskjellig på ting – bli med eller trekke seg unna innbydelse.

Utvikling av sosiale normer

Folk trenger folk – vi er ikke laget for å være alene.

Alle trenger å høre til, men på forskjellige måter – iboende angst for å avvises fra fellesspaet (sosial eksklusjonsangst) = sosial død.

For å kunne sosialiseres med andre må man vite hva som gjelder i en gruppe – hva aksepteres og avvises?

Normer fremforhandles raskt.

Fort å tråkke utenfor disse normene dersom de allerede er etablert i gruppen.

Viktig at læreren tar plass i gruppa og er premissgiveren – han som setter linja og normene.

Nå engstelsen for å bli avvist øker, øker også den ekskluderende atferden.

Noen skjellsord har negativ effekt på flere. Eks: lesbe

Eksempel på destruktive normer:

• De som ikke har riktig stil, ikke vært i syden, ikke har hytte, osv …
• Det å slenge dritt om … er humor
• Ingen liker Lise og Lises status er smittsom
• Lars er dust, alle slenger dritt om Lars
• Hore, homse, neger – ikke alle skjellsord har den samme effekten

Man reagerer alltid på negative holdninger og kommentarer – om man ikke konfronterer så forteller reaksjonene dine at du synes det er ok.

Bakgrunn for lovverket og forutsetninger for å lykkes

• Subjektivitetsprinsippet – barnets subjektive mening er det som betyr noe, man eier sin egen følelse
• Barnets rett til å bli hørt – ikke plikt til å uttale seg, kan ikke kreve av barnet sier noe. Men det er lærerens sin plikt til å legge til rette for at barnet skal kunne uttale seg – setting, trygghet. Ulikt fra elev til elev hva som er å legge til rette for den enkelte eleven.
• Barnets beste – hva vil man oppnå med å ta opp temaet?